Om feil kart og fattigdom

“Om man har gått seg bort lønner det seg å ha et feil kart fremfor intet kart”. Svært få vil si seg enig i denne påstanden. Likevel aksepterer vi slike situasjoner i mange politiske diskusjoner.

Flesteparten av forskere og politikere vil si at fattigdomsdefinisjonen som blir benyttet i det offentlige ordskiftet og som et parameter for å bedømme suksessen til regjeringen, er feil eller misvisende. Denne definisjonen er EUs fattigdomsdefinisjon. Enkelt sagt sier denne at man er fattig om man tjener 50 prosent, eller mindre, av medianinntekten i landet en kommer fra. Denne definisjonen viser blant annet at Bulgaria og Slovakia har mindre fattigdomsproblemer enn Norge. Til tross for slike håpløse resultater så er denne definisjonen den viktigste premissleverandøren i fattigdomsdiskusjonene i dette landet.

Om det i det hele tatt er vitenskapelig mulig å komme frem til en god definisjon av fattigdom (altså riktig kart) er tvilsomt. Men man benytter åpenbart feil kart til fattigdomslandskapet. Til tross for at man vet kartet er feil, og at det derfor er absurd å benytte seg av det, aksepteres denne tilstanden. I politikken foretrekker man mange ganger å ha feil kart enn intet kart. Dette har kanskje noe med at resultater ikke alltid er så viktig i politikk?

Noen tanker om statistikk, minoriteter og utdanning

Det jeg har observert ved å se meg rundt på skolen har blitt statistisk bekreftet. Nordmenn med foreldre født i et annet land tar i større grad høyere utdanning en den "majoritetsnordmenn". Det hele er for aldersgruppen 19-24 år og gjelder folk med minoritetbakgrunn som er født i Norge. Det er ikke overraskende at tallene viser en stor deltakelse i høyere utdanning blant nordmenn med foreldre som er født i utlandet.

Likevel, blir ikke bildet litt annerledes hvis en går tallene nærmere i sømmene? Jeg har ikke sjekket, og jeg vet ikke om det finnes data på dette, men jeg skulle veldig godt ha likt å se statistikken over hvilke nasjonaliteter som er over- og underrepresentert her. Jeg tror nemlig at noen nasjonaliteter er langt mer aktive innenfor høyere utdanning enn andre. Jeg tror for eksempel at nordmenn med pakistansk bakgrunn (en gruppe som har vært i landet lenge)er mer representert enn somaliere. Jeg tror og at kinesere er mer aktive innenfor høyere utdanning enn marokkanere (på bakgrunn av det jeg ser på BI). Samtidig tror jeg tallene ser annerledes ut om man tar for seg nordmenn med foreldre født i Norge. Jeg skulle likt å se fylkessamensetningen for norske studenter. Jeg tror at folk fra Oslo i større gard begir seg utpå høyere utdanning enn hva som er tilfellet for ungdom fra Nordland. Det samme gjelder innad i Nordland. Jeg tror at ungdom fra Bodø statistisk sett tar høyere utdanning enn folk fra Røst. "Nordmenn" er en heterogen sammensetning av mennesker. Akkurat som "nordmenn med foreldre født i utlandet".

Det er mulig jeg tar feil i mine antakelser om at tallene hadde sett annerledes ut om vi hadde dykket dypere i de. "Fordommene" mine er noen gang gale. Hvis du hadde spurt meg før i dag om "hispanics" i større gard var del av arbeidsmarketdet i USA enn hvite eller asiater ville jeg sagt nei. Jeg ville tatt feil. Lærdommen er vel at man skal være åpen for å forandre syn på ting, men når rapportene handler om noe så bredt som nordmenn vs. nordmenn med utenlandske foreldre må man forsøke å tenke seg litt om. Det samme gjelder statistikker som går på forskjeller mellom kvinner og menn.