Min gode venn, Kristian, skrev nylig et interessant innlegg i sin blogg. "Kulturkrig på norsk" var navnet. Kristian spør hva som er i veien med Os - og peker på hva som er veien med Kansas som et mulig svar. Venstresiden har tapt posisjon på grunn av at deres økonomiske fokus har blitt depolitisert. Resultatet er at høyresiden innkasserer stemmene til sinte norske arbeidere som har sett seg lei på venstresidens verdielitisme (er dette et ord?!).
Jeg er enig i den ene konklusjonen jeg vet om i "What's the matter with Kansas?". Det er helt tydelig at mye "white trash" stemmer republikansk som strengt talt er imot deres egeninteresse rent økonomisk. Selv om man også må ta hensyn til evangelistene (en meget stor white trash-velgergruppe) og andre religiøse grupper i USA. Alt er definitivt ikke økonomi, og for mange amerikanere - fattige og rike - så er ikke abort noe man kan tolerere osv osv. På en annen side er ikke konklusjoner av arten "på en side - på den annen side" noe å heve øyebryn med. Nok om det.
Norge er et ganske annet land enn USA. Jeg vil si at det nok ikke er like irrasjonelt for "arbeiderklassen" i Norge å ikke stemme på SV eller AP. For det første er arbeiderklassen i Norge noe annet enn i USA - jeg har jobbet på lager en sommer - der tjente enkelte nesten opp imot 500,000 i året. Med en slik inntekt kan man vanskelig sies å være en gruppe som "burde stemme venstrevridd". Videre er det jo sånn at vi har en velferdsstat. Denne velferdsstaten bør kunne sies å ha et bredt fundament av politisk støtte. Arbeidere i Norge har altså en garantert trygghet, i tillegg til en del å rutte med etter skatt (forutsatt at man ikke har gått i luksusfellen som ironisk nok norske arbeidere kan gjøre). Kanskje det ikke er så unaturlig for norske arbeidere å stemme litt høyrevridd rent økonomisk likevel?
Verdier er til tider vanskelig å spore i norsk politikk. I mine øyne er problemet med norsk politikk fraværet av både substans og verdier. Det består av en syklus med kriser som regjeringen påstår de skal gjøre noe med - en opposisjon som mener de ville gjort det bedre enn regjering - og FRP som ønsker regjeringen velkommen etter med å innføre ting som strengt talt FRP foreslo år 2 f.kr.
Venstresiden er i posisjon for tiden og mest sannsynlig vil de forbli det etter neste valg. Det er innlysende at mye er galt med norsk politikk. Depolitisering av økonomi er absolutt et veldig viktig element. Det minner meg på at jeg for kun et par uker siden nok en gang bekreftet for meg selv at jeg aller helst vil se en AP-H-regjering etter neste valg. What's the matter with Tom?
3 kommentarer:
Godt poeng det der med den høytlønnede arbeiderklassen. Gutta (og Lotta) på Manifest vil sannsynligvis være uenige med deg, og mene at den norske arbeiderklassen er både høyst reell og langt utenfor klørne til luksusfellen. For eksempel i "såkalte drittjobber"...
Og ja - det ER mye rusk i norsk politisk debatt. Jeg tror noe av dette skyldes at samfunnsdebatten foregår på to veldig forskjellige plan: (1) den folkelige Pål T. Jørgensen og VG-greia, og (2) innad i elitegruppa. Og jeg tror fraværet av substans og verdier er spesielt påfallende i den folkelige debatten. Og at (deler av) eliten synes det er bedre å diskutere med hverandre enn med folk flest.
"Pål T. / Innad"-distinksjonen liker jeg godt. Snakker vi et Putnamsk to-nivå-spill? Får meg kanskje til å tenke til på "W" - og min (og enkelte andres) hunch om at han kanskje ikke er så dum likevel. Chomsky uttaler i en podcast-ting at Bush faktisk "gjør seg til" av strategiske årsaker (som er relatert til det som er i veien med Kansas).
Arbeiderklasse er absolutt relativt - vi snakker vel ikke her om folk som har fulltidsjobber? Det er dessverre folk som sliter med å få hjulene til å gå rundt, men det kan vel strengt talt ikke kunne sies at denne gruppen er en så ekstremt viktig velgergruppe i det norske systemet. Eller?
Ja, W tjener nok godt på å bli misunderestimated!Og Siv på å bli opprørt?
Men jo, det er nok mye deltid i disse yrkene. Og sannsynligvis ikke noen viktig velgergruppe. Men noen har nå engang påtatt seg å være arbeidernes parti.
Legg inn en kommentar