Vi lever i en EU-hverdag

Nei-general Heming Olaussen reagerte i «Professoral synsing» 10.09.12 på professor Fredrik Sejersteds bemerkninger til britisk media om at den vanlige nordmann ikke hadde fått sin hverdag særlig forandret ved et norsk EU-medlemskap. Olaussen spør retorisk om ikke mannen i gata hadde merket om Norge plutselig måtte ta i bruk Euroen. Det er komisk at denne reaksjonen er bunnet ut i Sejersteds uttalelser overfor medier i et land som er EU-medlem, men ikke benytter seg av EUs felles valuta. Ikke er landet medlem av Schengen heller. Det er fullt mulig å være EU-medlem uten innføring av Euro. Vi skal ikke lenger enn til våre naboland for å se dette. 

Jeg klarer ikke la være å trekke på smilebåndet av at Olaussen kommer trekkende med eksemplet om innføring av EUs tredje postdirektiv som en drastisk forandring i hverdagen for Kari Nordmann ved et norsk EU-medlemskap. Direktivet innebærer at post under 50 gram skal konkurranseutsettes, men at myndighetene samtidig er pliktig til å opprettholde et godt tilbud til alle borgere. Det er nærmest umulig å se for seg en radikal endring i nordmenns hverdag forårsaket av at andre aktører enn Posten får lov til å levere julekort. Mest sannsynlig blir direktivet uansett gjennomført i neste regjeringsperiode.

Mange viktige verdier hadde vært bedre ivaretatt gjennom et norsk EU-medlemskap enn dagens tilknytning. Blant annet ville nordmenn leve i et mer reelt demokrati og ha større mulighet til å forme sin egen fremtid.  Jeg tror heller ikke så mange nordmenn setter pris på friheten som dagens avtale gir regjeringen til å heve importvernet for Gouda, biff og store hortensiaer. Men det er en annen sak. Uansett om man er for eller mot norsk EU-medlemskap bør man innse at hverdagen for den vanlige nordmann vil være rimelig upåvirket av hvorvidt landet er medlem av EØS eller EU. 

Innlegget er publisert i VG 25.09.12

Norsk dobbelmoral, eksepsjonalisme og kortsynthet

Dagen etter jeg skrev et innlegg om manglende norsk støtte til internasjonalt samarbeid uttalte Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (forøvrig en vandrende interessekonflikt) (Ap) dette: "Vi har tidligere kjempet mot handelsbarrierer, og vet altfor godt hva det koster. Vi er et lite land i en stor og tøff verden". Det første er litt vanskelig å kombinere med den 70 år lange dobbeltmoralen i norsk handelspolitikk. Å være uenig i at Norge tidligere har kjempet mot handelsbarrierer er derfor like lett som å være en enig i resten av Berg-Hansens ressonnement.

Jeg føler for å avslutningsvis for å sitere Geir Lundestad om norsk holdning til internasjonalt samarbeid: "Ingen understreker så sterkt som Norge verdien av internasjonalt samarbeid. Men i praksis var Norge full av forbehold". Rene ord for pengene.

EU er fremdeles et fredsprosjekt

Tenk deg at du leser verdenshistorie i 2112. Det er ikke helt utenkelig at du da leser om EU og hvordan organisasjonen var med på å sikre en av de mest fredfulle periodene i Europas historie de 100 årene den eksisterte. Så gikk samarbeidet i oppløsning. Stormaktene i Europa klarte ikke å gjenskape en arena der man tillitsfullt kunne kommunisere. Flere misforståelser og mistro gjorde at en lokal konflikt i Spania eller Ungarn blusset opp og ble til en konflikt som involverte Frankrike, Italia, Tyskland, Storbritannia og Polen. Kina, USA, Tyrkia og Russland ble også dratt med i stridighetene.

Om man leser historien så er scenarioet ikke usannsynlig. Naturligvis er ikke eksistensen av EU den eneste variabelen som sikrer verdensfreden. Samtidig forstår man at den arenaen som EU har blitt er veldig nyttig for freden. EU er en organisasjon som tilbyr mange møteplasser der landene kan løse interne konflikter på et så lavt nivå som mulig og med tillit skapt gjennom tiår med konsultasajoner.

EU er fremdeles et fredsprosjekt. Den som betviler dette er historieløs - og den som ikke lærer av historien må leve den om igjen. Små land er avhengig av eksistensen av forpliktende internasjonalt samarbeid for fred og handel. At Norge ikke helhjertet er med på å støtte EU-samarbeidet synes derfor ufattelig. Uten å drive for mye skremselspropagande: i historisk perspektiv kan det vise seg skjebnesvangert.