Toms blogg - nå også med korte tanker og spørsmål

Er det typisk norsk å være litt unnskyldende når man trekker "Statens" intensjoner i tvil? Er det rent mentalt enklere å være for en stor snarere enn en begrenset stat? Er det slik, som jeg føler, at folk på venstresiden har lettere for å bli sinte (i form av beskyldninger om mangel på empati) i møte med motparten enn omvendt?