Senterpartiets pyrrhosseier

De norske tollskjerpelsene vil vise seg å være en seier som koster mer enn den smaker for Senterpartiet. For resten av Norge vil det utelukkende være snakk om et tap.

De seneste norske tollskjerpelsene på biff, gouda og store hortensiaer var seire for Senterpartiet. I desperasjon trengte partiet en symbolsk triumf for realistisk å ende over sperregrensen ved neste valg. Men til hvilken pris?

Det beste scenarioet for Sp er at kontroversen rundt tollskjerpelsene vil renne ut i sanden. På kort sikt, altså frem til neste valg, vil det blidgjøre en del indignerte Sp-stemmere som vurderte å stemme på andre partier. På lang sikt vil det være med på ytterligere å undergrave legitimiteten til det norske landbrukssystemet gjennom høyere priser og dårligere utvalg. En større risiko er likevel at denne triumfen gjør at andre norsk økonomi vil være skadelidende som følge av lukkede dører og mottiltak fra EU.  Dette vil ha uante negative konsekvenser. Også for Senterpartiet.

Viktig symbolpolitikk. Et mulig scenario er at EU, med våre naboland i teten, vil konfrontere Norge med brudd på intensjonen i EØS-avtalen. Artikkel 19 i EØS-avtalen sier at avtalepartene «skal fortsette sine bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer». Dette kan man med rette påstå at Norge handler i strid med. Politikere fra regjeringspartiene kan slå fast så mye de bare orker at WTO gir Norge muligheten til å bestemme tollsatsene basert på prosent eller verdi. Eller at den norske importen i landbruksvarer fra EU stadig har vokst. Det er ikke poenget.

De norske tollskjerpelsene vil i seg selv ikke ha store konsekvenser for den faktiske handelen. Det viktige er symbolikken. Det oljerike lille landet i nord har uten store kostnader vært velsignet med effekten av EU-samarbeidet – et større marked, tilgang på arbeidskraft, harmonisering av regler, løsninger på overnasjonale utfordringer og ikke minst fred. Et EU med mange reelle kriser å håndtere, kan derfor oppfatte det som noe smålig at Norge vil stenge ute EU innenfor et knippe varesegmenter. I EU oppfattes de norske tollskjerpelsene som en handling med stor negativ symbolverdi.

Iskald skulder fra EU. Et faktisk mottiltak vil være enormt kostbart, men det eksisterer langt flere kostnader enn den rent handelspolitiske. Europautredningen viser at en stor del av norsk lovgivning er «made in Brussels».  Det er allerede veldig vanskelig for Norge å få tilpasset EUs rettsakter til norske forhold. Det vil være tilnærmet umulig med et dårlig forhold til EU. Norge har allerede forsuret forholdet til Danmark, et av landets viktigste allierte i EU.

Snart er det en ny forhandlingsrunde for de såkalte EØS-midlene. Prisen er allerede på nesten tre milliarder kroner i året. Samtidig forhandler man om tollfrie kvoter for norsk fiskerinæring. De seneste norske tollskjerpelsene fører til at mange EU-land vil ha enda mindre i mot at man stiller høye økonomiske krav til Norge og tilbyr lite tollreduksjon for fisk. Det er krise for Norge om man ikke kommer til enighet i disse forhandlingene.

Det beste scenarioet vil altså hjelpe Senterpartiet på kort sikt. På lenger sikt vil det kun føre til en ytterligere undergraving av systemet rundt det norske landbruket gjennom økte priser og dårligere utvalg. Dessverre er det sannsynlig at Norge risikerer å gå en utfordrende tid i møte med iskalde skuldre fra EU, og i verste fall, mottiltak mot norsk fiskeeksport. Samtidig legges det daglig ned tre gårdsbruk i Norge. Tollmurer er ikke en del av løsningen. De norske tollskjerpelsene vil vise seg å være en seier som koster mer enn den smaker for Senterpartiet. For resten av Norge vil det utelukkende være snakk om et tap. I alle fall på kort sikt.

Publisert 07.10.12 på Minervanett.no.