Om snuspriser

Nå er de på'n igjen. Jeg har faktisk blitt lei av folk fra Helse-Norge som skal rakke ned på mine vaner - vaner som de ikke har klart å bevise er helsefarlige. Dette har jeg også lagt ut om før.

I mitt tidligere blogginnlegg la jeg vekt på hvor utrolig subjektiv argumentasjonen til antisnusligaen er. Blant annet synes de det er ekkelt. I dagens utgave av Dagbladet uttaler styreleder i organisasjonen Tobakksfritt, Tore Sanner:

"Det er omtrent halvparten så dyrt å snuse i dag, som det er å røyke. Derfor må avgiftene på snus økes. Vi foreslår at avgiftene økes fra regjeringens forslag på 82 kroner per 100 gram, til 140 kroner per 100 gram. Det vil medføre at det fortsatt blir 6-7 kroner billigere å snuse enn å røyke, men det bringer det opp til et rimeligere nivå."

For det første så er jo dette kun synsing. Naturligvis vil utgiftsforholdet være avhengig av hvor mye man gjør av begge deler. Min egen subjektive kalkulasjon er at det nesten ville vært like billig for meg å røyke som å snuse. Da jeg røyket gikk det cirka 10 sigaretter om dagen - dette blir, med dagens priser, omtrent 75/2 = 37,5 kroner om dagen. Jeg bruker en halv snusboks per dag - altså 67/2 = 33,5 kroner om dagen. Altså - for meg er prisen allerede omtrent den samme. Jeg er sikker på at kalkulasjoner basert på andres vaner kunne blitt justert både opp og ned. Sanner er i beste fall ute på tynn is - i verste fall farer han bare med løgn for å fremme sin sak.

Legg også merke til Sanners påstander om at man må få snusprisene opp til et "rimelig nivå". Til et rimelig nivå? Hva i granskauen innebærer det? Dette er et produkt som man ikke har påvist helseskade ved. Bare fordi Sanners leir tydeligvis synes snus er ekkelt så betyr ikke det at det er rimelig å skru opp prisen på produktet. Med det argumentet så kunne jeg argumentert for å skru opp makrell i tomat-prisen med 100%. Denne uken er det tilbud på Rimi - 6,90 pr hektogram smågodt. Det er med andre ord mer enn ti ganger så billig som snus. Er det "rimelig"? Det er et betimelig spørsmål nå som vi her i landet har begynt med fettsuging for barn.

Om man skal skru opp prisen, øke aldersgrenser samt skjule produkter uten at man har vitenskapelig dekning for dette så er man virkelig inne på et villspor. På bakgrunn av Sanners mangel av gode argumenter så tror jeg at han gikk ut i media i dag på grunn av at han for en god følelse inni seg av å henge ut grupper som ikke er like sunne og gjør like "gode valg" som han selv. Jeg tror han liker følelsen av å bedømme andre. Jeg har naturligvis ikke noe vitenskapelig dekning for å si dette, men pytt pytt.

PS: Sanner, jeg tror ikke Regjeringen trenger deg for å vedta høyere beskatning på snus. De skjønner allerede at dette er en melkeku for avgifter (les: skatt). Så ikke frykt - snusprisen kommer til å gå opp - igjen og igjen.

Noen tanker om kjærlighet fra gutt (5)

Bastiat - The Candlemakers' Petition

Dette er en klassiker som alle burde lese (eller høre). Den er kanskje litt lang, men så er det heller ikke tvang.

På Youtube: Bastiat - The Candlemakers' Petition

I leseformat.

Skattelister og skoleresultater

Jeg fant et litt artig argument i E24 knyttet til debatten rundt offentlige skattelister. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om denne debatten, men i artikkelen jeg linket til trekkes paraleller til debatten rundt skoleresultater (m.m).

"Det pussige er at hvis du ønsker å vite om andre deler av felleskapet - kvaliteten av den skolen dine barn går på, for eksempel, hvordan jordbruksstøtte fordeler seg eller hvor mange søknader ditt lokale NAV-kontor har i innkurven - er det plutselig ikke måte på hvor viktig det er å unngå snoking og stigmatisering."

Det artikkelen ikke nevner, og noe jeg ikke hadde tenkt på, er at offetliggjøring av skattelister er støttet av de samme partiene som sluttet med å publisere læringsresultater på skolenivå (nå er det kun på kommunenivå). Og de som er i mot det førstnevnte er de to partiene som er mest åpen for det sistnevnte.

Men er det ikke forskjell på litt ubehag for voksne og stigmatisering av skoleelever? Selvfølgelig er det det, men en eventuell offentliggjøring av resultater på nasjonale prøver går på skolenivå og ikke på individnivå. En annen forskjell er at skoleresultater er noe vi betaler for via beskatning og derfor har bedre grunner til å påberope oss retten til innsyn i. Hva er egentlig argumentet for å publisere skattelister?

PS: Søk på Chuck Norris i skattelistene.

Senterpartiet i "jordbruksliberalisering er djevelen selv"-sjokkuttalelse

Viktig innlegg om hvorfor vår landbruksminister tar feil når han sier at liberalisering av matvarehandelen er skyld i matmangel i fattige land.

Kamerat Statsråd

«Revolusjonen er det nødvendige steget over fra den pengestyrte kapitalismen til den folkestyrte sosialismen.»

Med kameratslig hilsen,

Audun Lysbakken 25 år gammel raddis (nå 32 år gammel Barne- likestillings- OG Inkluderingsminister)

Oppdatering: Røe Isaksen har skrevet om Lysbakkens fortid(?).

Som det bør være?

Regjeringen har nå en 50/50 fordeling av menn og kvinner. Som det bør være hevder enkelte (altså de i media som for fire år siden høylytt klagde på at regjeringen hadde flere menn enn kvinner). Jeg synes også at dette er trivelig og forsåvidt et godt tegn på at Norge er et likestilt land. Men det er et langt skritt fra dette til å postulere at det er sånn det "bør være". Om det er slik at Regjeringen skal stå i forhold til befolkningen så åpner det seg nye formeninger om hvordan ting "bør være". Og mange er nok enige i disse. For eksempel bør Norges regjering ha en minister med innvandrerbakgrunn ettersom disse nok representerer mer enn 5% av befolkningen (det er 20 ministre).

Jeg er veldig glad for at Norge er et land som det går ann å komme seg opp og frem i. Jeg er også sjeleglad for at politikken er åpen for alle. Men å ha bastante meninger om hvor mange det bør være av forskjellig kjønn, legning og etnisitet i Regjeringen synes jeg er tullete. I det hele tatt å sette likhetstegn mellom 50% kvinner i Regjering og det at norske kvinner er likt representert som norske menn er rart. Symbolikken er hyggelig og forsåvidt fin, men det er ikke nødvendigvis slik det "bør være". I så fall kan vi like godt droppe valget i 2013 og fordele mandater etter befolkningens struktur. Jeg tør ikke tenke på hvor mange sofavelgere som hadde endt opp som representanter i Stortinget. Men det er vel slik det bør være - de er jo en stor gruppe som aldri har vært representert av noen på Løvebakken.

Uansett, nå bør jeg legge meg.

God natt og ha en flott onsdag!

Oppdatering: Helt tydelig at Clemet leser bloggen min! Eller ikke...

IT is Wicked

IT is wicked!

Hilsen DG Information Society (altså Kommisjonen).

"Check this out girl, ICT is wicked girl, I am a robot from the future sent to make your life better, girl."

*cringe*

Staten - nå enda større!

Afteposten melder om at antall statlige stillinger har økt betraktelig i forrige regjeringsperiode til tross for nedskjæringer i Jernbaneverket og Forsvaret.

Aftenposten melder at:

"Paradoksalt nok er de færreste statlige etatene fornøyd med bemanningssituasjonen, enten det gjelder politi, Nav, barnevern eller utdanning."

Om man leser litt politisk økonomi, evt. ser på aktører som nyttemaksimerende vesen, så er ikke dette så veldig paradoksalt. Et lite tankeeksperiment - har du noensinne hørt om en general i en krig som ønsker seg færre tropper?

Clemet om LOs makt

Dette er riktignok deprimerende lesing, men veldig viktig. Hvorfor er det ingen politikere som vil snakke om en økning på 30 milliarder i økte trygdeutgifter neste år? Clemet skriver:

"I dag finnes det nemlig ingen - jeg gjentar ingen - partier på Stortinget som mener at det er fornuftig å foreta kutt i sykelønnsordningen. Mitt tips er at det nok finnes en del stortingsrepresentanter (og regjeringsmedlemmer) som mener det, men de holder altså munn.

Poenget er nemlig at LO i denne saken står over både Regjeringen og Stortinget. LO har så mye makt og har vist at den kan brukes så rått at ingen politikere tør å si det stadig flere forstår: Sykelønnsordningen kan ikke fortsette å være like generøs. Det må foretas en innstramning."

http://clemet.blogg.no/1255678100_lo_som_overdommer.html

Det er nok flere enn LO som må ta litt av støyten her. Partiene som ikke er direkte avhengig av LOs støtte har også et ansvar for å snakke ut om viktige problemstillinger. Jeg la merke til dette i valgkampen også - INGEN POLITIKERE (som jeg kan huske) snakket om de økende trygdeutgiftene. Det de snakket om var hvorvidt man ville ta fra eller bevare "felleskassen". Ingen problematiserte at denne "felleskassen" etter all sannsynlighet kommer til å måtte økes dramatisk de neste årene.

Om "sponatneous order"

Dette er hentet fra James Buchanan som skrev dette et par måneder før jeg ble født:

"Individuals do not act so as to maximize utilities described in independently existing functions. They confront genuine choices, and the sequence of decisions taken may be conceptualized, ex post (after the choices), in terms of "as if" functions that are maximized. But these "as if" functions are, themselves, generated in the choosing process, not separately from such process. If viewed in this perspective, there is no means by which even the most idealized omniscient designer could duplicate the results of voluntary interchange. The potential participants do not know until they enter the process what their own choices will be. From this it follows that it is logically impossible for an omniscient designer to know, unless, of course, we are to preclude individual freedom of will."

Dette er ikke bare bare å forstå seg på, men det er jo lov å prøve. "Markedet" med stor M oppstår og fungerer på et dynamisk sett. Det er totalt umulig å konstruere et marked basert på et sett antatte behov. Vi liker å rasjonalisere alt når vi ser tilbake, men behovet oppstår spontant - eller i prosessen. Dermed blir det feil å snakke om at "Markedet" fungerer som om et allvitende vesen hadde lagd det. Informasjonen er nemlig spontan og fundamentalt utilgjengelig. Fasinerende stoff synes jeg. Mer Hayek må leses.

Podcast om Law and Legislation anbefales!

Jeg trodde ingen snakket om elefanten i rommet?

http://www.dagsavisen.no/meninger/article432606.ece

Tydeligvis er det noen som gjør det, men jeg savner at noen på venstresiden som tross alt har "bygget velferdsstaten" (store anførselstegn her) tar opp problematikken. Undergraver ikke 450,000 uføre til en viss grad velferdsstaten?

Toms blogg - nå også med korte tanker og spørsmål

Er det typisk norsk å være litt unnskyldende når man trekker "Statens" intensjoner i tvil? Er det rent mentalt enklere å være for en stor snarere enn en begrenset stat? Er det slik, som jeg føler, at folk på venstresiden har lettere for å bli sinte (i form av beskyldninger om mangel på empati) i møte med motparten enn omvendt?

Lønner seg/Lønner seg ikke

Som assistent her på BI så er jeg så heldig at jeg får jobbe litt med skolepolitikk. I den forbindelse så følger jeg litt mer med i denne sektoren enn det jeg vanligvis ville gjort. For ca én måned siden leste jeg en artikkel i VG(?!) der en forsker gikk ut og advarte mot politikeres ofte selektive bruk av skoleforskning i sin skolepolitiske argumentasjon. Det ble særlig pekt på at det nå snarere er rådgivere som er de aktørene politikerne vender seg til for info. Rådgiverne har altså tatt over rollen til forskerne. Dette er problematisk av mange grunner, men særlig relevant er det ettersom de ofte kan feiltolke evt. vri på forskningsresultater. Ofte blir dermed dataen politikere får både selektiv og unyansert.

Jeg kom til å tenke på dette i det jeg jobbet med den nye rapporten fra OECD som heter "Education at a glance 2009". Det er ikke bare jeg som har fått øye på denne rapporten. OECD er en viktig aktør i norsk skolepolitikk. For tre uker siden gikk Kunnskapsdepartementet (KD) ut og skrøt av rapportens bevis på at "utdanning lønner seg" i Norge.

Statsråd i KD, Tora Aaasland, uttalte:

- Resultatene fra Education at a Glance 2009 viser at utdanning ikke bare er viktig for økonomi og arbeidsliv, men også gir positive effekter på helse og politisk interesse, sier statsråd for forskning og høyere utdanning

Herr Solhjell som vi alle kjenner stemte i:

- Tallene fra ”Education at a Glance 2009” viser at utdanning ut over grunnskolen gir stor gevinst både for den enkelte og for fellesskapet. Det viser hvor viktig det er å sørge for at flere fullfører videregående opplæring. Dette vil være et hovedmål framover.

Dette er jo godt nytt, men jeg håper ikke Solhjell trenger OECD for å forstå at det lønner seg å fullføre videregående opplæring (noe veldig mange ikke gjør i Norge). Også Tora Aasland tegner et bilde av utdanning er meget viktig både for individet og resten av samfunnet.

Men hold ann. Er dette virkelig hele historien? Uken etter KD så kom Norsk Lektorlag med sin kommentar på rapporten. Hovedbudskapet er som følger:

OECDS rapport ”Education at a glance” viser at høyere utdanning gir lite ekstra i lommeboka, men er positivt for helsa og for politisk interesse.

Høyere utdanning er altså komparativt sett lite lønnsomt i Norge. Norsk Lektorlag fortsetter med å vise til at dette med avkastningen på høyere utdanning også er noe KDs rapport om OECD-rapporten tok opp.

Hvorfor nevnte ikke Solhjell og Aasland noe om dette på KDs hjemmesider? Tja, hvorfor slå seg på kassen med at høyere utdanning lønner seg lite all den tid man kan slå seg på kassen for at fullført videregående opplæring lønner seg? Og hvorfor kommentere at tallene for nordmenn som tar høyere utdanning har stagnert og ligger under OECD-gjennomsnittet? Hvorfor er dette informasjon man bare finner om går inn på rapporten det er snakk om og ikke om man kun leser KDs notis om saken?

Dette er et godt eksempel på hvordan politikere vrir på resultater fra forskningsrapporter om utdanning.