“Om man har gått seg bort lønner det seg å ha et feil kart fremfor intet kart”. Svært få vil si seg enig i denne påstanden. Likevel aksepterer vi slike situasjoner i mange politiske diskusjoner.
Flesteparten av forskere og politikere vil si at fattigdomsdefinisjonen som blir benyttet i det offentlige ordskiftet og som et parameter for å bedømme suksessen til regjeringen, er feil eller misvisende. Denne definisjonen er EUs fattigdomsdefinisjon. Enkelt sagt sier denne at man er fattig om man tjener 50 prosent, eller mindre, av medianinntekten i landet en kommer fra. Denne definisjonen viser blant annet at Bulgaria og Slovakia har mindre fattigdomsproblemer enn Norge. Til tross for slike håpløse resultater så er denne definisjonen den viktigste premissleverandøren i fattigdomsdiskusjonene i dette landet.
Om det i det hele tatt er vitenskapelig mulig å komme frem til en god definisjon av fattigdom (altså riktig kart) er tvilsomt. Men man benytter åpenbart feil kart til fattigdomslandskapet. Til tross for at man vet kartet er feil, og at det derfor er absurd å benytte seg av det, aksepteres denne tilstanden. I politikken foretrekker man mange ganger å ha feil kart enn intet kart. Dette har kanskje noe med at resultater ikke alltid er så viktig i politikk?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar