Pastor Torps vrangsyn og gale påstander om EU, EØS og Schengen

Noen ganger leser man noe og føler at man bare må ta til motmæle. Pastor Jan-Aage Torps kronikk ved navn "På tide å forlate EØS?" (legg merke til spørsmålstegnet) er et slikt tilfelle.

Innledningen er jeg uenig med, men den skiller seg ikke stort fra det man vanligvis leser eller hører om EU fra dens motstandere.

1) Så setter Torp i gang.

"Penger var EU-fedrenes egentlige idé, og penger er selve problemet i disse dager! Mammon kalte Jesus det (Matteus 6:24)."

Er penger "selve problemet i disse dager"? Var det ingen som hadde tenkt på det materielle før "EU-fedrene"? EU er et fredsprosjekt, og hva sa Jesus (hvis vi legger oss på et bibelsk nivå) om fred og forsoning?

Ellers er det mange selvmotsigelser, uklarheter og feil i teksten. Jeg vil omtale noen av de.

2) Torp viser til at det er så mange som er mot norsk EU-medlemskap at:

"Audun Lysbakken avlyste 17/1 på Twitter hele EU-prosjektet: “Sett meningsmålingene? Norge blir ikke EU-medlem. Derfor bør vi også kunne diskutere EØS med lavere skuldre”."

At SV er mot EU og EØS er ikke nytt. At Lysbakken avlyser EU-prosjektet (på Twitter (?!)) er derfor ikke overraskende...Er det forresten noen som har sett SVs meningsmålinger i det siste?

3) Torp mener at Norge trenger en debatt om tilknytning til EU, men tilsynelatende etter man har forlatt EØS:

"Debatten bør komme igang. Europautredningen gir et grunnlag. Men snarest er det tid for ikke bare prat, men handling. Norge bør forlate EØS, før det får irreversible konsekvenser."

En handlingens mann altså! For det første - hvorfor trenger man debatt ETTER EØS er forlatt? Det gir ikke mening! Og hva slags irreversible konsekvenser Torp snakker om er ikke greit å si. Torp mener vi kanskje kan trøste oss med at disse konsekvensene ikke har materialisert seg siden EØS-avtalen ble underskrevet for 20 år siden? Jeg mener at Norge er så tett integrert med EU at et nært forhold er irreversibelt. Etter min oppfatning bekrefter Europautredningen dette.

4) Torp skriver om Schengen og innvandring at:

"Schengen bør revurderes. Jeg er positiv til menneskeretts-orientert og harmonisk innvandring i pakt med internasjonale konvensjoner. Men ikke oversvømmelse og profittjag som idag."

Jeg skjønner ikke hva han mener. Hvis han snakker om global innvandring så er vel allerede et system på plass i pakt med internasjonale konvensjoner. Men dette er altså en diskusjon Torp fører om Schengen-avtalen. På hvilken måte har landet blitt "oversvømt" av innvandrere fra EØS? Siden Torp diskuterer Schengen så er det nok snakk om de 200 000 arbeidsinnvandere fra EØS. Mener han partysvenskene? Eller de baltiske og polske snekkerne man er totalt avhengig av for å dekke etterspørselen i Norge. Eller EØS-borgere som jobber i den norske helsesektoren - en sektor som vil ha enormt behov for arbeidskraft fremover? Og profittjag for hvem? Er det "ukristen" oppførsel å velge den billigste og beste snekkeren? Eller er det profittjag fra den polske snekkeren eller sykepleieren å søke arbeid i Norge? (Jesus var vel også en fattig snekker?) Uansett hva man skulle mene så står arbeidsinnvandrerene fra EØS-området i Norge for minimum 40-50 milliarder i verdiskapning i året. Arbeidsinnvandrere revitaliserer et fraflyttet bygde-Norge som nå har en historisk høy befolkningsvekst.

5) Torp skriver i avslutningen at han ble litt dårlig behandlet i 1994. Torp gav før folkeavstemningen ut en bok om Norge og EU sammen med Jarle Sæle. Han skriver i kronikken at boken inneholdt kun "noen ord om Bibelen og profetier. Men sensasjonsmakere lagde toppoppslag i riksmediene med advarsler om “Dyret i Åpenbaringen”". Han avslutter med å skrive at

"EU har utviklet seg til et flerhodet dyr – et udyr? Om det er “Dyret i Åpenbaringen”, vet jeg ikke."

For det første må jeg si at jeg ikke har store problemer med å se for meg riksmediene tolke Torp og Sæle i retningen av advarsler om Dyret. For det andre - et flerhodet dyr? Pastoren benytter seg av et velkjent triks - å sette et spørsmålstegn etter en påstand, for da beskylder man ikke, men bare spør. Tenker han på at landene i EU siden 1994 har funnet ut at det kan være en god ide å samarbeide om å løse flere av de felles utfordringene? Tenker han da på at størstedelen av Sentral- og Øst-Europa nå er med i det europeiske samarbeidet? Med spørsmålstrikset i bakhodet avslutter jeg med noen spørsmål.

Det første og viktigste spørsmålet: skriver Torp bare tøv?

Videre: Er Torp en autoritær anti-demokrat som først ønsker en debatt etter et vedtak er fattet? Er Audun Lysbakken en ledende meningsdanner for Torp? Viser Torps skriblerier om Schengen at han ikke har peiling på hva han skriver om? Kan han i alle fall være en smule konkret, presis og forståelig når han viser til hvilke områder det er uheldig at Norge er integrert til EU på? Tror virkelig Pastor Torp på det han selv skriver?

Og noen spørsmål litt på siden. Synes han virkelig at EU er et mangehodet udyr? Hva skal egentlig til for at pastoren kan slå fast at EU er "Dyret i Åpenbaringen"? Hvis Torp kunne velge - hvilken tidsperiode skulle vi befunnet oss i?

Stortingets irrelevante Europautvalg

For en uke siden var det igjen tid for møte i Stortingets Europautvalg - konsultasjonsorganet for EU/EØS-saker. Dette var det første møte i Europautvalget siden offentliggjøringen av Europautredningens rapport "NOU 2012: 2. Utenfor og Innenfor. Norges avtaler med EU". For de som er over middels interesserte var det derfor knyttet spenning til møtet i Europautvalget. Dessverre er utvalget som en kommode - skuff på skuff på skuff.

I tillegg til de faste medlemmene hadde arbeids- og sosialkomiteen stilt til dette møtet. Men disse var tydeligvis kun kommet for å høre på arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Medlemmene fra arbeids- og sosialkomiteen forsvant altså før utenriksminister Jonas Gahr Støre fikk ordet. I denne sammenheng uttalte utenriksministeren:

"Vi erfarer igjen at vi ikke klarer å holde på utgående komité når jeg kommer. Jeg tar det ikke personlig, det er en ren politisk sak."

Det er synd at ikke arbeids- og sosialkomiteen fatter større interesse rundt utenriksministerens redegjørelse om Europautredningens rapport. Sannsynligvis har det noe å gjøre med at utenriksministeren i starten av sin redegjørelse varslet at han ikke skulle "bruke mye tid på utredningen". Det vil si, han brukte kanskje 30 sekunder. MEN utenriksministeren viste til at regjeringen, på basis av rapporten, vil komme med en melding til høsten. DA skal det, med utenriksministerens egne ord, forhåpentligvis "bli grunnlag for en god debatt her i huset". Ja vel. Da får vi få som faktisk leser referatene fra Stortingets Europautvalg glede oss til november kanskje?

Til slutt: Stortingets Europautvalg har til sammen holdt på ca. 100 timer siden 1994 (se Utredningen s. 251). Dermed har det kanskje ikke blitt tid til så mange meningsfulle debatter i dette organet. Hvorfor det er slik vet man ikke, men mon tro om ikke utenriksministerens betraktninger rundt arbeids- og sosialkomiteens tilbaketrekning forteller mye - det er nok ikke personlig, men en "ren politisk sak".

Essay om boken "Frihet & Fruktan"

På Minervas hjemmesider kan man lese mine tanker rundt boken Frihet & Fruktan av den svenske forfatteren Isobel Hadley-Kamptz.

Kvotering i styrer

Det er problematisk at Staten skal legge seg i hvem private selskaper velger å ha i sine styrer. Og at kvinner skal kvoteres inn er i mine øyne totalt uforståelig. Det nærmeste man kommer til rettferdig kvotering er positiv diskriminering av mennesker fra ressurssvake og lavt utdannede familier. Denne gruppen er den som sliter mest med å ta del i samfunnets mobilitet.

"Nå skal styrene bli flerkulturelle" kunne man lese i dagens Aftenposten. Regjeringen vil ha langt flere flerkulturelle inn i norske styrer. Hovedfokus i artikkelen var Silvija Seres (41). Hun ble i avisen presentert slik:

Hun har topputdanning i teknologi og business fra prestisjetunge universiteter som Oxford og INSEAD, og har jobbet i forskningsprosjekter i Kina, Saudi-Arabia og Silicon Valley. Likevel sto ikke jobbene i kø. Men nå har Silvija Seres (41), som har ungarsk/serbisk bakgrunn, ti års styreerfaring.

Og regjeringen vil ha flere slike. Det er vanskelig å være uenig. Silvija Seres har allerede en imponerende CV, men hun har ikke opparbeidet seg CVen gjennom å bli kvotert inn i de institusjonene og styrene hun har tatt del i. Det viktigste for Silvija Seres har sannynligvis vært støtte hjemmefra. I Hegnar Online i 2011 uttalte hun at "Foreldrene mine har satt strenge krav til mine akademiske resultater, men de og min søster har alltid støttet meg." Og støtte hjemmefra er det aller viktigste et ungt menneske kan ta med seg.

Støtten hjemmefra varierer ikke signifikant basert på kjønn, hvorvidt man er gutt eller jente. Samtidig er det helt åpenbart at støtten hjemmefra varierer stort etter hvor ressurssterkt (i vid forstand) hjemmet er. Jeg er i mot kvotering i styrer, men om man først skal kvotere er det tydelig at man bør forholde seg til sosioøkonomiske variabler snarere enn kjønn. Og noen ganger er enkelte innvandrergrupper overrepresentert på statistikken over ressursvake og lavt utdannede familier.

Det bør kanskje iverksettes tiltak for å hjelpe frem de unge menneskene med slik bakgrunn. Men disse tiltakene bør ikke søke å hjelpe frem grupper av flerkulturelle fordi de er flerkulturelle, men at de objektivt kan trenge det på grunn av deres sosio-økonomiske status. Jeg er prinispielt uenig i positiv diskriminering, men tenker pragmatisk rundt dette (kanskje ikke pragmatisk nok ettersom jeg er usikker på hvordan man kunne gjennomføre et slikt system). Og vi skal huske at unge mennesker med minoritetsbakgrunn tar høyere utdanning i større grad enn sine jevnaldrende med majoritetsbakgrunn.

Målet bør altså ikke være å få flere flerkulturelle i styrer simpelthen for å få flere flerkuturelle i styrer. Det kan resultere i noe så absurd som at Aisha fra den iranske legefamilien blir kvotert inn i styrer, men at Aleksander fra hjemmet med den alkoholiserte enslige moren ikke får noen hjelp. Målet bør heller være å hjelpe individer som har reelle behov.

"'Høyresiden' har også følelser"

Det er noen på venstresiden som setter likhetstegn mellom det å være konservativ og liberalist/libertarianer med å være en del av ”den gale siden”. For mange på venstresiden er det antakelig slik at de ikke kan forstå hvorfor en som tilsynelatende er på den ”gode siden” (han har skjegg, snakker fornuft og virker genuint opptatt av mennesker), Torbjørn Røe Isaksen, er på høyresiden. Uten sammenligning for øvrig så har jeg også fått insinuasjoner fra enkelte venner om at jeg er forvirret, at jeg ikke helt mener det jeg sier.

For det første man tenker på når man sier ”kapitalisme” er ofte aksjemeglere og finansfolk. Det er sikkert mange av disse som er litt tvilsomme rent sjelelig og etisk, men hva vet jeg, jeg er ikke psykiater (mange mener at heller ikke disse har peiling). Og det er ikke fordi folk på høyresiden ønsker at disse skal tjene seg steinrike at man ikke omfavner det offentlig. Samtidig er man ikke mot at finansbransjen skal tjene seg steinrike heller. Poenget mitt er at høyrelente ikke er for tette bånd mellom næringsliv og stat.

En innskrenket stat er en innskrenket stat for alle. Det er ikke dermed sagt at man er for samfunnsmessig laissez faire. Som Adam Smith sier er det noe mer enn grådighet som motiverer oss mennesker, noe som gjør at vi er avhengige av å se folk rundt oss har det ålreit. Det er ikke likhetstegn mellom å være høyrelent på den ene siden, og foretrekke mennesker med flosshatt på den andre. For mange på høyresiden er det mer sympati for ”den lille mann” enn kapitalisten som er kompis med halve regjeringen.

(NB! Fare for generaliseringer i hele innlegget!)

70 år med norsk dobbelmoral innen verdenshandelen

Landbruksattaché i Paris, Hans Holager, skrev i 1954:

«Mine oppgaver har sant å si artet seg ganske besynderlig: Jeg har måttet støtte alle fornuftige forslag som går ut på å frigjøre handelen med fisk, mens jeg på den annen side i neste øyeblikk har måttet innta det stikk motsatte standpunkt til alle forslag om frigjøring av jordbruksprodukter, fra løk og tomater http://www.blogger.com/img/blank.giftil egg og smør. Det sier seg selv at det ikke alltid har vært lett å redde sakene i land når en skal være talsmann for så antagonistiske synspunkter.»

Høres det kjent ut? Det er på høy tid å endre kurs!

(HT til VG (faktisk) På Sidelinjen (anbefales)).

Filosofering: ønsker jeg å være smartere eller dummere enn i dag?

Da jeg satt og spiste frokost i dag dukket det opp en tanke i hodet mitt: Skulle du ønske du var smartere eller dummere enn i dag?

Akkurat nå føles det som om man befinner seg i en ubehagelig (spagatlignende?) situasjon der man er smart nok til å lese bøker, tenke litt selvstendig, og ha en idé a priori om hva som ville vært de beste lover i deler av samfunnet. Samtidig er man såpass dum at man ofte ikke husker fra bøkene. Jeg har for eksempel lest hele Anthony Beevors bok om den spanske borgerkrigen, men da jeg fikk spørsmål på quiz, husket ikke hvilken periode den foregikk i (1936-39). Ofte når jeg leser en persons idé om noe så kan jeg umiddelbart føle om jeg er enig eller uenig, men det er ikke enkelt å si hvorfor. Og utover noen enkle prinsippper vet jeg egentlig ikke hva som er de beste lovene for et samfunn. Jeg har et sterkt engasjement for fotballklubbene jeg holder med, Tromsø IL og Sheffield Wednesday, og jeg liker å sette av tid til å se eller høre på kampene. Men jeg kan få dårlig samvittighet fordi jeg for eksempel legger opp en lørdag etter kampene. Wednesday spiller alltid lørdag kl. 1600.

Om jeg var smartere ville jeg huske mer av det jeg hadde lest, bedre vært i stand til å argumentere hvorfor jeg er uenig med noen og dra litt lengre argumenter basert på mine egne tanker om hvordan lover og samfunnet henger sammen. Men om jeg var smartere hadde det fristet mer å bli mer akademiker og kanskje tilbringe tiden i et elfenbenstårn (kan man direkte oversette ”Ivory Tower”?), lese bøker, sjeldent dra på en alkoholholdig vift (og oppleve smerten dagen-derpå), miste kontakt med venner ettersom de ville bli lei av de intellektuelle samtalene jeg ville invitere til, ikke bry meg noe særlig med fotballklubbene i mitt hjerte, om jeg var smartere ville jeg skjønt mer.

Om jeg var dummere ville jeg ikke misbrukt tiden på å lese bøker, ikke kjenne tristheten som følger av dårlig hukommelse, ikke føle trang til å kunne gi presise svar på hvorfor jeg var uenig med en tekst (jeg hadde sikkert aldri lest den), ikke bli frustrert fordi jeg ikke kan servere lange argumenter for hvordan deler av samfunnet være en god kompis som er med på alt, få meg en 9-16-jobb, uten dårlig samvittighet sette av tid til min interesse for fotball, aldri kjede damer på byen med snakk om EU eller lignende forkortelser, ikke være så fordømt opptatt av å skjønne alt.

Skulle jeg ønske jeg var smartere eller dummere enn i dag? Ja takk, begge deler.