“Om man har gått seg bort lønner det seg å ha et feil kart fremfor intet kart”. Svært få vil si seg enig i denne påstanden. Likevel aksepterer vi slike situasjoner i mange politiske diskusjoner.
Flesteparten av forskere og politikere vil si at fattigdomsdefinisjonen som blir benyttet i det offentlige ordskiftet og som et parameter for å bedømme suksessen til regjeringen, er feil eller misvisende. Denne definisjonen er EUs fattigdomsdefinisjon. Enkelt sagt sier denne at man er fattig om man tjener 50 prosent, eller mindre, av medianinntekten i landet en kommer fra. Denne definisjonen viser blant annet at Bulgaria og Slovakia har mindre fattigdomsproblemer enn Norge. Til tross for slike håpløse resultater så er denne definisjonen den viktigste premissleverandøren i fattigdomsdiskusjonene i dette landet.
Om det i det hele tatt er vitenskapelig mulig å komme frem til en god definisjon av fattigdom (altså riktig kart) er tvilsomt. Men man benytter åpenbart feil kart til fattigdomslandskapet. Til tross for at man vet kartet er feil, og at det derfor er absurd å benytte seg av det, aksepteres denne tilstanden. I politikken foretrekker man mange ganger å ha feil kart enn intet kart. Dette har kanskje noe med at resultater ikke alltid er så viktig i politikk?
tirsdag 20. september 2011
mandag 19. september 2011
Værmeldinger og sikkerhet pt. 2
På torsdag forrige uke skrev jeg:
Jeg skrev at en oppdatering ville komme med tanke på det reelle søndagsværet. Det var altså meldt 22 mm regn i Oslo med grønn farge (stor sannsynlighet). Det falt 1 mm. Dette sier ikke nødvendigvis så mye - og en meterolog ville kanskje vært fornøyd. Jeg vet ikke. Men stole på langtidsvarsler bør en være forsiktig med - grønne varsler eller ei.
"Det er på Yr meldt 22mm med regn på søndag. Denne varselen er grønn - altså slår den til mer enn 70 prosent av tilfellene. La oss se - det blir spennende! :)"
Jeg skrev at en oppdatering ville komme med tanke på det reelle søndagsværet. Det var altså meldt 22 mm regn i Oslo med grønn farge (stor sannsynlighet). Det falt 1 mm. Dette sier ikke nødvendigvis så mye - og en meterolog ville kanskje vært fornøyd. Jeg vet ikke. Men stole på langtidsvarsler bør en være forsiktig med - grønne varsler eller ei.
torsdag 15. september 2011
Værmeldinger og sikkerhet
Har du lurt på hvorfor Storm, Pent eller Yr kan ta så grundig feil som de noen ganger gjør? Jeg har opplevd Yr påstå det er sol utenfor vinduet når jeg tydelig kan se at det er striregn. Det er med grunn at jeg akker meg litt når jeg hører folk som belager seg på at værmeldingen har meldt fint vær kommende helg, og på grunnlag av dette planlegger en solfylt ukeslutt på hytta. Er det noe vitenskapelig grunn til å være skeptisk til værmeldingenes nøyaktighet?
Etter å ha sett litt rundt er det helt tydelig at det er på sommeren det er problematisk å melde. Yr, som visstnok var den beste i fjor, hadde under fjorårets sommer en treffprosent på 93 når de meldte opphold. Når nedbør var meldt så hadde man rett i 63 prosent av tilfellene (kilde). Kriteriene er jeg ikke sikker på. I 2004 uttalte regionleder Ole Nielsen i værvarslingsavdelingen ved Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo at
Han kunne videre fortelle at Meteorologisk Institutt vanligvis har en treffprosent på 80 prosent med tanke på varsler for neste dag. Man fører ikke noe statistikk innen langtidsvarsling, men tallet ligger "noe lavere" (kilde).
Nå er det slik at man har begynt med sannsynlighetsberegning på Yrs langtidsvarsler.
Grønne varsler slår til oftere enn i 70 prosent av tilfellene.
Gule varsler slår til mellom 50 og 70 prosent av tilfellene.
Røde varsler slår til sjeldnere enn 50 prosent av tilfellene (kilde).
Det er på Yr meldt 22mm med regn på søndag. Denne varselen er grønn - altså slår den til mer enn 70 prosent av tilfellene. La oss se - det blir spennende! :)
Kortidsvarslene er egentlig ganske bra - unntatt på sommeren. Men langtidsvarslene fremstår som synsing foretatt ved hjelp av vitenskapelige metoder. Nå har man så smått begynt med sikkerhetsmarginer. Det er godt med tanke på folks tillit til værmeldinger.
En tanke: Været burde kanskje være enklere å forutsi enn økonomien? I alle fall et par dager frem i tid? Med dette i bakhodet er det kanskje noe spesielt å belage seg på presise økonomiske fremskrivinger flere år frem i tid?
Etter å ha sett litt rundt er det helt tydelig at det er på sommeren det er problematisk å melde. Yr, som visstnok var den beste i fjor, hadde under fjorårets sommer en treffprosent på 93 når de meldte opphold. Når nedbør var meldt så hadde man rett i 63 prosent av tilfellene (kilde). Kriteriene er jeg ikke sikker på. I 2004 uttalte regionleder Ole Nielsen i værvarslingsavdelingen ved Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo at
"vi pleier å si at været ikke er noen eksakt vitenskap det er godt med rom for tolkninger og det vil alltid være en grad av usikkerhet forbundet med værmelding"
Han kunne videre fortelle at Meteorologisk Institutt vanligvis har en treffprosent på 80 prosent med tanke på varsler for neste dag. Man fører ikke noe statistikk innen langtidsvarsling, men tallet ligger "noe lavere" (kilde).
Nå er det slik at man har begynt med sannsynlighetsberegning på Yrs langtidsvarsler.
Grønne varsler slår til oftere enn i 70 prosent av tilfellene.
Gule varsler slår til mellom 50 og 70 prosent av tilfellene.
Røde varsler slår til sjeldnere enn 50 prosent av tilfellene (kilde).
Det er på Yr meldt 22mm med regn på søndag. Denne varselen er grønn - altså slår den til mer enn 70 prosent av tilfellene. La oss se - det blir spennende! :)
Kortidsvarslene er egentlig ganske bra - unntatt på sommeren. Men langtidsvarslene fremstår som synsing foretatt ved hjelp av vitenskapelige metoder. Nå har man så smått begynt med sikkerhetsmarginer. Det er godt med tanke på folks tillit til værmeldinger.
En tanke: Været burde kanskje være enklere å forutsi enn økonomien? I alle fall et par dager frem i tid? Med dette i bakhodet er det kanskje noe spesielt å belage seg på presise økonomiske fremskrivinger flere år frem i tid?
tirsdag 13. september 2011
Om Darwin og økonomi
I mandagens episode av Econtalk var Professor Robert Frank gjest. Han har skrevet boken The Darwin Economy. Hovedlinjen i argumentet hans er bygget på at økonomer om 100 år ikke vil si at Adam Smith var viktigst for deres forståelse av økonomi. I stedet vil de trekke frem Charles Darwin.
Robert Frank er en stor beundrer av Adam Smith og hans ideer. Smith mente at det (reelle) frie marked alltid førte med seg det beste for gruppen som gjennom verket til en usynlig hånd. Et slikt syn kan eksemplifiseres gjennom darwinististiske briller ved å se på antiloper. Antilopene som gjennom tiden har overlevd rovdyr var de raskeste. Dette brakte med seg gener blant antilopene som favoriserte hurtighet. Dette var og er til beste for gruppen. Dette er Darwin i tråd med Smith.
Poenget til Frank er at evolusjonen også kan være uheldig for gruppen, men bra for individet. Dette ble i samtalen med Robert Frank eksemplifisert med elefantselen.
Tjukkas aka elefantsel:
Hannene som får parret seg er de feiteste som dermed er best til å slåss om revir. Dermed bringes gener videre som favoriserer, om man sier det pent: størrelse. Alle gutta blant elefantselene hadde tjent på å være halve vekten, men evolusjonen fører med seg et tilsynelatende irrasjonelt våpenkappløp i størrelse.
Robert Frank har altså skrevet om en darwinistisk økonomi som kjennetegnes av at Smiths ide om den usynlige hånd var for optimistisk. Frank viser at man ofte opplever det totalt motsatte av hva Smith beskriver. For Frank er dette en god grunn for staten å intervenere. I hvor stor grad kom ikke frem under samtalen. Men det oppstår konstruktive diskusjoner i episoden.
Robert Franks darwinistiske økonomi er for meg et annerledes perspektiv på begrepet markedsvikt. Darwin og økonomisk tenkning er derimot ikke nytt - tenk feks Schumpeters Creative Destruction. Franks argument fremstår som legitim med tanke på å nyansere markedstroen noe. Likevel skal man ikke glemme at et eventuelt tiltak kan føre med seg såkalt government failure (hva er det norske ordet for dette?). Og som man vet så er det ikke slik at "two wrongs make a right". Jeg synes Franks perspektiv er interessant, men det er ikke revolusjonerende for de av oss som er av den oppfatning at både marked og stat kan ha sine feil. Verden er som regel ikke svart-hvitt.
Robert Frank er en stor beundrer av Adam Smith og hans ideer. Smith mente at det (reelle) frie marked alltid førte med seg det beste for gruppen som gjennom verket til en usynlig hånd. Et slikt syn kan eksemplifiseres gjennom darwinististiske briller ved å se på antiloper. Antilopene som gjennom tiden har overlevd rovdyr var de raskeste. Dette brakte med seg gener blant antilopene som favoriserte hurtighet. Dette var og er til beste for gruppen. Dette er Darwin i tråd med Smith.
Poenget til Frank er at evolusjonen også kan være uheldig for gruppen, men bra for individet. Dette ble i samtalen med Robert Frank eksemplifisert med elefantselen.
Tjukkas aka elefantsel:
Hannene som får parret seg er de feiteste som dermed er best til å slåss om revir. Dermed bringes gener videre som favoriserer, om man sier det pent: størrelse. Alle gutta blant elefantselene hadde tjent på å være halve vekten, men evolusjonen fører med seg et tilsynelatende irrasjonelt våpenkappløp i størrelse.
Robert Frank har altså skrevet om en darwinistisk økonomi som kjennetegnes av at Smiths ide om den usynlige hånd var for optimistisk. Frank viser at man ofte opplever det totalt motsatte av hva Smith beskriver. For Frank er dette en god grunn for staten å intervenere. I hvor stor grad kom ikke frem under samtalen. Men det oppstår konstruktive diskusjoner i episoden.
Robert Franks darwinistiske økonomi er for meg et annerledes perspektiv på begrepet markedsvikt. Darwin og økonomisk tenkning er derimot ikke nytt - tenk feks Schumpeters Creative Destruction. Franks argument fremstår som legitim med tanke på å nyansere markedstroen noe. Likevel skal man ikke glemme at et eventuelt tiltak kan føre med seg såkalt government failure (hva er det norske ordet for dette?). Og som man vet så er det ikke slik at "two wrongs make a right". Jeg synes Franks perspektiv er interessant, men det er ikke revolusjonerende for de av oss som er av den oppfatning at både marked og stat kan ha sine feil. Verden er som regel ikke svart-hvitt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)