De siste to ukene har jeg hørt på en forelesningsrekke om Europas diplomatiske historie. Jeg har lært veldig mye og blitt påminnet om hvor fascinert jeg er av historie. Tanken på fortiden har samme effekt på meg som tanken på universet. Disse tankene får meg fort til å føle meg liten - som en ubetydelig liten fallende regndråpe som er en del av et hav av regn som har falt i flere tusen år. Det setter også perspektiv på ting og tang. Jeg glir fort over i tanker om for eksempel hva slags problemer folk tenkte på for hundrevis av år siden. Jeg tenker på deres drømmer - deres redsler. Jeg tenker på deres håp og på deres frustrasjoner. Vanligvis behandler hjernen min den masse av mennesker som har levd fra mennesket ble til som kun tall - en gjeng av folk med skitne klær uten et veldig sofistikert syn på livet. Men når jeg virkelig tenker på historie så våkner alle disse til liv. Akkurat som solsystem og stjerner våkner til liv når jeg stopper opp og virkelig tenker på universet. Det er veldig veldig lett å bli svimmel av alle disse tankene.
Fortidens menneskers syn på seg selv er noe jeg har tenkt mye på i det siste. Jeg tror mange idag føler at vi har kommet oss mye lenger i utviklingen og er mer siviliserte enn tidligere generasjoner. Vi ler ofte av deres sære tradisjoner og primitive teknologi osv. Mon tro om ikke mange generasjoner før oss har sittet og tenkt akkurat likedan om generasjoner før dem igjen. Tenk, om 100 år sitter nok mennesker og ler av hvordan vi i det 21. århundre gjorde ting. Dette får meg til å tenke på hva som gjør at mennesker og samfunn utvikler seg. Mennesket er såvidt jeg vet ikke høyere utviklet mentalt idag enn for 2000 år siden - så hvorfor er verden så totalt annerledes idag enn før?
Til tross for all elendighet vi har påført oss selv siden vi fant ut at apetilværelsen ikke lenger var tilfredstillende så har jeg en dyp respekt og beundring for hva som driver mennesket. Det er minst to egenskaper ved mennesket som virkelig fascinerer meg.
Det ene er oppofrelse - menneskets vilje til å ofre umiddelbare gleder for fremtidig belønning. En av tankene mine går ut til alle de mennesker fra enkle kår som har jobbet hardt for at deres sønner og døtre skulle få muligheter deres foreldre aldri fikk. Time etter time med slit fra morgen til kveld. Andre tanker går ut til selvdisiplinen og viljen til å bygge verdier på verdier. Med andre ord tenker jeg på kapitalismen - et prinsipp som er så fundamentalt for at velstand kan øke.
Den andre egenskapen ved mennesker er evnen til å tenke det utenkelige. Alle de tusenere av drømmere med visjoner om å oppnå det alle sa de aldri kunne oppnå. Mange store tenkere har nettopp vært de som har stått imot samtidens dogmer og etablerte sannheter. Mange av disse har lidd for sin tro på å skape noe nytt og å utfordre verden.
Grunnen til at vi kan se tilbake på fortiden og fundere over hvor primitivt ting var er samme grunn til at man kommer til å gjøre likedan i fremtiden. Mennesket har en iboende kraft som er full av håp og lyst til å skape. Dette driver utviklingen fremover og gjør de mest umulige ting mulige. Et tankekors er at de største farene for denne iboende kraft er konformitet og undergravelse av individet. Menneskets utvikling har virkelig skutt fart de siste 300 år - rett etter liberalismen ble en slagkraftig ideologi. Rett etter Opplysningstiden var med på å frigjøre individer til å sette sin lit til rasjonell tanke fremfor overtro og dogmatisk tenkning.
Det er mye elendighet og tragedie i dagens verden. Likevel er jeg positiv til fremtiden. De siste tiårene har vi opplevd en historisk velstandsøkning på verdensbasis - det har aldri vært færre kriger - og aldri før har så få vært ekstremt fattige. Likevel, vissheten om at dette ikke er nok og troen på at vi har en plikt for å gjøre verden til et bedre sted er noe jeg tror kommer til å drive mennesketen videre i sin utvikling. Forbedringene skjer ikke primært gjennom statlig aktivisme eller politisk dirigering, men gjennom enkeltmenneskers frie valg og avgjørelser. Utvikling skjer når vi lar drømmere drømme og skapere skape. Jeg både tror og håper generasjoner etter oss vil tenke at mennesker i 2009 hadde kommet ganske kort i deres utvikling. Samtidig håper jeg at de vil være i stand til å identifisere de egenskaper ved oss som la til rette for at de er der de er en gang om mange mange år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar