EU og demokratisk underskudd

Jeg må si at Frøken Wallström, Visepresident i EU-Kommisjonen, er en dame jeg får mindre og mindre sansen for. For det første overvar jeg et foredrag av henne for et par år siden ved UiO i etterkant av det franske og nederlandske nei til "Konstitusjonstraktaten". Der sa hun at EUs ledere nå måtte bruke tiden godt og forsøke å få med seg det europeiske folk. EU måtte begynne å inkludere europeerne og få de til å forstå og interessere seg for Unionen. Javel. Cirka to år senere kom EU opp med et så og si helt likt forslag som denne gangen ble kalt en "Reform Treaty", eller Lisbon Treaty. Med andre ord forsøkte man å selge den samme pakken i ny innpakning, og å unngå for mange folkeavstemninger. Blant annet valgte Danmark og Sverige å si ja uten folkeavstemning, noe som skapte en del kontrovers i de respektive landene. Alt gikk på skinner helt til Irland sto for tur. Dette landet måtte på grunn av sin konstitusjon ha en folkeavstemning. Irene sa nei. Wallström er tydeligvis tilbake i tenkeboksen:



Can you explain to the voters what they would have to do to kill it (Reformstraktaten)?

Margaret forklarer blant annet at EU-landenes politiske ledere har investert så mye tid og ressurser i denne traktaten at de ikke vil gi opp så lett. For å skape mer demokrati og åpenhet i EU så kan de ikke gi opp!

Det er påfallende hvor lite respekt Margot Wallström viser for det europeiske folk. Planen, kan det se ut som, er å kjøre på helt til det blir et ja. Da Wallström talte på UiO snakket hun om at EU måtte komme nærmere folket, og forsøke å formidle seg bedre. Med andre ord måtte kanskje EU ta resultatet av avstemningene om Konstitusjonstraktaten inn over seg og se hvordan man kunne "forbedre" EU. Nå virker det som om Wallström ønsker at hun og resten av EUs ledere må sette seg ned og finne ut hva som er galt med irene siden de stemte nei.