Tenk deg at du leser verdenshistorie i 2112. Det er ikke helt utenkelig at du da leser om EU og hvordan organisasjonen var med på å sikre en av de mest fredfulle periodene i Europas historie de 100 årene den eksisterte. Så gikk samarbeidet i oppløsning. Stormaktene i Europa klarte ikke å gjenskape en arena der man tillitsfullt kunne kommunisere. Flere misforståelser og mistro gjorde at en lokal konflikt i Spania eller Ungarn blusset opp og ble til en konflikt som involverte Frankrike, Italia, Tyskland, Storbritannia og Polen. Kina, USA, Tyrkia og Russland ble også dratt med i stridighetene.
Om man leser historien så er scenarioet ikke usannsynlig. Naturligvis er ikke eksistensen av EU den eneste variabelen som sikrer verdensfreden. Samtidig forstår man at den arenaen som EU har blitt er veldig nyttig for freden. EU er en organisasjon som tilbyr mange møteplasser der landene kan løse interne konflikter på et så lavt nivå som mulig og med tillit skapt gjennom tiår med konsultasajoner.
EU er fremdeles et fredsprosjekt. Den som betviler dette er historieløs - og den som ikke lærer av historien må leve den om igjen. Små land er avhengig av eksistensen av forpliktende internasjonalt samarbeid for fred og handel. At Norge ikke helhjertet er med på å støtte EU-samarbeidet synes derfor ufattelig. Uten å drive for mye skremselspropagande: i historisk perspektiv kan det vise seg skjebnesvangert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar