Kommune-Idol

Kommunesammenslåing, om nødvendig med tvang, høres voldsomt ut. Jeg har en idé: la oss heller gjøre sammenslåingen til en happening! La oss arrangere et Kommune-idol!

Før de aller første innvendingene kommer må jeg si at programmet naturligvis vil gå på Nrk. Ikke bare det, men Dan Børge Akerø vil være programleder. Så er det ute av verden.

Formatet er slik at vi følger tre kommuner i en uke. Det vil være daglige sendinger fra mandag til fredag der man blir tatt med til hverdagen i hver kommune og bedre lærer å kjenne et par personer fra nærmiljøet. I tillegg vil det være mulig å følge kommunestyret døgnet rundt ved hjelp av et kamera plassert i kommunestyrelokalet. På lørdagene er selve avstemningsdagen. Da er det opp til det norske folk, det vil si Nrk-seerne, å avgjøre hvilken av de tre kommunene som vil bestå.

Til sammen vil de 120 minst folkerike kommunene delta. Når man deler opp i tre vil man ta hensyn til geografisk nærhet. Vadsø kommune vil derfor ikke ende opp i samme gruppe som Utsira kommune. La oss si at sendingene vil foregå i 40 uker. Hvis vi da legger til grunn at to kommuner ryker hver uke så vil Norge bestå av 80 færre kommuner ved utgangen av 2014 - altså 348 kommuner i alt. Sannsynligvis blir det ikke store protester slik at det trolig vil bli sendt en sesong 2 av Kommune-Idol. Flere detaljer vil klargjøres etterhvert – man skal ikke avsløre alt med en gang.

En fin ting med Kommune-Idol er at vi nordmenn vil bli bedre kjent med landet vårt. Dette er særlig nyttig for de 2/3 av unge menn og 99 prosent av unge kvinner som ikke drar i militæret. Det kan også øke forståelsen mellom kommunene slik at det vil presse seg frem frivillige sammenslåinger. Everyone’s a winner! 

Gamlisungdommer!

Winston Churchill skal en gang ha sagt at om man ikke er liberal når man er ung, har man ikke ikke hjerte. Om man ikke er konservativ når man blir eldre, har man ingen hjerne. Hvis Churchill hadde rett så lover det norske skolevalget svært dårlig for rikets fremtidige tilstand.

Noe av det flotte med ungdommen er at man stiller spørsmålstegn ved det bestående - at man er anti-autoritær nærmest til det komiske der man sier "fuck gæppet" når t-baneføreren sier "pass på avstanden til plattformen".

Det er ubehagelig at de systemtro partiene er så populære blant kidsa. De store systembærende partiene, H og Ap, fikk mer enn 50 prosent av stemmene i skolevalget. Høyre var partiet med størst oppslutning.

Lite er så døllt som en Unge Høyre-fjortis som taktfast roper "Erna! Erna! Erna!" mens han veiver med et Høyre-flagg. Du kan ikke være for nulltoleranse for alle narkotiske stoffer, strengere straffer, større kunnskapsfokus i skolen, ansvarlige offentlige finanser og personovervåking når du er 16 år. Du kan ikke være konservativ når du er 16 år. Du kan ikke det.

Det er lov å håpe at den store oppslutningen rundt Høyre er på grunn av ungdommens støtte til klassiske liberale ideer. Men ettersom Høyre har beveget seg inn mot sentrum med årene, så tviler jeg sterkt. Resultatet fra skolevalget tyder på at vi er omgitt av konservative hjerteløse gamlisungdommer.

Syria på Twitter

De siste ukene har det vært diskusjon på Twitter rundt Syria. Rundt én femtedel av de jeg følger er hva jeg veldig løst vil kalle finansinteresserte. Rundt én tredjedel er det jeg vil kalle politisk interesserte. Dette er en veldig upresis inndeling ettersom det ene ikke utelukker det andre, eller at det ene - finans - kanskje er vel så mye politikk som partipolitikken. Og så videre. Likevel.

De jeg har valgt å kalle "de politisk interesserte" diskuterer nesten utelukkende hvorvidt man bør ha et FN-mandat for å intervenere i Syria, eller ei. "Finansfolkene" skriver om alt fra hva et amerikansk angrep på Syria vil gjøre med råvareprisene, til konkrete tips om hvilke aksjer som bør shortes i forbindelse med en slik hendelse. Kort sagt - hvordan situasjonen i Syria vil påvirke markedene.

Det er helt legitimt å se på økonomiske følger av hvordan verden utvikler seg. Det er likevel noe moralsk fordervet ved å se på de finansielle følgene av den humanitære tragedien i Syria. Samtidig plager det meg at de jeg kaller for "finansinteresserte" synes å gi langt større oppmerksomhet til Syria enn "de politisk interesserte", som er travelt opptatt med å diskutere ubetydelige ting i den norske valgkampen. Og jeg ender dessverre selv opp i den sistnevnte kategorien.

Svarte svaner og prøveboring (oljeboring)

Når politikerne bestemmer seg for å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) for prøveboring gjør de samtidig landet mer sårbart for uante negative hendelser – eller svarte svaner.

Grunnen for påstanden er delt i to.

Den første grunnen er at prøveboring, til tross for ”minimal risiko”, uansett ikke er risikofritt. Risikomodellene kan ikke regne ut risikoen for, eller skadene av, en ukjent hendelse. Samtidig er LoVeSe et veldig sårbart område. Det vil si at om det skulle skje et uhell, grunnet en ”uforutsett” hendelse, vil skadene være omfattende og langvarige. Da har det ikke så mye å si om modellene viser at risikoen er minimal. La meg bare minne om at risikomodellene knyttet til Fukushima ikke hadde i seg muligheten for både et massivt jordskjelv og en enorm tsunami – samtidig.

Den andre grunnen er en åpning av LoVeSe for prøveboring bidrar til å gjøre norsk økonomi enda mer oljeavhengig (og dermed mindre robust (og enda mindre antiskjør)). Dette øker Norges sårbarhet for et brått fall i oljeprisen som følge av ”uforutsette” hendelser – for eksempel kan Kina plutselig bryte opp eller det kan skje et revolusjonerende gjennombrudd innen fornybar energi. Det er ikke sannsynlig, men det er heller ikke poenget. Eller, nettopp det er poenget.

Slike ”uforutsette” hendelser er det Nassim Taleb kaller svarte svaner. 

Det er de ”uforutsette” hendelsene som styrer verden. Sovjetunionens kollaps kom ut av det blå selv på de som skrev på doktoravhandlinger om regimet. Ingen ante hva som ville skje 11. september 2001. Det var veldig få som så den seneste finanskrisen komme. Den arabiske våren kom overraskende på verdenssamfunnet. Og så videre.

Empirien viser tydelig at det ”uforutsette” skjer. Når disse hendelsene samtidig har dramatisk konsekvenser bør vi ane uråd.

Et viktig kjennetegn ved svarte svaner er at mange i ettertid skriver reportasjer, artikler og bøker om hvorfor de "måtte" forekomme. Forhåpentlig vil det aldri bli skrevet bøker om den forutsigbare årsaken til oljekatastrofen i nord eller Norges plutselige økonomiske kollaps.   

PS: Man kan være uenig i om hvorvidt en oljekatastrofe i nord på grunn av prøveboring er en svart svane. Jeg har vært litt usikker selv, men har blitt overbevist etter alt for ofte å ha hørt at "forskningen/myndighetene/selskapene sier det er helt trygt" eller "det har jo aldri skjedd noe sånt i Nordsjøen". 

PPS (eller hva det heter): Jeg er såpass kynisk at jeg leser "prøveboring" som "oljeboring".