Det er forskjell mellom "Loven" og lovverket. Dette høres kanskje umiddelbart noe rart ut, men to eksempler er klargjørende.
Om man kjører i 35 kilometer i timen i en 30-sone så føler man ikke nødvendig seg som en lovbryter. Om man skulle bli stoppet av politiet og bøtelagt så ville mange følt seg urettferdig behandlet. Samtidig er det slik at man bare ikke setter seg på en stol i kantinen som helt tydelig er reservert. Om man gjorde dette og ble konfrontert ville en følt skam. Det første eksempelet er brudd på norsk lovverk. Det står svart på hvitt (med en rød ring rundt) at man ikke skal kjøre fortere enn 30 kilometer i timen. Det andre eksemplet innebærer ikke at man bryter noen skrevne lover - hvor ofte har du vært i kaffeer eller kantiner der det står at man ikke skal sette seg på tydelig opptatte plasser? Likevel er det å overse dette et brudd på "Loven".
Det første er altså et brudd på lovverket, men ikke på "Loven". Det andre er et brudd på "Loven", men (antakelig) ikke på lovverket. Om ikke lovverket er i overenstemmelse med "Loven" så skades dets legitimitet. Derfor bør man bestrebe seg etter at lovverket er mest mulig lik som "Loven". Samtidig kommer man nok ikke unna at noe lovverk kan endre, eller bli til, "Loven" etter en stund. Likevel vil jeg tro at troen på dette er langt større enn den reele effekten.
En annen implikasjon er at politikere lager lovverk, men ikke "Lov".
For en fascinerende samtale som var grunnlag for dette blogginnlegg sjekk ut Econtalk-episoden "Bourdreax on Law and Legislation".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar