onsdag 13. mai 2009

Peak Oil er dessverre ingen realitet



Er det slik at verden står overfor stupet med tanke på oljeproduksjon? Mange mener dette og baserer meningen på teorien om "peak-oil". Det er noe veldig menneskelig ved å uroe seg over at noe etterhvert vil ta slutt. Likevel, de siste 15 årene har ikke vist tegn til nedgang i oljeproduksjonen. Med unntak av OECD og EU så har oljeproduksjonen økt fra 1995 til idag. Det samme er tilfelle for påviste oljereserver. Altså, oljeproduksjonen stiger, og det samme gjør oljereservene. Mange land kan også ha store oljeforekomster uten enda å ha satt igang borring og produksjon. Et land som Brasil mener for eksempel å ha funnet store oljeforekomster utenfor sin kyst.

I en av forelesningsrekkene i et strategifag på BI hadde vi nylig besøk av Harald Norvik (tidl. direktør Statoil) og Johan Vold (tidl. direktør Shell). De presenterte en oppfatning om at det ikke skal stå på oljeforekomster - de er det nok av. Det er snarere den politiske og økonomiske bærekraften ved å fortsatt øke oljeproduksjon og forbruk som kommer til å sette kjepper i hjulene på oljens fremtid.

Jeg skulle personlig ønske at teorien om peak oil var sann. Som Nordvik og Vold tror jeg at det er nok av olje. Vi kan nok holde på å forbruke olje til den dagen Nederland slutter å eksistere før vi går tom. Et av de sterkeste bevisene burde være oljeprisene de siste månedene. Om det hadde vært en nærtstående krise så ville oljeprisene vært høyere - og pulsen på politiske aktører og meningmann likeså. Under slike forhold kan den menneskelig evne til innovasjon blomstre og utrette de mest utrolige ting. Uten at jeg vet hva utfallet av det kommende møtet i København kommer til å føre med seg så tror jeg at peak oil kunne hjulpet mye. Jeg er nemlig ikke overbevist om at den politiske viljen er til stede. Nylig kunne man for eksempel observere at en Regjering med SV var på glid med tanke på oljeborring i nord. Om det er slik at Norge er den flinkeste eleven i klimaklassen så er dette dårlig nytt. Heldigvis er ikke Norge klimaklassens lys - det er fortsatt håp.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Enkel logikk tilsier jo at Peak Oil er en realitet, det er jo en grunn til at det heter ikke fornybar energi eller? Eneste måten å avfeie PO på er jo klamre seg til ideen om at det finnest uendelige mengder med olje. Og det gjør det jo ikke. Det eneste som er usikkert ang. PO er om det har hendt eller evt hvor lenge det er til vi peaker. At du tror PO handler om å gå tom for olje vitner jo om liten innsikt i problemstillingen.

Tom O. Johnsen sa...

Den tar jeg. Har faktisk en god stund ønsket å ta opp denne igjen. Etter en samtale med en professor på skolen så fikk jeg en del ny innsikt rundt "oljeforekomstspørsmål".

Men PO-teorien henger sammen med hvor umiddelbar fare vår store avhengighet av ikke-fornybar er. PO er definitivt sann, men så er jo spørsmålet hvor aktuell (kritisk) den er.

Tom O. Johnsen sa...

Den tar jeg. Har faktisk en god stund ønsket å ta opp denne igjen. Etter en samtale med en professor på skolen så fikk jeg en del ny innsikt rundt "oljeforekomstspørsmål".

Men PO-teorien henger sammen med hvor umiddelbar fare vår store avhengighet av ikke-fornybar er. PO er definitivt sann, men så er jo spørsmålet hvor aktuell (kritisk) den er.

Anonym sa...

Bra du har tatt til fornuften. Dersom du dykker litt i infoen som finnes vil det nok gå opp for deg hvilken enorm problemstilling vi står ovenfor. Bare for å ta ditt eget eksempel på Brasils oljefunn så er det ca på størrelse med Norges årlige produksjon, ca nok til å dekke 2 ukers globalt konsum. Ikke akkurat mye olje med andre ord. Det er svært lenge siden noen fant "mye" olje.

Ikke vet vi helt sikkert hvor store reserver gutta i Midt-Østen har igjen heller. Jeg er av de som tror de har mye mindre enn de sier de har. Å hevde at man har store oljereserver gir større politisk innflytelse og bredere støtte. Det er jo en grunn til at USA stort sett er veldig god kompis med gutta i Saudi.

At verdens nest største oppgitte reserve ligger under jorden i Irak / Kuwait burde gjøre poenget litt tydeligere. Nå som den er så godt som sikret har de hoppet over nr 3 på listen( Tror ikke de kan gå løs på Canada helt enda) og fokuserer nå på nr 4. Hvor er den spør du?
Jo det er jo Iran så klart.

Du trakk fram dagens oljepris som bevis for at en evt peak er langt unna enda. Jeg vil trekke fram USAs desperate handlinger i Midt Østen som bevis for at den allerede er passert, og dette vet de. Nå ønsker de seg kontroll over de siste ressursene som fins.

Tom O. Johnsen sa...

Størrelsesorden-eksemplet ditt er interessant.

Har lest og snakket med folk om dette med rapporterting av reserverer. Argumentet er jo som du sier ofte bygget på geopolitikk. Ikke bare dette, om man rapporterer inn mye reserver så går jeg også ut ifra at flere investeringer vil bli gjort i industrien - noe som på lengre sikt øker produksjonen. De har jo forsåvidt insentiver til å underrapportere også ettersom slikt ville presset opp prisen.

Jeg er en av de som ikke tror på at USA dro inn i Irak for oljen sin skyld. For det første er jeg skeptisk til at Bush Jr. hadde så gode strategiske evner. Og om det ikke er Bush Jr. som står direkte bak så er nok olje bare et av mange argument som har blitt hvisket i hans øre.

Det er ikke bare USA som er ute etter ressurser - Kina hadde vel nylig en frierferd i Afrika med mottoet "vi er deres venn - vi stiller ikke spørsmål". India er også aktiv, særlig på vestkysten pga historiske og kulturelle faktorer. Den samme reglen ser vi også i Sør-Amerika. Det har blitt mer og mer kamp om naturressurser i verden. MEN det er alt for tidlig, tror jeg, til at man ser en kommende større krig pga naturressursbehov. Med tanke på Irak, så får vi være uenig i dette henseende.

Poenget med den første bloggen min var at "olje-krisen" ikke er stor nok til at vi klarer å gjøre noe preemptivt (er det et norsk ord?). Jeg skulle ønske man så tydeligere tegn på at oljeproduksjonen ville falle dramatisk en gang i forholdsvis nær fremtid - dvs 10-15 år. Men det virker ikke som om det skjer. Dessuten er det naturligvis en litt upresis vitenskap og måle slikt.

Jeg drømmer om en verden der hvor vi har kommet opp med bærekraftige løsninger på de mest forurensende aktiviteter i vårt globale samfunn. Jeg tror likevel ikke at dette kommer til å skje uten at politikere har kniven på strupen eller at potensiell inntjening på innovasjon er meget høy. Muligens har politikere enn større jobb å gjøre her enn i andre markeder pga infrastrukturen som trengs for alternative former for energi. På bakgrunn av dette ser jeg ingen umiddelbar grunn til å være positiv med tanke på fremtiden fra et miljøperspektiv.