Jeg synes overskriften "Thriving Norway Provides an Economics Lesson" er fin, men selve artikkelen burde kanskje startet og sluttet med disse to paragrafene:
Norway is a relatively small country with a largely homogeneous population of 4.6 million and the advantages of being a major oil exporter. It counted $68 billion in oil revenue last year as prices soared to record levels. Even though prices have sharply declined, the government is not particularly worried. That is because Norway avoided the usual trap that plagues many energy-rich countries.
Instead of spending its riches lavishly, it passed legislation ensuring that oil revenue went straight into its sovereign wealth fund, state money that is used to make investments around the world. Now its sovereign wealth fund is close to being the largest in the world, despite losing 23 percent last year because of investments that declined.
Norge har en lekse å lære land som har oljeforekomster - spesielt utviklingsland som nettopp har startet sine oljeeventyr. Jeg mener å huske at President Lula var begeistret for Norges håndtering av oljen, og at han ønsket å høste erfaringer fra dette i forbindelse med Brasils håndtering av oljeforekomster. Dette er flott - og jeg synes Norge skal være stolte over måten vi har håndtert oljen vår. Vi kan hjelpe andre land gjennom å fortelle vår historie.
Artikkelen sluttet ikke der.
Interessant nok blir Kristin Halvorsen presentert nærmest som et finansgeni. Dette er passe søkt for en finansminister som er ansvarlig for at Oljefondet "har tapt all avkastning siden 1998". Oljefondet, som det har vært stoisk ro rundt i mange år, har nå blitt snakkis blant vanlige nordmenn som er redde for pensjonen sin. Kristin Halvorsen, med en tung utdanning fra mellomfag i sosialpedagogikk og grunnfag i kriminologi, er kanskje satt i et overdrevet godt lys med andre ord?
Nå til nasjonalromantikken. Nei, vi skal ikke tilbake til Kristiania og 1800-tallet, men til fire økonomer. Akkurat som i Grand Prix/Eurovision så gir den svenske økonomen Anders Åslund nordmenn tommelen opp:
“The U.S. and the U.K. have no sense of guilt,” said Anders Aslund, an expert on Scandinavia at the Peterson Institute for International Economics in Washington. “But in Norway, there is instead a sense of virtue. If you are given a lot, you have a responsibility.”
Om han er "expert on Scandinavia" så burde han ha hørt om 1/4 av Norges foretrukne parti - FrP. Og hva med oljeborring i nord? Hvor blir det av vår fantastiske pliktfølelse med tanke på fisken? Åslund må ikke bare roe ned sin generalisering av 360 millioner mennesker i Usa og Storbritannia, han må også roe ned sitt snakk om nordmenns moralske overlegenhet.
Så var det Norges tur:
Eirik Wekre, an economist who writes thrillers in his spare time, describes Norwegians’ feelings about debt this way: “We cannot spend this money now; it would be stealing from future generations.”
Og jeg trekker igjen inn det faktum at rundt 25% av Norges myndige personer foretrekker FrP som parti.
Etter den svenske (norsk)nasjonalromantiske Åslund, og hele Norges hobbyforfaatter Eirik Wekre entrer noen mer dystre nordmenn.
“This is an oil-for-leisure program,” said Knut Anton Mork, an economist at Handelsbanken in Oslo. A recent study, he pointed out, found that Norwegians work the fewest hours of the citizens of any industrial democracy.
“We have become complacent,” Mr. Mork added. “More and more vacation houses are being built. We have more holidays than most countries and extremely generous benefits and sick leave policies. Some day the dream will end.”
Jeg vil gjerne tilføye at én av ti nordmenn i 2006 var uføretrygdede, at norske elever scorer dårlig på internasjonale kunnskapstester og at Norge investerer mindre enn OECD-gjennomsnittet på forskning og utvikling.
Artikkelen avsluttes med to solskinnshistorier:
Den første er om Kristin Halvorsen:
To Ms. Halvorsen, the finance minister, even the underside of the Norwegian dream looks pretty good compared to the economic nightmares elsewhere.
“As a socialist, I have always said that the market can’t regulate itself,” she said. “But even I was surprised how strong the failure was.”
Det er ikke overraskende at Finansministeren ble overrasket. Man kan ikke forvente at folk med et grunnfag her og et mellomfag der kan forutse omfanget av økonomiske kriser. Det finnes mange ikke-sosialister som mener at vi snarere skal skylde på den synlige enn den usynlige hånd for den rådende økonomiske krise. En av disse er Johan Nordberg, men nå fikk Finansministeren meg til å spore av.
Den andre solskinnshistorien handler om Norges omsorg for de svakeste i samfunnet:
Just around the corner from Norway’s central bank, for instance, Paul Bruum takes a needle full of amphetamines and jabs it into his muscular arm[...]He says that the $1,500 he gets from the government each month is enough to keep him well-fed and supplied with drugs.
Mr. Bruum, 32, says he has never had a job, and he admits he is in no position to find one. “I don’t blame anyone,” he said. “The Norwegian government has provided for me the best they can.”
Bruum kan ikke klage - regjering etter regjering har vært ansvarlig for at Herr Bruum kan kose seg i hele Europas heroinhovedstad!
Grunnet eksamen den attende mai får jeg dessverre ikke feiret vår nasjonaldag på tradisjonelt vis. Da er det godt at NY Times lar meg ta del i hyllesten til Norge på internett. Likevel, akkurat som 17.mai-feiringen til tider kan trigge litt ekle diskusjoner i Norge som for eksempel hvorvidt man skal ha lov til å flagge pakistanske eller samiske flagg på nasjonaldagen, så pirker også NY Times artikkelen frem svakheter ved Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar