Til Mari Rege: nivådeling er ikke svaret (tror jeg)

I dagens Aftenposten kunne man lese at Professor Mari Rege tror nivådeling i skolen kanskje er svaret. Dette mistenker hun etter å ha lest artikkelen "Peer effects, teacher incentives and the impact of tracking: evidence from a randomized evaluation in Kenya" av blant annet den hypede unge økonomen Esther Duflo.

Professor Mari Rege leser nok artikkelen riktig, men hun tar feil når hun sier vi ikke før har hatt gode studier om effekten av nivådeling på elevprestasjoner. Tror jeg. I alle fall kunne John Hattie allerede i 1999 vise til 3385(!) undersøkelser (side 6) om nivådelings effekt på elevprestasjoner. I gjennomsnitt viste dette tiltaket seg ikke å ha noen større effekt enn standardavviket. Altså null effekt.

Jeg sier ikke at Professor Mari Rege tar feil i sin artikkel. Jeg er heller ikke uenig i hennes konklusjon om at vi må åpne for mer kontrollert eksperimentering i den norske skolen for å finne de gode tiltakene. Men det finnes mye forskning på nivådelings effekt på elevprestasjoner i skolen. Denne forskningen viser i stor grad at nivådeling er et blindspor.

Jeg er stor tilhenger av Professor Mari Reges oppfordring til en kunnskapsbasert skolereform. Likevel bør vi riste oss løs fra tanken om at det finnes en sølvkule for å heve elevprestasjoner i skolen. Jeg tror ikke nivådeling er en av løsningene - og i alle fall ikke Svaret med stor S.

Lønner seg/Lønner seg ikke

Som assistent her på BI så er jeg så heldig at jeg får jobbe litt med skolepolitikk. I den forbindelse så følger jeg litt mer med i denne sektoren enn det jeg vanligvis ville gjort. For ca én måned siden leste jeg en artikkel i VG(?!) der en forsker gikk ut og advarte mot politikeres ofte selektive bruk av skoleforskning i sin skolepolitiske argumentasjon. Det ble særlig pekt på at det nå snarere er rådgivere som er de aktørene politikerne vender seg til for info. Rådgiverne har altså tatt over rollen til forskerne. Dette er problematisk av mange grunner, men særlig relevant er det ettersom de ofte kan feiltolke evt. vri på forskningsresultater. Ofte blir dermed dataen politikere får både selektiv og unyansert.

Jeg kom til å tenke på dette i det jeg jobbet med den nye rapporten fra OECD som heter "Education at a glance 2009". Det er ikke bare jeg som har fått øye på denne rapporten. OECD er en viktig aktør i norsk skolepolitikk. For tre uker siden gikk Kunnskapsdepartementet (KD) ut og skrøt av rapportens bevis på at "utdanning lønner seg" i Norge.

Statsråd i KD, Tora Aaasland, uttalte:

- Resultatene fra Education at a Glance 2009 viser at utdanning ikke bare er viktig for økonomi og arbeidsliv, men også gir positive effekter på helse og politisk interesse, sier statsråd for forskning og høyere utdanning

Herr Solhjell som vi alle kjenner stemte i:

- Tallene fra ”Education at a Glance 2009” viser at utdanning ut over grunnskolen gir stor gevinst både for den enkelte og for fellesskapet. Det viser hvor viktig det er å sørge for at flere fullfører videregående opplæring. Dette vil være et hovedmål framover.

Dette er jo godt nytt, men jeg håper ikke Solhjell trenger OECD for å forstå at det lønner seg å fullføre videregående opplæring (noe veldig mange ikke gjør i Norge). Også Tora Aasland tegner et bilde av utdanning er meget viktig både for individet og resten av samfunnet.

Men hold ann. Er dette virkelig hele historien? Uken etter KD så kom Norsk Lektorlag med sin kommentar på rapporten. Hovedbudskapet er som følger:

OECDS rapport ”Education at a glance” viser at høyere utdanning gir lite ekstra i lommeboka, men er positivt for helsa og for politisk interesse.

Høyere utdanning er altså komparativt sett lite lønnsomt i Norge. Norsk Lektorlag fortsetter med å vise til at dette med avkastningen på høyere utdanning også er noe KDs rapport om OECD-rapporten tok opp.

Hvorfor nevnte ikke Solhjell og Aasland noe om dette på KDs hjemmesider? Tja, hvorfor slå seg på kassen med at høyere utdanning lønner seg lite all den tid man kan slå seg på kassen for at fullført videregående opplæring lønner seg? Og hvorfor kommentere at tallene for nordmenn som tar høyere utdanning har stagnert og ligger under OECD-gjennomsnittet? Hvorfor er dette informasjon man bare finner om går inn på rapporten det er snakk om og ikke om man kun leser KDs notis om saken?

Dette er et godt eksempel på hvordan politikere vrir på resultater fra forskningsrapporter om utdanning.