Om snuspriser

Nå er de på'n igjen. Jeg har faktisk blitt lei av folk fra Helse-Norge som skal rakke ned på mine vaner - vaner som de ikke har klart å bevise er helsefarlige. Dette har jeg også lagt ut om før.

I mitt tidligere blogginnlegg la jeg vekt på hvor utrolig subjektiv argumentasjonen til antisnusligaen er. Blant annet synes de det er ekkelt. I dagens utgave av Dagbladet uttaler styreleder i organisasjonen Tobakksfritt, Tore Sanner:

"Det er omtrent halvparten så dyrt å snuse i dag, som det er å røyke. Derfor må avgiftene på snus økes. Vi foreslår at avgiftene økes fra regjeringens forslag på 82 kroner per 100 gram, til 140 kroner per 100 gram. Det vil medføre at det fortsatt blir 6-7 kroner billigere å snuse enn å røyke, men det bringer det opp til et rimeligere nivå."

For det første så er jo dette kun synsing. Naturligvis vil utgiftsforholdet være avhengig av hvor mye man gjør av begge deler. Min egen subjektive kalkulasjon er at det nesten ville vært like billig for meg å røyke som å snuse. Da jeg røyket gikk det cirka 10 sigaretter om dagen - dette blir, med dagens priser, omtrent 75/2 = 37,5 kroner om dagen. Jeg bruker en halv snusboks per dag - altså 67/2 = 33,5 kroner om dagen. Altså - for meg er prisen allerede omtrent den samme. Jeg er sikker på at kalkulasjoner basert på andres vaner kunne blitt justert både opp og ned. Sanner er i beste fall ute på tynn is - i verste fall farer han bare med løgn for å fremme sin sak.

Legg også merke til Sanners påstander om at man må få snusprisene opp til et "rimelig nivå". Til et rimelig nivå? Hva i granskauen innebærer det? Dette er et produkt som man ikke har påvist helseskade ved. Bare fordi Sanners leir tydeligvis synes snus er ekkelt så betyr ikke det at det er rimelig å skru opp prisen på produktet. Med det argumentet så kunne jeg argumentert for å skru opp makrell i tomat-prisen med 100%. Denne uken er det tilbud på Rimi - 6,90 pr hektogram smågodt. Det er med andre ord mer enn ti ganger så billig som snus. Er det "rimelig"? Det er et betimelig spørsmål nå som vi her i landet har begynt med fettsuging for barn.

Om man skal skru opp prisen, øke aldersgrenser samt skjule produkter uten at man har vitenskapelig dekning for dette så er man virkelig inne på et villspor. På bakgrunn av Sanners mangel av gode argumenter så tror jeg at han gikk ut i media i dag på grunn av at han for en god følelse inni seg av å henge ut grupper som ikke er like sunne og gjør like "gode valg" som han selv. Jeg tror han liker følelsen av å bedømme andre. Jeg har naturligvis ikke noe vitenskapelig dekning for å si dette, men pytt pytt.

PS: Sanner, jeg tror ikke Regjeringen trenger deg for å vedta høyere beskatning på snus. De skjønner allerede at dette er en melkeku for avgifter (les: skatt). Så ikke frykt - snusprisen kommer til å gå opp - igjen og igjen.

Noen tanker om kjærlighet fra gutt (5)

Bastiat - The Candlemakers' Petition

Dette er en klassiker som alle burde lese (eller høre). Den er kanskje litt lang, men så er det heller ikke tvang.

På Youtube: Bastiat - The Candlemakers' Petition

I leseformat.

Skattelister og skoleresultater

Jeg fant et litt artig argument i E24 knyttet til debatten rundt offentlige skattelister. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om denne debatten, men i artikkelen jeg linket til trekkes paraleller til debatten rundt skoleresultater (m.m).

"Det pussige er at hvis du ønsker å vite om andre deler av felleskapet - kvaliteten av den skolen dine barn går på, for eksempel, hvordan jordbruksstøtte fordeler seg eller hvor mange søknader ditt lokale NAV-kontor har i innkurven - er det plutselig ikke måte på hvor viktig det er å unngå snoking og stigmatisering."

Det artikkelen ikke nevner, og noe jeg ikke hadde tenkt på, er at offetliggjøring av skattelister er støttet av de samme partiene som sluttet med å publisere læringsresultater på skolenivå (nå er det kun på kommunenivå). Og de som er i mot det førstnevnte er de to partiene som er mest åpen for det sistnevnte.

Men er det ikke forskjell på litt ubehag for voksne og stigmatisering av skoleelever? Selvfølgelig er det det, men en eventuell offentliggjøring av resultater på nasjonale prøver går på skolenivå og ikke på individnivå. En annen forskjell er at skoleresultater er noe vi betaler for via beskatning og derfor har bedre grunner til å påberope oss retten til innsyn i. Hva er egentlig argumentet for å publisere skattelister?

PS: Søk på Chuck Norris i skattelistene.

Senterpartiet i "jordbruksliberalisering er djevelen selv"-sjokkuttalelse

Viktig innlegg om hvorfor vår landbruksminister tar feil når han sier at liberalisering av matvarehandelen er skyld i matmangel i fattige land.

Kamerat Statsråd

«Revolusjonen er det nødvendige steget over fra den pengestyrte kapitalismen til den folkestyrte sosialismen.»

Med kameratslig hilsen,

Audun Lysbakken 25 år gammel raddis (nå 32 år gammel Barne- likestillings- OG Inkluderingsminister)

Oppdatering: Røe Isaksen har skrevet om Lysbakkens fortid(?).

Som det bør være?

Regjeringen har nå en 50/50 fordeling av menn og kvinner. Som det bør være hevder enkelte (altså de i media som for fire år siden høylytt klagde på at regjeringen hadde flere menn enn kvinner). Jeg synes også at dette er trivelig og forsåvidt et godt tegn på at Norge er et likestilt land. Men det er et langt skritt fra dette til å postulere at det er sånn det "bør være". Om det er slik at Regjeringen skal stå i forhold til befolkningen så åpner det seg nye formeninger om hvordan ting "bør være". Og mange er nok enige i disse. For eksempel bør Norges regjering ha en minister med innvandrerbakgrunn ettersom disse nok representerer mer enn 5% av befolkningen (det er 20 ministre).

Jeg er veldig glad for at Norge er et land som det går ann å komme seg opp og frem i. Jeg er også sjeleglad for at politikken er åpen for alle. Men å ha bastante meninger om hvor mange det bør være av forskjellig kjønn, legning og etnisitet i Regjeringen synes jeg er tullete. I det hele tatt å sette likhetstegn mellom 50% kvinner i Regjering og det at norske kvinner er likt representert som norske menn er rart. Symbolikken er hyggelig og forsåvidt fin, men det er ikke nødvendigvis slik det "bør være". I så fall kan vi like godt droppe valget i 2013 og fordele mandater etter befolkningens struktur. Jeg tør ikke tenke på hvor mange sofavelgere som hadde endt opp som representanter i Stortinget. Men det er vel slik det bør være - de er jo en stor gruppe som aldri har vært representert av noen på Løvebakken.

Uansett, nå bør jeg legge meg.

God natt og ha en flott onsdag!

Oppdatering: Helt tydelig at Clemet leser bloggen min! Eller ikke...

IT is Wicked

IT is wicked!

Hilsen DG Information Society (altså Kommisjonen).

"Check this out girl, ICT is wicked girl, I am a robot from the future sent to make your life better, girl."

*cringe*

Staten - nå enda større!

Afteposten melder om at antall statlige stillinger har økt betraktelig i forrige regjeringsperiode til tross for nedskjæringer i Jernbaneverket og Forsvaret.

Aftenposten melder at:

"Paradoksalt nok er de færreste statlige etatene fornøyd med bemanningssituasjonen, enten det gjelder politi, Nav, barnevern eller utdanning."

Om man leser litt politisk økonomi, evt. ser på aktører som nyttemaksimerende vesen, så er ikke dette så veldig paradoksalt. Et lite tankeeksperiment - har du noensinne hørt om en general i en krig som ønsker seg færre tropper?

Clemet om LOs makt

Dette er riktignok deprimerende lesing, men veldig viktig. Hvorfor er det ingen politikere som vil snakke om en økning på 30 milliarder i økte trygdeutgifter neste år? Clemet skriver:

"I dag finnes det nemlig ingen - jeg gjentar ingen - partier på Stortinget som mener at det er fornuftig å foreta kutt i sykelønnsordningen. Mitt tips er at det nok finnes en del stortingsrepresentanter (og regjeringsmedlemmer) som mener det, men de holder altså munn.

Poenget er nemlig at LO i denne saken står over både Regjeringen og Stortinget. LO har så mye makt og har vist at den kan brukes så rått at ingen politikere tør å si det stadig flere forstår: Sykelønnsordningen kan ikke fortsette å være like generøs. Det må foretas en innstramning."

http://clemet.blogg.no/1255678100_lo_som_overdommer.html

Det er nok flere enn LO som må ta litt av støyten her. Partiene som ikke er direkte avhengig av LOs støtte har også et ansvar for å snakke ut om viktige problemstillinger. Jeg la merke til dette i valgkampen også - INGEN POLITIKERE (som jeg kan huske) snakket om de økende trygdeutgiftene. Det de snakket om var hvorvidt man ville ta fra eller bevare "felleskassen". Ingen problematiserte at denne "felleskassen" etter all sannsynlighet kommer til å måtte økes dramatisk de neste årene.

Om "sponatneous order"

Dette er hentet fra James Buchanan som skrev dette et par måneder før jeg ble født:

"Individuals do not act so as to maximize utilities described in independently existing functions. They confront genuine choices, and the sequence of decisions taken may be conceptualized, ex post (after the choices), in terms of "as if" functions that are maximized. But these "as if" functions are, themselves, generated in the choosing process, not separately from such process. If viewed in this perspective, there is no means by which even the most idealized omniscient designer could duplicate the results of voluntary interchange. The potential participants do not know until they enter the process what their own choices will be. From this it follows that it is logically impossible for an omniscient designer to know, unless, of course, we are to preclude individual freedom of will."

Dette er ikke bare bare å forstå seg på, men det er jo lov å prøve. "Markedet" med stor M oppstår og fungerer på et dynamisk sett. Det er totalt umulig å konstruere et marked basert på et sett antatte behov. Vi liker å rasjonalisere alt når vi ser tilbake, men behovet oppstår spontant - eller i prosessen. Dermed blir det feil å snakke om at "Markedet" fungerer som om et allvitende vesen hadde lagd det. Informasjonen er nemlig spontan og fundamentalt utilgjengelig. Fasinerende stoff synes jeg. Mer Hayek må leses.

Podcast om Law and Legislation anbefales!

Jeg trodde ingen snakket om elefanten i rommet?

http://www.dagsavisen.no/meninger/article432606.ece

Tydeligvis er det noen som gjør det, men jeg savner at noen på venstresiden som tross alt har "bygget velferdsstaten" (store anførselstegn her) tar opp problematikken. Undergraver ikke 450,000 uføre til en viss grad velferdsstaten?

Toms blogg - nå også med korte tanker og spørsmål

Er det typisk norsk å være litt unnskyldende når man trekker "Statens" intensjoner i tvil? Er det rent mentalt enklere å være for en stor snarere enn en begrenset stat? Er det slik, som jeg føler, at folk på venstresiden har lettere for å bli sinte (i form av beskyldninger om mangel på empati) i møte med motparten enn omvendt?

Lønner seg/Lønner seg ikke

Som assistent her på BI så er jeg så heldig at jeg får jobbe litt med skolepolitikk. I den forbindelse så følger jeg litt mer med i denne sektoren enn det jeg vanligvis ville gjort. For ca én måned siden leste jeg en artikkel i VG(?!) der en forsker gikk ut og advarte mot politikeres ofte selektive bruk av skoleforskning i sin skolepolitiske argumentasjon. Det ble særlig pekt på at det nå snarere er rådgivere som er de aktørene politikerne vender seg til for info. Rådgiverne har altså tatt over rollen til forskerne. Dette er problematisk av mange grunner, men særlig relevant er det ettersom de ofte kan feiltolke evt. vri på forskningsresultater. Ofte blir dermed dataen politikere får både selektiv og unyansert.

Jeg kom til å tenke på dette i det jeg jobbet med den nye rapporten fra OECD som heter "Education at a glance 2009". Det er ikke bare jeg som har fått øye på denne rapporten. OECD er en viktig aktør i norsk skolepolitikk. For tre uker siden gikk Kunnskapsdepartementet (KD) ut og skrøt av rapportens bevis på at "utdanning lønner seg" i Norge.

Statsråd i KD, Tora Aaasland, uttalte:

- Resultatene fra Education at a Glance 2009 viser at utdanning ikke bare er viktig for økonomi og arbeidsliv, men også gir positive effekter på helse og politisk interesse, sier statsråd for forskning og høyere utdanning

Herr Solhjell som vi alle kjenner stemte i:

- Tallene fra ”Education at a Glance 2009” viser at utdanning ut over grunnskolen gir stor gevinst både for den enkelte og for fellesskapet. Det viser hvor viktig det er å sørge for at flere fullfører videregående opplæring. Dette vil være et hovedmål framover.

Dette er jo godt nytt, men jeg håper ikke Solhjell trenger OECD for å forstå at det lønner seg å fullføre videregående opplæring (noe veldig mange ikke gjør i Norge). Også Tora Aasland tegner et bilde av utdanning er meget viktig både for individet og resten av samfunnet.

Men hold ann. Er dette virkelig hele historien? Uken etter KD så kom Norsk Lektorlag med sin kommentar på rapporten. Hovedbudskapet er som følger:

OECDS rapport ”Education at a glance” viser at høyere utdanning gir lite ekstra i lommeboka, men er positivt for helsa og for politisk interesse.

Høyere utdanning er altså komparativt sett lite lønnsomt i Norge. Norsk Lektorlag fortsetter med å vise til at dette med avkastningen på høyere utdanning også er noe KDs rapport om OECD-rapporten tok opp.

Hvorfor nevnte ikke Solhjell og Aasland noe om dette på KDs hjemmesider? Tja, hvorfor slå seg på kassen med at høyere utdanning lønner seg lite all den tid man kan slå seg på kassen for at fullført videregående opplæring lønner seg? Og hvorfor kommentere at tallene for nordmenn som tar høyere utdanning har stagnert og ligger under OECD-gjennomsnittet? Hvorfor er dette informasjon man bare finner om går inn på rapporten det er snakk om og ikke om man kun leser KDs notis om saken?

Dette er et godt eksempel på hvordan politikere vrir på resultater fra forskningsrapporter om utdanning.

Forvirrede Navarsete

Dette er idag å lese på E24:

– Et veto fra regjeringen mot EUs postdirektiv kan være aktuelt. Men før det må vi skaffe oss oversikt over direktivets konsekvenser, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp).

Dette var å lese for et halvt år siden i Nationen med overskriften "Vil ikke legge ned veto mot EUs postdirektiv":

Sp-leder Liv Signe Navarsete avviser at det er aktuelt å legge ned veto mot EUs postdirektiv[...]Hun begrunner avvisningen av et veto mot postdirektivet med at Posten er en del av det nordiske postmarkedet.

– Skulle vi si nei til postdirektivet, må Posten i så fall trekke seg ut av dette markedet. Det vil være svært problematisk, sier Navarsete.

Så hun var ikke for veto i desember ettersom konsekvensene ville bli alt for store. Men i juni 2009 rasler hun med sablene selv om hun er usikker på konsekvensene av dette direktivet????

Det må være pinlig å være politiker til tider. Det ligger en sykemelding i luften...

Ting jeg burde blitt bedre på

dette er bare en spontant og ikke-utfyllende liste:

Legge meg tidligere, spise sunnere, trene mer zzzzzzzzzzzzzzzzzzzz....

INVOLVERE MEG SELV MER I TING SOM BETYR MYE. Det som står med store bokstaver gjorde at jeg ble vegetarianer for fire og ett halvt år siden. En av de tingene jeg har litt dårlig samvittighet for nå er dette med datalagring, overvåkning osv osv. Jeg følger bloggen til Henrik Alexandersson og han følger tett med på lovgivning knyttet til overvåkning av oss vanlige stakkarer. Denne mannen har vært så hyggelig at han har laget en "for dummies"-liste for oss...dummies:

Teledatalagring för Dummies
För den som inte hunnit med detaljerna om alla integritetskränkande förslag som nu väller över oss:

Teledatalagringen handlar om att man skall spara data om alla svenskars alla telefonsamtal, SMS, MMS, e-postmeddelanden och internetuppkopplingar. För mobiltelefoni gäller också att data om telefonens position vid samtals början och slut skall lagras. (Det är alltså uppgifter om vem som kontaktat vem, när, var och hur som skall sparas – inte kommunikationens innehåll.)

Dessa uppgifter skall sedan kunna begäras ut av polisen och underrättelseorgan vid utredning om misstänkt brottslighet.

Vad som förtjänar att understrykas är att alla våra samtal och elektroniska meddelanden alltså kommer att registreras och hållas tillgängliga för staten. Alla! Registreringen har inget att göra med om man är misstänkt för brott. Allt – även de mest triviala kontakter – kommer att registreras i "förebyggande syfte". Även för den som tycker sig ha helt rent mjöl i sin påse.

Alla medborgare behandlas alltså som potentiella brottslingar.

Vi vet också att övervakning nästan alltid brabbas av ändamålsglidning. Det vill säga att när en form av övervakning väl har startats upp, då får snabbt allt fler myndigheter tillgång till informationen, för allt fler ändamål. Vilket är precis vad som har hänt i en del andra länder som har teledatalagring.

Genom att man ger staten ett verktyg för att övervaka nästan all vår kommunikation, så öppnas också dörren för framtida åsiktsregistrering och förtryck av grupper som är "annorlunda". Inte i dag. Kanske inte i morgon. Men den dag politikerna bestämmer sig för att de vill. Allt som krävs är då ett klubbslag i riksdagen...

Jeg tror det var FRA og IPRED disse tingene heter/skal hete. Dette føler jeg nesten at jeg MÅ sette meg litt inn i.

Tanker om mennesker og tid

De siste to ukene har jeg hørt på en forelesningsrekke om Europas diplomatiske historie. Jeg har lært veldig mye og blitt påminnet om hvor fascinert jeg er av historie. Tanken på fortiden har samme effekt på meg som tanken på universet. Disse tankene får meg fort til å føle meg liten - som en ubetydelig liten fallende regndråpe som er en del av et hav av regn som har falt i flere tusen år. Det setter også perspektiv på ting og tang. Jeg glir fort over i tanker om for eksempel hva slags problemer folk tenkte på for hundrevis av år siden. Jeg tenker på deres drømmer - deres redsler. Jeg tenker på deres håp og på deres frustrasjoner. Vanligvis behandler hjernen min den masse av mennesker som har levd fra mennesket ble til som kun tall - en gjeng av folk med skitne klær uten et veldig sofistikert syn på livet. Men når jeg virkelig tenker på historie så våkner alle disse til liv. Akkurat som solsystem og stjerner våkner til liv når jeg stopper opp og virkelig tenker på universet. Det er veldig veldig lett å bli svimmel av alle disse tankene.

Fortidens menneskers syn på seg selv er noe jeg har tenkt mye på i det siste. Jeg tror mange idag føler at vi har kommet oss mye lenger i utviklingen og er mer siviliserte enn tidligere generasjoner. Vi ler ofte av deres sære tradisjoner og primitive teknologi osv. Mon tro om ikke mange generasjoner før oss har sittet og tenkt akkurat likedan om generasjoner før dem igjen. Tenk, om 100 år sitter nok mennesker og ler av hvordan vi i det 21. århundre gjorde ting. Dette får meg til å tenke på hva som gjør at mennesker og samfunn utvikler seg. Mennesket er såvidt jeg vet ikke høyere utviklet mentalt idag enn for 2000 år siden - så hvorfor er verden så totalt annerledes idag enn før?

Til tross for all elendighet vi har påført oss selv siden vi fant ut at apetilværelsen ikke lenger var tilfredstillende så har jeg en dyp respekt og beundring for hva som driver mennesket. Det er minst to egenskaper ved mennesket som virkelig fascinerer meg.

Det ene er oppofrelse - menneskets vilje til å ofre umiddelbare gleder for fremtidig belønning. En av tankene mine går ut til alle de mennesker fra enkle kår som har jobbet hardt for at deres sønner og døtre skulle få muligheter deres foreldre aldri fikk. Time etter time med slit fra morgen til kveld. Andre tanker går ut til selvdisiplinen og viljen til å bygge verdier på verdier. Med andre ord tenker jeg på kapitalismen - et prinsipp som er så fundamentalt for at velstand kan øke.

Den andre egenskapen ved mennesker er evnen til å tenke det utenkelige. Alle de tusenere av drømmere med visjoner om å oppnå det alle sa de aldri kunne oppnå. Mange store tenkere har nettopp vært de som har stått imot samtidens dogmer og etablerte sannheter. Mange av disse har lidd for sin tro på å skape noe nytt og å utfordre verden.

Grunnen til at vi kan se tilbake på fortiden og fundere over hvor primitivt ting var er samme grunn til at man kommer til å gjøre likedan i fremtiden. Mennesket har en iboende kraft som er full av håp og lyst til å skape. Dette driver utviklingen fremover og gjør de mest umulige ting mulige. Et tankekors er at de største farene for denne iboende kraft er konformitet og undergravelse av individet. Menneskets utvikling har virkelig skutt fart de siste 300 år - rett etter liberalismen ble en slagkraftig ideologi. Rett etter Opplysningstiden var med på å frigjøre individer til å sette sin lit til rasjonell tanke fremfor overtro og dogmatisk tenkning.

Det er mye elendighet og tragedie i dagens verden. Likevel er jeg positiv til fremtiden. De siste tiårene har vi opplevd en historisk velstandsøkning på verdensbasis - det har aldri vært færre kriger - og aldri før har så få vært ekstremt fattige. Likevel, vissheten om at dette ikke er nok og troen på at vi har en plikt for å gjøre verden til et bedre sted er noe jeg tror kommer til å drive mennesketen videre i sin utvikling. Forbedringene skjer ikke primært gjennom statlig aktivisme eller politisk dirigering, men gjennom enkeltmenneskers frie valg og avgjørelser. Utvikling skjer når vi lar drømmere drømme og skapere skape. Jeg både tror og håper generasjoner etter oss vil tenke at mennesker i 2009 hadde kommet ganske kort i deres utvikling. Samtidig håper jeg at de vil være i stand til å identifisere de egenskaper ved oss som la til rette for at de er der de er en gang om mange mange år.

Ehem...

Eirik Wekre, an economist who writes thrillers in his spare time, describes Norwegians’ feelings about debt this way: “We cannot spend this money now; it would be stealing from future generations.”

Pøser inn 9,5 milliarder mer!

NTB Sensurservice

Jeg ble litt overrasket da jeg leste NTBs versjon i DN av New York Times artikkelen jeg har kommentert nedenfor.

Hvor ble det av den dystre nordmannen - og hvor ble det for eksempel av den narkomane Herr Brumm?

Ja vi elsker dette landet!

New York Times har startet 17.mai feiringen et par dager for tidlig med sin artikkel om vidunderlige Norge.

Jeg synes overskriften "Thriving Norway Provides an Economics Lesson" er fin, men selve artikkelen burde kanskje startet og sluttet med disse to paragrafene:

Norway is a relatively small country with a largely homogeneous population of 4.6 million and the advantages of being a major oil exporter. It counted $68 billion in oil revenue last year as prices soared to record levels. Even though prices have sharply declined, the government is not particularly worried. That is because Norway avoided the usual trap that plagues many energy-rich countries.

Instead of spending its riches lavishly, it passed legislation ensuring that oil revenue went straight into its sovereign wealth fund, state money that is used to make investments around the world. Now its sovereign wealth fund is close to being the largest in the world, despite losing 23 percent last year because of investments that declined.

Norge har en lekse å lære land som har oljeforekomster - spesielt utviklingsland som nettopp har startet sine oljeeventyr. Jeg mener å huske at President Lula var begeistret for Norges håndtering av oljen, og at han ønsket å høste erfaringer fra dette i forbindelse med Brasils håndtering av oljeforekomster. Dette er flott - og jeg synes Norge skal være stolte over måten vi har håndtert oljen vår. Vi kan hjelpe andre land gjennom å fortelle vår historie.

Artikkelen sluttet ikke der.

Interessant nok blir Kristin Halvorsen presentert nærmest som et finansgeni. Dette er passe søkt for en finansminister som er ansvarlig for at Oljefondet "har tapt all avkastning siden 1998". Oljefondet, som det har vært stoisk ro rundt i mange år, har nå blitt snakkis blant vanlige nordmenn som er redde for pensjonen sin. Kristin Halvorsen, med en tung utdanning fra mellomfag i sosialpedagogikk og grunnfag i kriminologi, er kanskje satt i et overdrevet godt lys med andre ord?

Nå til nasjonalromantikken. Nei, vi skal ikke tilbake til Kristiania og 1800-tallet, men til fire økonomer. Akkurat som i Grand Prix/Eurovision så gir den svenske økonomen Anders Åslund nordmenn tommelen opp:

“The U.S. and the U.K. have no sense of guilt,” said Anders Aslund, an expert on Scandinavia at the Peterson Institute for International Economics in Washington. “But in Norway, there is instead a sense of virtue. If you are given a lot, you have a responsibility.”

Om han er "expert on Scandinavia" så burde han ha hørt om 1/4 av Norges foretrukne parti - FrP. Og hva med oljeborring i nord? Hvor blir det av vår fantastiske pliktfølelse med tanke på fisken? Åslund må ikke bare roe ned sin generalisering av 360 millioner mennesker i Usa og Storbritannia, han må også roe ned sitt snakk om nordmenns moralske overlegenhet.

Så var det Norges tur:

Eirik Wekre, an economist who writes thrillers in his spare time, describes Norwegians’ feelings about debt this way: “We cannot spend this money now; it would be stealing from future generations.”

Og jeg trekker igjen inn det faktum at rundt 25% av Norges myndige personer foretrekker FrP som parti.

Etter den svenske (norsk)nasjonalromantiske Åslund, og hele Norges hobbyforfaatter Eirik Wekre entrer noen mer dystre nordmenn.

“This is an oil-for-leisure program,” said Knut Anton Mork, an economist at Handelsbanken in Oslo. A recent study, he pointed out, found that Norwegians work the fewest hours of the citizens of any industrial democracy.

“We have become complacent,” Mr. Mork added. “More and more vacation houses are being built. We have more holidays than most countries and extremely generous benefits and sick leave policies. Some day the dream will end.”

Jeg vil gjerne tilføye at én av ti nordmenn i 2006 var uføretrygdede, at norske elever scorer dårlig på internasjonale kunnskapstester og at Norge investerer mindre enn OECD-gjennomsnittet på forskning og utvikling.

Artikkelen avsluttes med to solskinnshistorier:

Den første er om Kristin Halvorsen:

To Ms. Halvorsen, the finance minister, even the underside of the Norwegian dream looks pretty good compared to the economic nightmares elsewhere.

“As a socialist, I have always said that the market can’t regulate itself,” she said. “But even I was surprised how strong the failure was.”

Det er ikke overraskende at Finansministeren ble overrasket. Man kan ikke forvente at folk med et grunnfag her og et mellomfag der kan forutse omfanget av økonomiske kriser. Det finnes mange ikke-sosialister som mener at vi snarere skal skylde på den synlige enn den usynlige hånd for den rådende økonomiske krise. En av disse er Johan Nordberg, men nå fikk Finansministeren meg til å spore av.

Den andre solskinnshistorien handler om Norges omsorg for de svakeste i samfunnet:

Just around the corner from Norway’s central bank, for instance, Paul Bruum takes a needle full of amphetamines and jabs it into his muscular arm[...]He says that the $1,500 he gets from the government each month is enough to keep him well-fed and supplied with drugs.

Mr. Bruum, 32, says he has never had a job, and he admits he is in no position to find one. “I don’t blame anyone,” he said. “The Norwegian government has provided for me the best they can.”

Bruum kan ikke klage - regjering etter regjering har vært ansvarlig for at Herr Bruum kan kose seg i hele Europas heroinhovedstad!

Grunnet eksamen den attende mai får jeg dessverre ikke feiret vår nasjonaldag på tradisjonelt vis. Da er det godt at NY Times lar meg ta del i hyllesten til Norge på internett. Likevel, akkurat som 17.mai-feiringen til tider kan trigge litt ekle diskusjoner i Norge som for eksempel hvorvidt man skal ha lov til å flagge pakistanske eller samiske flagg på nasjonaldagen, så pirker også NY Times artikkelen frem svakheter ved Norge.

Likhetsbarnehagen

Dette er et herlig klipp. Likhetsbarnehagen(skolen) ala Simpsons (inspirert av "The Fountainhead"). Originalscenen kan også finnes på youtube. Kanskje jeg burde lese boken snart?

Norge i forhandlinger

Norge (EØS) er i forhandlinger med EU med tanke på videreføringen av de såkalte "Financial Mechanisms". Disse har et tidsperspektiv på fem år. Forrige forhandling oppsto altså i forbindelse med Østutvidelsen (i tillegg til en egen forhandlingsrunde i forbindelse med EU-medlemsskap for Bulgaria og Romania). Opprinnelig var norsk økonomisk støtte til EU-land noe vi gjorde av fri vilje og ut av solidaritet med Sør-Europa. Først og fremst var Spania, Portugal og Hellas mottakerene av disse ganske moderate summene. Ved inngangen til Østutvidelsen og de påfølgende EØS-EU forhandlingene betalte Norge 200 millioner i året til EU. Regningen for Finansieringsmekanismene 2004-2009 lød på 2 milliarder i året for Norges del. Regningen ble et par hundre millioner større i forbindelse med Bulgaria og Romanias innlemmelse i EU. Akkurat hvor mye vi sitter igjen med i rene kroner og øre vet bare Heming Olaussen, men det begynner å bli en pen sum.

De nåværende forhandlingene skulle ha vært i land 30.april. Disse er fortsatt pågående. Gahr Støre har til og med advart EU om å presentere "uanstendige og ublu" pengekrav. EU har presentert krav om en økning på 50%, noe som vil tilsi, om Norge aksepterer, at Norges regning vil ende på rundt 4 milliarder i året. EU har enda ikke raslet med sablene i forbindelse med at man ikke enda har kommet i land, men det vil overraske meg veldig om sluttresultatet blir noe annet enn 25% økning eller mer.

Å kvanitfisere en EØS-regning utover rene overføringer er helt umulig. Derfor er det vanskelig å diskutere hvorvidt regningen er for stor eller for liten. En fascinerende ting i utgangspunktet er hvordan denne frivillige ordningen ble en "kontigent". Et annet interessant aspekt er den kraftige økningen av kontigenten siden 2002. Norge økte altså sine overføringer med 1000%(!) ved siste forhandlingsrunde. Med tanke på maktforskjellen mellom Norge og EU så er det lite overraskende at EU vil komme best ut av disse forhandlingene gang på gang. Det er heller ingen EU-land som har noen insentiver til å fire på kravene - spesielt ikke mottakerne selv.

William Habeeb har skrevet en bok om forhandlinger mellom små og store land. Han argumenterer for at en av de viktigste ressursene et lite land kan ha i møter med store land i forhandlinger er faste og klare interesser. Dette er grunnen til at for eksempel Island klarte å vinne torskekrigene mot Storbritannia, og forsåvidt at Island ved siste forhandling ikke var villige til å betale en krone mer til EU. I et land som Norge der EU er "the elephant in the room" - så er det lite håp for en klar og konsis strategi i møtene med EU.

Norge kommer til å øke sitt bidrag til EU denne runden. Og om vi ikke er med i EU i 2014 så kommer vi til å øke våre bidrag igjen. Osv osv. Jeg synes ikke dette er et stort problem - det er mange flotte muligheter for Norge med tanke på samarbeidet vårt med Sentral og Øst-Europa. Likevel, disse forhandlingene, og medias nesten totalt fraværende interesse for de, er klare symptomer på de selvpålagte demokratiske underskudd Norge lider av i sitt forhold til Europa.

Peak Oil er dessverre ingen realitet

Er det slik at verden står overfor stupet med tanke på oljeproduksjon? Mange mener dette og baserer meningen på teorien om "peak-oil". Det er noe veldig menneskelig ved å uroe seg over at noe etterhvert vil ta slutt. Likevel, de siste 15 årene har ikke vist tegn til nedgang i oljeproduksjonen. Med unntak av OECD og EU så har oljeproduksjonen økt fra 1995 til idag. Det samme er tilfelle for påviste oljereserver. Altså, oljeproduksjonen stiger, og det samme gjør oljereservene. Mange land kan også ha store oljeforekomster uten enda å ha satt igang borring og produksjon. Et land som Brasil mener for eksempel å ha funnet store oljeforekomster utenfor sin kyst.

I en av forelesningsrekkene i et strategifag på BI hadde vi nylig besøk av Harald Norvik (tidl. direktør Statoil) og Johan Vold (tidl. direktør Shell). De presenterte en oppfatning om at det ikke skal stå på oljeforekomster - de er det nok av. Det er snarere den politiske og økonomiske bærekraften ved å fortsatt øke oljeproduksjon og forbruk som kommer til å sette kjepper i hjulene på oljens fremtid.

Jeg skulle personlig ønske at teorien om peak oil var sann. Som Nordvik og Vold tror jeg at det er nok av olje. Vi kan nok holde på å forbruke olje til den dagen Nederland slutter å eksistere før vi går tom. Et av de sterkeste bevisene burde være oljeprisene de siste månedene. Om det hadde vært en nærtstående krise så ville oljeprisene vært høyere - og pulsen på politiske aktører og meningmann likeså. Under slike forhold kan den menneskelig evne til innovasjon blomstre og utrette de mest utrolige ting. Uten at jeg vet hva utfallet av det kommende møtet i København kommer til å føre med seg så tror jeg at peak oil kunne hjulpet mye. Jeg er nemlig ikke overbevist om at den politiske viljen er til stede. Nylig kunne man for eksempel observere at en Regjering med SV var på glid med tanke på oljeborring i nord. Om det er slik at Norge er den flinkeste eleven i klimaklassen så er dette dårlig nytt. Heldigvis er ikke Norge klimaklassens lys - det er fortsatt håp.

"Magisteruppsats"

På slutten av mitt år ved Universitetet i Lund i Sverige så klarte jeg å bli ferdig med å skrive en liten magisteruppsats. Den har det fengende navnet "Soft power, Rhetorical action and Hard cash". Teksten handler i utgangspunktet om Norges forhandlinger med EU i forbindelse med Øst-utvidelsen av EU og EØS. Det var veldig spennende å jobbe med temaet, og det skled kanskje litt ut og ble en litt mer generell beskrivelse av norsk utenrikspolitikk. Om noen ønsker å lese den så er den tilgjengelig her:

http://theses.lub.lu.se/archive/2008/05/26/1211791586-30004-138/MASTER_THESIS_LUND_2008.pdf

Fremmedfrykt?

Igår satt jeg på t-banen på vei fra Nydalen til Nationaltheateret. På Majorstuen stasjon kom det inn en fyr som lignet på en 20 år yngre Mullah Krekar. Denne mannen hadde på seg en stor sekk på ryggen, og en middels stor bag i hendene. Denne fyren sto og snakket til seg selv, muligvis noen små bønner eller noe sånt. Jeg var cirka 2 meter unna. Jeg klarte ikke å la være å legge merke til denne karen. Jeg ble litt redd uansett hvor mye jeg forsøkte å rasjonalisere det, og uansett hvor mange reality checks jeg prøvde å implementere. Sånn har jeg aldri hatt det før.

Jeg har snakket med kompiser som har opplevd lignende situasjoner, og jeg har selv opplevd redde folk på t-banen. Kun dager etter London-bombene ble t-banen jeg satt på evakuert ved Tøyen Stasjon. Jeg var helt rolig, men jeg merket uroen blant enkelte. Det er merkelig at dette skulle slå inn akkurat nå.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal legge i gårsdagens opplevelse. Jeg er definitivt ikke en rasist eller en hysterisk person. På en annen side så har jeg mye innebygget skepsis til mennesker som er hellig overbevist over hva det nå enn skulle være. Forskjellen er at jeg er mentalt i stand til å holde ut en blodrød rødstrømpe eller en forvirret og (politisk) brun person. Jeg kan til og med forholde meg til folk med varianter av kristen tro som innebærer en overbevisning om at Flintstones kunne vært en historisk skildring. Det er noe "annerledes" med ekstremistiske muslimer. Jeg klarer ikke på samme måte å sette meg inn i deres tankesett osv. Jeg vet ikke hva jeg for eksempel skulle ende opp med å argumentere i en diskusjon med en som tror på Jihad. Hvorfor?

The usual suspect er naturligvis media. Har det seg slik at til og med Tom blir påvirket av alle negative syn på islam som ligger og ulmer på tven til tider? Ikke vet jeg, men media har nok en del påvirkning på meg som alle andre. Muligens er den en annen side av samme mynt, men jeg kan nesten ikke kalle dette noe annet enn fremmedfrykt. Jeg hadde jo ikke blitt bekymret om han som står og synger om Golgata på Majorstuen stasjon hadde kommet å satt seg ved siden av meg på trikken. Eller, jeg hadde blitt bekymret, men ikke engstelig.

Jeg er ikke bekymret for terroristaksjoner i Norge. Jeg er ikke redd for alle som ikke ser ut som meg, og jeg er godt vant med muslimer. Da jeg var yngre pleide jeg til og med å bli invitert til kompiser som feiret muslimske høytider. No stress. Jeg har egentlig ikke noe problem, men følelsen igår var uggen på flere sett. For det første følte jeg litt angst, for det andre følte meg fremmedfiendtlig. Vanligvis er jeg hverken en engstelig eller fremmedfiendlig person. Jeg tror det er viktig å snakke om slikt om man virkelig vil ha et åpent og godt samfunn. Å rasjonalisere slike opplevelser tror jeg funker litt som å skru på lyset for å oppdage at monsteret i skapet i virkeligheten kun var en genser.

Skolen og meg

Siden midten av januar har jeg hatt min første akademiske jobb. Jeg er nemlig forskerassisten for en professor ved skolen (BI Nydalen). Jobben min er knyttet opp mot det vide temaet skoleledelse/norsk skole. Dette er et tema jeg har/hadde meget begrenset kunnskap om. Dette gjorde jeg ettertrykkelig klart til min arbeidsgiver, men jobben fikk jeg likevel. Uansett, et par ting har jeg lært til nå.

1) Norske elever gjør det jevnt over veldig dårlig sammenlignet med land som det er naturlig for oss å sammenligne oss med.
2) Smarte folk sliter med å finne ut av hvordan i all verden man skal øke læringsutbyttet på skolen.
3) Til tross for at de fleste land har økt bevilgningen til skoler de siste 15 år så har kvaliteten ikke steget. Ergo nytter det ikke å kjøpe seg gode elever.
4) Finland kicker ass - men det virker ikke som om norske akademikere er veldig imponert over modellen deres (som jeg enda ikke aner hva innebærer).

Utdanning blir bare mer og mer viktig ettersom samfunnet utvikler seg gjennom spesialisering og teknologiske fremskritt. Med tanke på dette så er det av høyeste betydning at vi i Norge klarer å forme et godt utdanningssystem. Jmfr pkt 3 så nytter det dessverre ikke for Olje-Norge å olje utdanningssektoren med penger. Jeg vet ikke helt hva jeg mener er gode skritt å ta, men det kommer nok tanker rundt dette etterhvert her på Toms Blogg(HERLIG MARKEDSFØRING).

RIP PCen min

For cirka to og et halvt år siden klarte jeg å skrape sammen nok penger til å kjøpe mitt livs første laptop. En ting jeg har merket nå som den er død er hvordan livet aldri blir helt det samme etter det sekundet man for første gang er eier av en bærbar pc. Klart, jeg hadde hatt stasjonær pc før. Det var jo trivelig nok det, men da jeg fikk meg laptop gav jeg bort min gamle stasjonære tjener uten å felle en tåre. Laptopens bortgang er derimot tyngre å svelge. Det hjelper lite at jeg klarte å redde det viktigste fra dens harddisk. For laptopen min var mer enn bare en harddisk. Den tok meg i hånden og ledet meg inn i det 21. århunderet.

Jeg klarer ikke helt å sette fingern på hva som forandret seg utover det rent praktiske. Man blir skummelt knyttet til bærbare pcer, og det merker jeg jævlig godt nå. Det er noe befriende med å være uten, men jeg hadde tatt den tilbake uten å blunke.

To positive følger er at jeg får spilt mer gitar og lest mer bøker. Ordet mer må kontekstualiseres kraftig. Det skal nemlig ikke så mye til for meg å spille og lese mer. Vel unntatt skolelitteratur da.

Bla bla bla. Hyggelig å stikke en tur innom bloggen min. En av grunnene til at det er lite aktivitet her er naturligvis min laptops bråe og tragiske bortgang, men jeg har også ekstremt mye å gjøre.

Litt satire på en onsdag?

Henry Ford skal ha sagt at kundene hans kunne kjøpe Ford i akkurat den fargen de ønsket - så lenge den var svart. Statssekretæren, Lisbet Rugtvedt, i Kunnskapsdepartementet jobber for tiden med å stoppe fremtidige presseoppslag om enkeltskoler som har gjort det dårlig på nasjonale prøver. Regjeringen ønsker oppmerksomhet på kommuneresultat, ikke enkeltskoler. Pressen kan publisere hva de vil de - bare de ikke publiserer noe om enkeltskoler.

Den satt tenker jeg!!!

En snusers frustrasjon...

Jeg holdt på å bli helt Bauge da jeg leste nyhetene om at Helsedirektoratet og Legeforeningen sammen går inn for å heve aldersgrensen for kjøp av tobakk til 20 år i tillegg til å begrense utsalgsstedene til der hvor det allerede selges alkohol.

Jeg er enig i at det er fint å forsøke å få ned forbruket av tobakksvarer, men disse forslagene har gått ALT for langt. Selv om Helsedirektoratet har rett når de uttaler at "hovedinntrykket er at aldersgrenser er effektive tiltak når de etterleves" (godt observert Sherlocks), så er det helt på trynet å ikke la myndige personer få kjøpe det de vil av lovlige varer. Litt morsomt i denne sammenheng er at det kun er måneder siden man diskuterte om man burde la 16-åringer stemme ved valg.

Helsedirektoratet slår fast i en rapport at røyking blant unge fra 16-24 har gått ned samtidig som bruk av snus har gått opp. Samme Sherlocks som ser sammenheng mellom et tiltaks effektivitet og dets gjennomføring slår fast at en sammenheng mellom mindre røyking og mer snusing "ikke kan utelukkes". Herlig.

Legeforeningen på sin side ønsker at "kreftadvarsel på snusemballasje må gjeninnføres". Dette til tross for at forskning som "link 1" "link2" har blitt publisert rundt temaet ikke finner bevis for dette og at Norge tidligere har måttet ta bort kreftadvarsler ettersom vi ikke har bevis for at snus er kreftfremkallende. Gjennom å bruke ordet "må" så er det klart at dette er noe Legeforeningen er helt overbevist over.

Hvor var jeg? Jo, Bjørn Inge Larsen i Helsedirektoratet slår fast at "et stort flertall av dem som røyker daglig, begynner før de har fylt 20 år. Derfor er det viktig med effektive tiltak for denne aldersgruppen". Med samme argumentasjon så kan man strengt talt forby hele dritten ettersom "et stort flertall av dem som røyker daglig, begynner før de har fylt 25 år". Hvorfor ikke heve aldersgrensen til 25 år?

Det skinner vel igjennom at jeg har tatt en sigarett og en snus i løpet av livet mitt? Jeg var en av de som begynte å røyke før jeg var 18 år. Jeg begynte å snuse da jeg var 18 år og i Sjøforsvaret. Snus hjalp meg med å slutte å røyke. Vel, ikke helt, jeg er fortsatt en festrøyker. Mitt poeng er at jeg er drittlei av at Herr og Frøken Bedreviter/Friskus/Tufs skal forsøke å ta fra meg friheten til å gjøre mine egne feil. Og selv om jeg til en viss grad er enig i tittelen til en av Legeforeningens konferanser "snus er griseri" så nyter jeg å ta meg en snus - og ingen har enda klagd på min motbydelighet. Forresten - å pelle seg i nesen er noe griseri. Å prompe er noe griseri. Det sistnevnte kan vi forresten ikke alltid noe for at skjer. Men seriøst, i Legeforeningens Tidsskrift presterer faktisk to tydeligvis seriøse medlemmer å gi denne karakteristikken:

Enhver som har sittet i nærheten av en snuser enten på møter eller på fly og sett hvordan snuseren med jevne mellomrom spytter en brun væske ned i en medbrakt flaske eller boks, vil være enig i at dette er griseri.

Haha. Stakkars Herr Steen og Herr Andersen!

Tidsskriftets redaktør, Torkell Steen, har derimot argumenter som hører hjemme på Gaia og som gir meg litt håp for Legeforeningens fremtid:

"Det er ikke bevist at snus gir kreft. Tvert imot. De to eneste store epidemiologiske undersøkelsene som finnes, konkluderer med det motsatte (2, 3). Hvis snus var en trussel mot folkehelsen, slik sigaretter er, burde det være mer munnhulekreft i snuslandet Sverige enn i snusløse land. Merkelig nok ligger Sverige nest lavest i Europa, med 4,1 tilfelle per 100 000 menn, mot f.eks. 21,0 i Frankrike, 18,8 i Spania og 10,2 i Sveits (4). I en litteraturoversikt fant man at de eventuelle skadene av snusing ikke er større enn at de er vanskelige å påvise (5). Kanskje det er derfor man ikke fant en mer saklig tittel på seminaret? Hvis «griseri» er det beste argument mot snusing, burde Legeforeningen finne viktigere oppgaver for sin informasjonsavdeling."

Huff, det var ikke meningen å skrive en liten novelle om det her. Jeg ville egentlig ha frem at jeg ble veldig provosert av H-Direktoratet og Legeforeningens forslag ettersom jeg føler at de går for langt når de vil innskrenke myndige menneskers rett til å forbruke lovlige varer som hverken skader andre eller er ulovlig. Jeg mener også å huske at en av Norges mange flotte kommuner (Bodø) ønsker å forby snus i kommunale lokaler. Jeg vet ikke om jeg gidder å nedverdige det med et svar. Jeg bare konstaterer at makrell i tomat burde stå høyere på en forbudsliste i kommunale lokaler enn snus.

Ps: Takk, Kristin. Prisøkningen på snus satt som et skudd. Min overleppe er fortsatt fylt opp av svart gull - jeg er bare litt fattigere.

Antibiotika og proteksjonisme

Jeg forsøker for tiden å bli hakket mer maskinell på skolen enn det jeg var forrige semester. På grunn av dette har det blitt litt lite skriving på denne kanten i det siste. Nå er det på'n igjen ihvertfall - til mine tusener av leseres store begeistring regner jeg med! Hei Kristian! ;)

Forrige ukes presenterte Charlemagne i The Economist en fantastisk morsom artikkel. I teksten "Of antibiotics and globalisation" viser Charlemagne til at geografiske områders konsum av antibiotikamedisiner korrelerer med negative holdninger til globalisering og frihandel. Charlemagne spekulerer i om dette kan være fordi at man i enkelte regioner har en høy intolerans for usikkerhet. Man skal selvfølgelig ikke ta Charlemagne helt bokstavelig. Naturligvis er det ikke en kausalsammenheng mellom medisininntak og skepsis til globalisering. Det er en dypere mening her - akkurat som proteksjonistiske "piller" hjelper dårlig mot økonomiske svingninger som følge av globalisering, så hjelper også antibiotika dårligere og dårligere mot sykdommer dess hyppigere man bruker det. Og like viktig - mot virus fungere det ikke i det hele tatt, men likevel svarer 65% av greske foreldre at de ønsker å gi barna sine antibiotika mot for eksempel forkjølelsesvirus. For å sikre den franske økonomien vil mange franskmenn heller sette opp tollmurer istedenfor å reformere det til tider perverst lite fleksible arbeidsmarkedet deres (lokførere får fortsatt helsetillegg for at de jobber med kull).

Antibiotika hjelper ikke mot virus, og høye tollmurer er ikke et komparativt økonomisk fortrinn. Å sette opp/bevare høye tollmurer i den vestlige verden er som å la hypokondere få sine placebo-piller for å kurere sykdommene de ikke lider av. Kostnadene for medisineringen bæres av hele samfunnet - og dessverre de fattigere deler av verden.

Illustrasjon av Peter Schrank

8. Januar 2009 - en trist dag for Norge

De voldelige motdemonstrasjonene i Oslo igår var helt tragiske på mange måter. For det første var de et angrep på ytringsfriheten i Norge. Det skal være lov å ytre seg i Norge uten å måtte frykte voldelige motreaksjoner.

For det andre satt "motdemonstrantene" de fredelige demonstrasjonene mot Israels angrep på Gaza i skyggen. De fredelige demonstrasjonene er et folkelig uttrykk for solidaritet med den lidende befolkningen i Gaza er et tegn på et levende og aktivt sivilsamfunn. Disse fredelige demonstrasjonene druknet naturligvis på grunn av kaoset i Oslo sentrum. Resultatet er veldig lite produktivt om man naivt antar at motdemonstrantene utenfor "Med Israel For Freds (MIFF)" demo var tilstede for å vise sin støtte til Gazas befolkning. Om man tror at nettdebattanter på VGNett og Dagbladet sine nettsider gjenspeiler den gjennomsnitlige befolkning så kan det se ut som om virkningen snarere har blitt at sympatien blant nordmenn for Israel, snarere enn for Gaza, har økt.

For det tredje blusser innvandringsfiendligheten opp. Med overskrifter som "Én palestiner blant 45 innbrakte" så får folk fort for seg at opptøyene var et resultat av innvandrere ikke klarer eller vil følge norske lover og regler. Dessverre fikk nok FrP en del nye velgere etter igår. Fremmedfrykten og FrP er tragisk nok de eneste som tjente på gårsdagen, ja, også avisene da.

Jeg håper og tror at gjennomsnittsdebattanten på dagbladet og VGNetts internettforum ikke reflekterer den gjennomsnitlige nordmann. Bildet fra disse forumene er at folk er veldig unyanserte i sin reaksjon til kaoset i Oslo. Jeg tror at en av grunnene er at media på mange måter har overdramatisert hendelsene igår. Greit nok, de materielle ødeleggelsene var substansielle, men jeg tror færre folk ble alvorlig skadet igår enn i løpet av en vanlig helg i Oslo.

8. Januar 2009 var en trist dag for Norge. Grunnen til dette er ikke at det var et uttrykk for første skritt mot en muslimsk revolusjon eller noe som helst i den konspiratoriske retningen. Dagen var trist fordi den har ført til at enda flere trekker slutninger om en hel gruppe av befolkningen basert på hva en liten gruppe unge innvandrere (og blitzere) gjør. Den var også trist fordi den viser at enkelte legitime holdninger ikke kan uttrykkes uten voldelige reaksjoner. Vi bør hverken akseptere rasisme eller anti-demokratiske holdninger. Jeg håper at moderate stemmer vil bli hørt i etterkant av gårsdagens hendelser, og at medias krisemaksimering avtar. For en god illustrasjon på medias adferd: link.

EU og demokratisk underskudd

Jeg må si at Frøken Wallström, Visepresident i EU-Kommisjonen, er en dame jeg får mindre og mindre sansen for. For det første overvar jeg et foredrag av henne for et par år siden ved UiO i etterkant av det franske og nederlandske nei til "Konstitusjonstraktaten". Der sa hun at EUs ledere nå måtte bruke tiden godt og forsøke å få med seg det europeiske folk. EU måtte begynne å inkludere europeerne og få de til å forstå og interessere seg for Unionen. Javel. Cirka to år senere kom EU opp med et så og si helt likt forslag som denne gangen ble kalt en "Reform Treaty", eller Lisbon Treaty. Med andre ord forsøkte man å selge den samme pakken i ny innpakning, og å unngå for mange folkeavstemninger. Blant annet valgte Danmark og Sverige å si ja uten folkeavstemning, noe som skapte en del kontrovers i de respektive landene. Alt gikk på skinner helt til Irland sto for tur. Dette landet måtte på grunn av sin konstitusjon ha en folkeavstemning. Irene sa nei. Wallström er tydeligvis tilbake i tenkeboksen:



Can you explain to the voters what they would have to do to kill it (Reformstraktaten)?

Margaret forklarer blant annet at EU-landenes politiske ledere har investert så mye tid og ressurser i denne traktaten at de ikke vil gi opp så lett. For å skape mer demokrati og åpenhet i EU så kan de ikke gi opp!

Det er påfallende hvor lite respekt Margot Wallström viser for det europeiske folk. Planen, kan det se ut som, er å kjøre på helt til det blir et ja. Da Wallström talte på UiO snakket hun om at EU måtte komme nærmere folket, og forsøke å formidle seg bedre. Med andre ord måtte kanskje EU ta resultatet av avstemningene om Konstitusjonstraktaten inn over seg og se hvordan man kunne "forbedre" EU. Nå virker det som om Wallström ønsker at hun og resten av EUs ledere må sette seg ned og finne ut hva som er galt med irene siden de stemte nei.