Påstanden om at økt kvinneandel i styrer fører til økt lønnsomhet hører man av og til i kvoteringsdiskusjoner. Blant annet ble den i 2003 brukt i stortingsbehandlingen av lovforslaget om å kreve at 40 prosent av styremedlemmene i ASAer skal være kvinner. Jeg siterer fra Ot. prp. nr. 97 (2002-2003):
"Det foreligger en undersøkelse som støtter påstanden om at det har en positiv effekt når det kommer flere kvinner inn i høyere posisjoner i næringslivet."
Det forelå altså en undersøkelse i bunnen for dette argumentet. Undersøkelsen var en masteroppgave i finans fra BI som primært tok for seg størrelsen på styrer. Én undersøkelse. Én masteroppgave.
Elin Ørjasæter tok nylig for seg samme type påstand. Denne gangen var det Likestillingsminister Inga Marte Thorkilsen som hadde brukt lignende argumentasjon med tanke på spørsmålet om kjønnskvotering i styrer. Ørjasæter viser til at Bladet Kapital nylig samlet sammen det de fant av undersøkelser om temaet. Journalistene i Kapital fant at resultatene sprikte i alle retninger.
Neste gang jeg hører noen bruke argumentet om økt lønnsomhet for kjønnskvotering i styrer så skal jeg påpeke at det ikke er noen entydig forskning som viser hverken det ene eller det andre.Man kan heller slutte seg til en av Elin Ørjasæters konklusjoner:
"Sannheten er at det er bortimot umulig å slå fast om kvinner i styrer fører til bedre eller dårligere lønnsomhet. Til det er det for vanskelig å isolere ett fenomen (kvinner i styrer) i forhold til andre faktorer som påvirker lønnsomheten, enten det nå er på kort eller lang sikt."Og dette er kun sant om man tror at en mann er et type individ og kvinne en annen type individ. Om man ikke er overbevist om at dette er tilfelle så kan man stryke bort "bortimot" i "bortimot umulig".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar