Egentlig helt siden Sovjetunionens fall har mange eksperter kommet med dystre spådommer om NATOs fremtid. En helt innlysende årsak er organisasjonens opprinnelige funksjon - den skulle være en vestlig forsvarsallianse under den kalde krigen. Med slutten av den kalde krigen hadde NATO med andre ord et behov for å revurdere seg selv. Skulle man videreføre organisasjonen med et redefinert mål? Eller skulle man legge ned hele NATO? Man endte med det første selv om redefinisjon fikk komme litt sånn etterhvert.
Det momentet jeg er interessert i akkurat nå er spådommen om at NATO ikke bare kommer til å dø, men allerede ligger på dødsleie. Jeg mener at det ligger en del forhold til rette for at NATO, som Lazarus, vil gjenoppstå fra de døde. Dessverre har Østutvidelsene, i mine øyne, til nå vært med på å undergrave NATO. Det virker tydelig at utvidelsene har bidratt til å gjøre Russland mer skeptisk til Vesten - dermed har organisasjonen skapt mer spenning enn sikkerhet. Videre kan man sette spørsmålstegn ved å øke hetereogeniteten i NATO. Vil virkelig Norge ofre sin fremtid for å redde f.eks Tyrkia eller Bulgaria? For å klargjøre - jeg synes ikke NATO har gått for langt - enda. Problemet har vært at NATO har vært på god vei til å gå for langt med tanke på NATO-medlemsskap for Ukraina og Georgia, for å nevne noen.
Jeg synes ting kan tale for at NATO vil "dra en Lazarus" fremover. For det første vil jeg si at Georgia-krigen bidro positivt. Ved at Russland satte ned foten så kan det være at en del NATO-land våknet opp fra søvne og innså at grensene er satt. Jeg vil nok ikke få mange nye georgiske venner når jeg skriver dette, men jeg tror NATO har tjent veldig på den russiske invasjonen av Georgia. Videre, selv om det er "ekkelt bibelsk" så kan det være at Obama blir en slags Frelser for NATO, som Jesus var for Lazarus. Europa og USA starter nå på forholdsvis blanke ark og kan kanskje for alvor gå i dialog om det uklare forholdet mellom European Security and Defense Policy (ESDP) og NATO. I tillegg har EU og NATO begge ønsket mange av Østblokkstatene velkommen. Dette kan også gjøre at USA(NATO)-vennligheten innad i EU sannsynligvis vil øke. Det virker i stor grad som om Russland har funnet seg i dette (kanskje med unntak av hendelser i Estland for halvannet år siden). Kan det være at interessesfæren mellom "Vesten" og Russland, ihvertfall i Europa, nå er satt?
Jeg mener at ting ligger til rette for en ny vår for NATO. Dette skyldes blant annet forandringer i EU, en "fastsatt" grense østover for NATO, og en ny etterlengtet president i USA. Dette kan igjen love godt for Norge som strengt talt er totalt sikkerhetsmessig avhengig av et relevant NATO all den tid Norge ikke er medlemmer av EU.
1 kommentar:
Man kan lese i forrige utgave av The Economist at NATO nå har uttalt at Ukraina og Georgia ikke kommer til å bli tilbudt NATO-medlemskap i overskuelig fremtid. Dette kom ikke som en stor overraskelse, og dette taler igjen for at NATOs østgrense er avklart (til nå).
Legg inn en kommentar