Førskole for ungdom?

I følge denne artikkelen står regjerningspartiene samlet rundt et forslag om å lage en slags førskole for ungdom. På spørsmål om hvor mye det koster så er svaret "ikke nødvendigvis så mye". Obskurt så viser man til Finlands 1300 elever som, jeg vet ikke hva de går på, men noe slikt som det foreslås. Akkurat hvordan man vil løse floken som skal gå opp for at denne foreslåtte førskolen for ungdom skal la seg gjennomføre det vet man ikke. Enten på sommeren eller i løpet av et halvår.

Svaret på problemer i den norske skolen er ikke nødvendigvis mer ressurser. Dessuten, er ikke disse ressursene brukt bedre på å belønne god innsats blant lærere? Eventuelt kan man benytte ekstraressurser for å motivere flinke lærere til å bli i yrket? Og hva er effekten av at disse elevene som ikke kan nok eventuelt blir holdt igjen et halvt år? I følge forskning så vil det påvirke negativt. Og om de elevene her er skoleleie fra før av - gjett hva en hel sommmerferie med skole vil gjøre for deres lærelyst. Dette lukter veldig lite gjennomtenkt, men kanskje julen kommer tidlig for Utdanningsforbundet?

Flere menn ønsker å bli lærere

Det er veldig hyggelig at læreryrket har økt litt i status. Samtidig tar det litt av når Dagbladet melder at "Menn stormer klasserommene". Læreryrket er fortsatt preget av å være et tilsynelatende lavstatusyrke. I samme Dagbladet-artikkel trekkes det nemlig frem at en undersøkelse viser at:

[...]av alternativene i spørreundersøkelsen er det bare saksbehandler i offentlig sektor og butikkmedarbeider som kommer dårligere ut på statusoppfatning.

«Slitsomt», «dårlig lønn», «kjedelig», «stress og bråk» er de mest framtredende, negative nøkkelordene nevnt.

Jeg ble litt overrasket av at saksbehandler i offentlig sektor kom så lavt.

Lønner seg/Lønner seg ikke

Som assistent her på BI så er jeg så heldig at jeg får jobbe litt med skolepolitikk. I den forbindelse så følger jeg litt mer med i denne sektoren enn det jeg vanligvis ville gjort. For ca én måned siden leste jeg en artikkel i VG(?!) der en forsker gikk ut og advarte mot politikeres ofte selektive bruk av skoleforskning i sin skolepolitiske argumentasjon. Det ble særlig pekt på at det nå snarere er rådgivere som er de aktørene politikerne vender seg til for info. Rådgiverne har altså tatt over rollen til forskerne. Dette er problematisk av mange grunner, men særlig relevant er det ettersom de ofte kan feiltolke evt. vri på forskningsresultater. Ofte blir dermed dataen politikere får både selektiv og unyansert.

Jeg kom til å tenke på dette i det jeg jobbet med den nye rapporten fra OECD som heter "Education at a glance 2009". Det er ikke bare jeg som har fått øye på denne rapporten. OECD er en viktig aktør i norsk skolepolitikk. For tre uker siden gikk Kunnskapsdepartementet (KD) ut og skrøt av rapportens bevis på at "utdanning lønner seg" i Norge.

Statsråd i KD, Tora Aaasland, uttalte:

- Resultatene fra Education at a Glance 2009 viser at utdanning ikke bare er viktig for økonomi og arbeidsliv, men også gir positive effekter på helse og politisk interesse, sier statsråd for forskning og høyere utdanning

Herr Solhjell som vi alle kjenner stemte i:

- Tallene fra ”Education at a Glance 2009” viser at utdanning ut over grunnskolen gir stor gevinst både for den enkelte og for fellesskapet. Det viser hvor viktig det er å sørge for at flere fullfører videregående opplæring. Dette vil være et hovedmål framover.

Dette er jo godt nytt, men jeg håper ikke Solhjell trenger OECD for å forstå at det lønner seg å fullføre videregående opplæring (noe veldig mange ikke gjør i Norge). Også Tora Aasland tegner et bilde av utdanning er meget viktig både for individet og resten av samfunnet.

Men hold ann. Er dette virkelig hele historien? Uken etter KD så kom Norsk Lektorlag med sin kommentar på rapporten. Hovedbudskapet er som følger:

OECDS rapport ”Education at a glance” viser at høyere utdanning gir lite ekstra i lommeboka, men er positivt for helsa og for politisk interesse.

Høyere utdanning er altså komparativt sett lite lønnsomt i Norge. Norsk Lektorlag fortsetter med å vise til at dette med avkastningen på høyere utdanning også er noe KDs rapport om OECD-rapporten tok opp.

Hvorfor nevnte ikke Solhjell og Aasland noe om dette på KDs hjemmesider? Tja, hvorfor slå seg på kassen med at høyere utdanning lønner seg lite all den tid man kan slå seg på kassen for at fullført videregående opplæring lønner seg? Og hvorfor kommentere at tallene for nordmenn som tar høyere utdanning har stagnert og ligger under OECD-gjennomsnittet? Hvorfor er dette informasjon man bare finner om går inn på rapporten det er snakk om og ikke om man kun leser KDs notis om saken?

Dette er et godt eksempel på hvordan politikere vrir på resultater fra forskningsrapporter om utdanning.