Antibiotika og proteksjonisme

Jeg forsøker for tiden å bli hakket mer maskinell på skolen enn det jeg var forrige semester. På grunn av dette har det blitt litt lite skriving på denne kanten i det siste. Nå er det på'n igjen ihvertfall - til mine tusener av leseres store begeistring regner jeg med! Hei Kristian! ;)

Forrige ukes presenterte Charlemagne i The Economist en fantastisk morsom artikkel. I teksten "Of antibiotics and globalisation" viser Charlemagne til at geografiske områders konsum av antibiotikamedisiner korrelerer med negative holdninger til globalisering og frihandel. Charlemagne spekulerer i om dette kan være fordi at man i enkelte regioner har en høy intolerans for usikkerhet. Man skal selvfølgelig ikke ta Charlemagne helt bokstavelig. Naturligvis er det ikke en kausalsammenheng mellom medisininntak og skepsis til globalisering. Det er en dypere mening her - akkurat som proteksjonistiske "piller" hjelper dårlig mot økonomiske svingninger som følge av globalisering, så hjelper også antibiotika dårligere og dårligere mot sykdommer dess hyppigere man bruker det. Og like viktig - mot virus fungere det ikke i det hele tatt, men likevel svarer 65% av greske foreldre at de ønsker å gi barna sine antibiotika mot for eksempel forkjølelsesvirus. For å sikre den franske økonomien vil mange franskmenn heller sette opp tollmurer istedenfor å reformere det til tider perverst lite fleksible arbeidsmarkedet deres (lokførere får fortsatt helsetillegg for at de jobber med kull).

Antibiotika hjelper ikke mot virus, og høye tollmurer er ikke et komparativt økonomisk fortrinn. Å sette opp/bevare høye tollmurer i den vestlige verden er som å la hypokondere få sine placebo-piller for å kurere sykdommene de ikke lider av. Kostnadene for medisineringen bæres av hele samfunnet - og dessverre de fattigere deler av verden.

Illustrasjon av Peter Schrank