Hvor ble det av kroneksemplet på "aktiv europapolitikk"?

Norsk utrettelige innsats for retten til å gi norske banker unntak fra EUs innskuddsgarantidirektiv har lenge vært regjeringens poster-boy for aktiv europapolitikk. Men i Meld. St. 5 (2012-13) om Europautredningen var plutselig dette direktivet nesten umulig å få øye på.  Hva skjedde? 

Innskuddsgarantisaken - hvor er du? 

I mars i fjor var Norges daværende EU-ambassadør Oda Sletnes på Litteraturhuset i Oslo i forbindelse med Europautredningens møteserie. Der fortalte hun om regjeringens aktive europapolitikk (som forøvrig er et uttrykk som stammer fra Trygve Bratteli i 1973).  Som et eksempel på aktiv europapolitikk, trakk Oda Sletnes frem Norges påvirkningsarbeid for unntak fra EUs innskuddsgarantidirektiv.  Dette direktivet vil medføre en svekkelse av den norske garantiordningen fra 2 millioner kroner per innskyter per bank til 100.000 Euro per innskyter per bank. Et av de viktigste utslagene av den rødgrønne regjeringens europapolitikk handlet altså om å beskytte de med mer enn 100.000 Euro på bok (i en og samme konto).

Det har over lang tid blitt lagt mye prestisje i arbeidet med å få en unntaksbestemmelse for Norge. Daværende Finansminister Kristin Halvorsen (SV) begynte å involvere seg i november 2008. Siden da har regjeringsmedlemmer og embetsverket forsøkt å påvirke de ulike institusjonene i EU og aktører i EU-medlemstatene. Kristin Halvorsen (SV) og nåværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) har til sammen hatt omkring 25 politiske samtaler om saken i forskjellige sammenhenger. Videre hadde de to ministrene sendt tilsammen 30 brev til finansministre i EUs medlemsland, Europakommisjonen og medlemmer av Europaparlamentet. Norge hadde mottatt 18 brev (se oversikt). Selve oversikten er helt uvanlig og tyder på den prestisje den rødgrønne regjeringen har lagt i å få unntak fra EUs innskuddsgarantidirektiv.

Arbeidet med å få unntak fra EUs innskuddsgarantidirektiv er ikke nevnt i Meld. St. 5.  Stortingmeldingen handler om at Norge må bli flinkere til å benytte seg av handlingsrommet og føre en aktiv europapolitikk. Det er merkelig at man ikke benytter seg av plass for å profilere det norske påvirkningsarbeidet i en så profilert sak som kravet om unntak fra EUs innskuddsgarantidirektiv. I det minste kunne man vente seg refleksjoner rundt viktigheten av unntak fra EUs innskuddsgarantiordning. Er ikke dette påvirkningsarbeidet lenger noe man ønsker å forbindes med?  Har regjeringen gitt opp påvirkningsarbeidet? Norge har tilsynelatende fått med seg Europaparlamentet, men Europakommisjonen er avvisende til norske ønsker. Saken er nå oppe til behandling i Rådet. Lite tyder på at saken er avgjort. 

Forøvrig er det håpløst at Norge velger ut innskuddsgarantisaken som en viktig sak man vil kjempe for. Men så la regjeringen ned veto mot EUs tredje postdirektiv som uansett blir vedtatt med en gang en ny regjering er på plass. Interessant nok så synes det som om det eksisterer bred politisk enighet på Stortinget om at man ønsker et unntak for EUs innskuddsgarantidirektiv. Men det er en annen sak.