Noen tanker om statistikk, minoriteter og utdanning

Det jeg har observert ved å se meg rundt på skolen har blitt statistisk bekreftet. Nordmenn med foreldre født i et annet land tar i større grad høyere utdanning en den "majoritetsnordmenn". Det hele er for aldersgruppen 19-24 år og gjelder folk med minoritetbakgrunn som er født i Norge. Det er ikke overraskende at tallene viser en stor deltakelse i høyere utdanning blant nordmenn med foreldre som er født i utlandet.

Likevel, blir ikke bildet litt annerledes hvis en går tallene nærmere i sømmene? Jeg har ikke sjekket, og jeg vet ikke om det finnes data på dette, men jeg skulle veldig godt ha likt å se statistikken over hvilke nasjonaliteter som er over- og underrepresentert her. Jeg tror nemlig at noen nasjonaliteter er langt mer aktive innenfor høyere utdanning enn andre. Jeg tror for eksempel at nordmenn med pakistansk bakgrunn (en gruppe som har vært i landet lenge)er mer representert enn somaliere. Jeg tror og at kinesere er mer aktive innenfor høyere utdanning enn marokkanere (på bakgrunn av det jeg ser på BI). Samtidig tror jeg tallene ser annerledes ut om man tar for seg nordmenn med foreldre født i Norge. Jeg skulle likt å se fylkessamensetningen for norske studenter. Jeg tror at folk fra Oslo i større gard begir seg utpå høyere utdanning enn hva som er tilfellet for ungdom fra Nordland. Det samme gjelder innad i Nordland. Jeg tror at ungdom fra Bodø statistisk sett tar høyere utdanning enn folk fra Røst. "Nordmenn" er en heterogen sammensetning av mennesker. Akkurat som "nordmenn med foreldre født i utlandet".

Det er mulig jeg tar feil i mine antakelser om at tallene hadde sett annerledes ut om vi hadde dykket dypere i de. "Fordommene" mine er noen gang gale. Hvis du hadde spurt meg før i dag om "hispanics" i større gard var del av arbeidsmarketdet i USA enn hvite eller asiater ville jeg sagt nei. Jeg ville tatt feil. Lærdommen er vel at man skal være åpen for å forandre syn på ting, men når rapportene handler om noe så bredt som nordmenn vs. nordmenn med utenlandske foreldre må man forsøke å tenke seg litt om. Det samme gjelder statistikker som går på forskjeller mellom kvinner og menn.

Førskole for ungdom?

I følge denne artikkelen står regjerningspartiene samlet rundt et forslag om å lage en slags førskole for ungdom. På spørsmål om hvor mye det koster så er svaret "ikke nødvendigvis så mye". Obskurt så viser man til Finlands 1300 elever som, jeg vet ikke hva de går på, men noe slikt som det foreslås. Akkurat hvordan man vil løse floken som skal gå opp for at denne foreslåtte førskolen for ungdom skal la seg gjennomføre det vet man ikke. Enten på sommeren eller i løpet av et halvår.

Svaret på problemer i den norske skolen er ikke nødvendigvis mer ressurser. Dessuten, er ikke disse ressursene brukt bedre på å belønne god innsats blant lærere? Eventuelt kan man benytte ekstraressurser for å motivere flinke lærere til å bli i yrket? Og hva er effekten av at disse elevene som ikke kan nok eventuelt blir holdt igjen et halvt år? I følge forskning så vil det påvirke negativt. Og om de elevene her er skoleleie fra før av - gjett hva en hel sommmerferie med skole vil gjøre for deres lærelyst. Dette lukter veldig lite gjennomtenkt, men kanskje julen kommer tidlig for Utdanningsforbundet?

Flere menn ønsker å bli lærere

Det er veldig hyggelig at læreryrket har økt litt i status. Samtidig tar det litt av når Dagbladet melder at "Menn stormer klasserommene". Læreryrket er fortsatt preget av å være et tilsynelatende lavstatusyrke. I samme Dagbladet-artikkel trekkes det nemlig frem at en undersøkelse viser at:

[...]av alternativene i spørreundersøkelsen er det bare saksbehandler i offentlig sektor og butikkmedarbeider som kommer dårligere ut på statusoppfatning.

«Slitsomt», «dårlig lønn», «kjedelig», «stress og bråk» er de mest framtredende, negative nøkkelordene nevnt.

Jeg ble litt overrasket av at saksbehandler i offentlig sektor kom så lavt.

Veldig bra om utviklingsland og privatskoler

Artikkelen finner du her. Det minner meg litt om Bastiats "What Is Seen and What Is Not Seen". For veldig mange så er ikke gratis offentlig skole "gratis". Private skoler kan altså fylle et behov i mmindre utviklede land selv om de tar betalt fra fattige. De menneskene som velger å sende barna sine på privatskoler blir ikke tvunget til det, men gjør det i hovedsak fordi det er "billigere" enn det grati alternativet.

Lønner seg/Lønner seg ikke

Som assistent her på BI så er jeg så heldig at jeg får jobbe litt med skolepolitikk. I den forbindelse så følger jeg litt mer med i denne sektoren enn det jeg vanligvis ville gjort. For ca én måned siden leste jeg en artikkel i VG(?!) der en forsker gikk ut og advarte mot politikeres ofte selektive bruk av skoleforskning i sin skolepolitiske argumentasjon. Det ble særlig pekt på at det nå snarere er rådgivere som er de aktørene politikerne vender seg til for info. Rådgiverne har altså tatt over rollen til forskerne. Dette er problematisk av mange grunner, men særlig relevant er det ettersom de ofte kan feiltolke evt. vri på forskningsresultater. Ofte blir dermed dataen politikere får både selektiv og unyansert.

Jeg kom til å tenke på dette i det jeg jobbet med den nye rapporten fra OECD som heter "Education at a glance 2009". Det er ikke bare jeg som har fått øye på denne rapporten. OECD er en viktig aktør i norsk skolepolitikk. For tre uker siden gikk Kunnskapsdepartementet (KD) ut og skrøt av rapportens bevis på at "utdanning lønner seg" i Norge.

Statsråd i KD, Tora Aaasland, uttalte:

- Resultatene fra Education at a Glance 2009 viser at utdanning ikke bare er viktig for økonomi og arbeidsliv, men også gir positive effekter på helse og politisk interesse, sier statsråd for forskning og høyere utdanning

Herr Solhjell som vi alle kjenner stemte i:

- Tallene fra ”Education at a Glance 2009” viser at utdanning ut over grunnskolen gir stor gevinst både for den enkelte og for fellesskapet. Det viser hvor viktig det er å sørge for at flere fullfører videregående opplæring. Dette vil være et hovedmål framover.

Dette er jo godt nytt, men jeg håper ikke Solhjell trenger OECD for å forstå at det lønner seg å fullføre videregående opplæring (noe veldig mange ikke gjør i Norge). Også Tora Aasland tegner et bilde av utdanning er meget viktig både for individet og resten av samfunnet.

Men hold ann. Er dette virkelig hele historien? Uken etter KD så kom Norsk Lektorlag med sin kommentar på rapporten. Hovedbudskapet er som følger:

OECDS rapport ”Education at a glance” viser at høyere utdanning gir lite ekstra i lommeboka, men er positivt for helsa og for politisk interesse.

Høyere utdanning er altså komparativt sett lite lønnsomt i Norge. Norsk Lektorlag fortsetter med å vise til at dette med avkastningen på høyere utdanning også er noe KDs rapport om OECD-rapporten tok opp.

Hvorfor nevnte ikke Solhjell og Aasland noe om dette på KDs hjemmesider? Tja, hvorfor slå seg på kassen med at høyere utdanning lønner seg lite all den tid man kan slå seg på kassen for at fullført videregående opplæring lønner seg? Og hvorfor kommentere at tallene for nordmenn som tar høyere utdanning har stagnert og ligger under OECD-gjennomsnittet? Hvorfor er dette informasjon man bare finner om går inn på rapporten det er snakk om og ikke om man kun leser KDs notis om saken?

Dette er et godt eksempel på hvordan politikere vrir på resultater fra forskningsrapporter om utdanning.