Kapitalismen var ikke skyld i Finanskrisen

En viktig årsak til Finanskrisen, og de påfølgende historiske redningspakkene for bankene og finansinstitusjonene, er at forholdet mellom finansbransjen og politikerne på flere plan har vært for nært.  Dette ledet til at finansbransjen kapret politikerne slik at man åpnet for etablering av uansvarlige strategier. Finansbransjens strategier var ikke bare basert på å skjule risiko, men også høy risikotaking med høy sannsynlighet for at man selv kunne ta ut gevinstene. Regningen ville dekkes av skattebetalerne. Jeg kan altså, med litt velvilje, innrømme at jeg deler den fornuftige delen av Occupy Wall Streets analyse. Jeg er likevel totalt uenig i deres konklusjoner og diagnose. Finanskrisen er ikke kapitalismens skyld. Tvert imot.

I mange land har det foregått en redistribusjon, i form av redningspakker for finansbransjen, på enorm skala fra vanlige mennesker til de som allerede har mest. Det er derfor med god grunn at folk er sinte. Den vanlige leksen er at det er slik det går når man lar markedskrefter løpe løpsk. I kjølvannet av finanskrisen har det blitt sagt at dette var endevisen på den ukontrollerte kapitalismen. Jeg er blant de som synes denne kritikken bommer helt. Det er noe ganske annet enn kapitalisme som egentlig kritiseres. Det minner meg mer om kleptokratiske tilstander ispedd kameraderi.

Når ble kapitalisme det samme som at finansbransjen kan ta enorm risiko med eksponering kun for investeringers oppside? Når ble kapitalisme ensbetydende med at politiske ledere og aktører i finansverden skal pleie nær kontakt? Jeg kan ikke forstå at det systemet som ble så tydelig i forbindelse med de gigantiske redningspakkene kan forveksles med kapitalisme.

I mine øyne er en av de store lærdommene fra Finanskrisen at det må innføres begrensninger på hvor stor en finansinstitusjon kan vokse seg. Det er ikke tette skott mellom politikere og finansbransjen. Størrelsesbegrensningen må være på plass slik at politikere ikke igjen skal påføre vanlige mennesker regningen for finansbransjens skjødeløshet.

Igjen, dette er ikke et tegn på at kapitalismen har gått for langt. Kanskje forveksles kapitalisme med libertarianisme? Det blir enda mer feil ettersom en libertariansk løsning på problemet ville være å la finansinstitusjonene og markedet klare seg selv. Dette hadde vært i tråd med idealer i det kapitalistiske system. I stedet er det mange som skylder på kapitalismen for at det motsatte har skjedd. Andre vil kanskje hevde at Finanskrisen aldri ville oppstått i et libertariansk system. Jeg vil ikke gå så langt, men jeg vil absolutt hevde at kapitalismen ikke var skyld i Finanskrisen.