Finansdepartementet bekymret for systemisk risiko

Det er ikke kun den svake globale økonomiske situasjonen og lave oljepriser som bekymrer Finansdepartementet. På sikt frykter myndighetene at norske husholdningers økte gjeldsgrad vil utgjøre en systemisk risiko. De har nå bedt Finanstilsynet om å foreslå risikodempende tiltak.

Gjelden vokser fortere enn inntektene.

Nordmenn har en høy og voksende gjeldsrate. Norges Bank påpeker at gjelden for yngre aldersgrupper tilsvarer tre ganger deres nettoinntekter. Disse lånene er knyttet opp til et eiendomsmarked i prisvekst. I brevet fra Finansdepartementet til Finanstilsynet vises det til at «flere år med sterk vekst i boligpriser og husholdningers gjeld» har økt norsk økonomisk sårbarhet for «finansiell ustabilitet».

Samtidig har nordmenns inntekter ikke holdt tritt med gjeldsutviklingen. Det blir altså trangere for folk flest. Dette gjør eksisterende lån vanskeligere å betjene.

Norges Banks rapport om finansiell stabilitet i 2014 påpekte at «til tross for at gjelden har økt raskere enn inntekten, har husholdningene de siste 20 årene styrket evnen til å betjene sine banklån». Frykten er likevel at dette ikke er bærekraftig.

Mørke skyer i horisonten

Den varslede nedgangstiden for norsk økonomi, med lavere lønninger og økt arbeidsledighet, vil føre til at nordmenn vil få større problemer med å betjene gjeld.

Det hjelper at staten er rik og kan føre motkonjunkturpolitikk for å motvirke den verste effekten av nedgangstidene. Samtidig er rentene svært lave, og man forventer ytterligere kutt i sentralbankens dagens styringsrente på 1.25 prosent.

Frykten er at lave renter kan føre til nordmenn tar opp mer lån og dermed øker sin allerede høye gjeldsgrad. Dette kan føre til et overopphetet boligmarked. På sikt vil en slik utvikling gjøre norsk økonomi sårbar for renteøkninger og fall i boligprisen. Hva Finanstilsynet mener bør gjøres for å motvirke dette, får vi svar på 16. mars – tre dager før sentralbankens neste rentemøte.