I et fattig land er det en lutfattig bonde. Han er villig til å selge en vare for 1 dollar.
I et rikt land er det et multinasjonalt selskap. Det er villig til å kjøpe bondens vare for 50 dollar.
"Hva blir utfallet?" spurte den tsjekkiske økonomen. "Jo, varen går for 1 dollar, på grunn av det multinasjonale selskapets overlegne forhandlingssituasjon".
Sedlacek mente, til bifall fra flere i forsamlingen (no pun intended), at det rettferdige resultatet ville være at varen gikk for 50 dollar - eller et sted midt i mellom 1 og 50.
Så gikk han videre i sitt (interessante) innlegg.
Men hvorfor ville det vært rettferdig om varen gikk for, si, 25 dollar? Det fikk vi ingen forklaring på, men det vitner om en idé om Den Rette Pris.
Men hvorfor ville det vært rettferdig om varen gikk for, si, 25 dollar? Det fikk vi ingen forklaring på, men det vitner om en idé om Den Rette Pris.
Jeg fikk noen tanker rundt dette resultatet:
1) Om bonden var villig til å selge for 1 dollar, var det en kalkulert pris basert på produksjonskostnadene og markedsvurderinger. Dette er gitt at bonden var rasjonell, noe som vi bør anta at lutfattige bønder er. Noe annet ville være svært arrogant.
2) Når prisen går opp, går etterspørselen ned. Det vil si at markedet ikke ville etterspurt i nærheten av like mange varer til en pris på 25 dollar sammenlignet med en pris på 1 dollar. Det vil altså si at langt færre fattige bønder ville hatt et marked å selge til.
3) Bonden som får 25 ganger mer for varen enn det han hadde regnet med er nå langt bedre stilt, men hva med de andre bøndene som ikke lenger har et marked? Hva skal de nå leve av?
4) Og hvorfor skal man møtes på halvveien? Eksempelvis er jeg villig til å betale 10 000 for en iPhone, men betyr det at Den Rette Pris er 5000? Bare så det er sagt mener jeg ikke at Apple og en bonde er sidestilt, men den overfladiske logikken er den samme.
---
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar