I følge denne artikkelen står regjerningspartiene samlet rundt et forslag om å lage en slags førskole for ungdom. På spørsmål om hvor mye det koster så er svaret "ikke nødvendigvis så mye". Obskurt så viser man til Finlands 1300 elever som, jeg vet ikke hva de går på, men noe slikt som det foreslås. Akkurat hvordan man vil løse floken som skal gå opp for at denne foreslåtte førskolen for ungdom skal la seg gjennomføre det vet man ikke. Enten på sommeren eller i løpet av et halvår.
Svaret på problemer i den norske skolen er ikke nødvendigvis mer ressurser. Dessuten, er ikke disse ressursene brukt bedre på å belønne god innsats blant lærere? Eventuelt kan man benytte ekstraressurser for å motivere flinke lærere til å bli i yrket? Og hva er effekten av at disse elevene som ikke kan nok eventuelt blir holdt igjen et halvt år? I følge forskning så vil det påvirke negativt. Og om de elevene her er skoleleie fra før av - gjett hva en hel sommmerferie med skole vil gjøre for deres lærelyst. Dette lukter veldig lite gjennomtenkt, men kanskje julen kommer tidlig for Utdanningsforbundet?
Viser innlegg med etiketten skole. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten skole. Vis alle innlegg
onsdag 17. mars 2010
fredag 29. januar 2010
Den verste jobben i Norge
Læreryrket. Det er lite lønn, mye mobbing og vold, tid er en mangelvare. Dette har ført til at yrket har mistet en del av sin anseelse og status. Var det ikke sånn det hang sammen?
torsdag 1. oktober 2009
Lønner seg/Lønner seg ikke
Som assistent her på BI så er jeg så heldig at jeg får jobbe litt med skolepolitikk. I den forbindelse så følger jeg litt mer med i denne sektoren enn det jeg vanligvis ville gjort. For ca én måned siden leste jeg en artikkel i VG(?!) der en forsker gikk ut og advarte mot politikeres ofte selektive bruk av skoleforskning i sin skolepolitiske argumentasjon. Det ble særlig pekt på at det nå snarere er rådgivere som er de aktørene politikerne vender seg til for info. Rådgiverne har altså tatt over rollen til forskerne. Dette er problematisk av mange grunner, men særlig relevant er det ettersom de ofte kan feiltolke evt. vri på forskningsresultater. Ofte blir dermed dataen politikere får både selektiv og unyansert.
Jeg kom til å tenke på dette i det jeg jobbet med den nye rapporten fra OECD som heter "Education at a glance 2009". Det er ikke bare jeg som har fått øye på denne rapporten. OECD er en viktig aktør i norsk skolepolitikk. For tre uker siden gikk Kunnskapsdepartementet (KD) ut og skrøt av rapportens bevis på at "utdanning lønner seg" i Norge.
Statsråd i KD, Tora Aaasland, uttalte:
Herr Solhjell som vi alle kjenner stemte i:
Dette er jo godt nytt, men jeg håper ikke Solhjell trenger OECD for å forstå at det lønner seg å fullføre videregående opplæring (noe veldig mange ikke gjør i Norge). Også Tora Aasland tegner et bilde av utdanning er meget viktig både for individet og resten av samfunnet.
Men hold ann. Er dette virkelig hele historien? Uken etter KD så kom Norsk Lektorlag med sin kommentar på rapporten. Hovedbudskapet er som følger:
Høyere utdanning er altså komparativt sett lite lønnsomt i Norge. Norsk Lektorlag fortsetter med å vise til at dette med avkastningen på høyere utdanning også er noe KDs rapport om OECD-rapporten tok opp.
Hvorfor nevnte ikke Solhjell og Aasland noe om dette på KDs hjemmesider? Tja, hvorfor slå seg på kassen med at høyere utdanning lønner seg lite all den tid man kan slå seg på kassen for at fullført videregående opplæring lønner seg? Og hvorfor kommentere at tallene for nordmenn som tar høyere utdanning har stagnert og ligger under OECD-gjennomsnittet? Hvorfor er dette informasjon man bare finner om går inn på rapporten det er snakk om og ikke om man kun leser KDs notis om saken?
Dette er et godt eksempel på hvordan politikere vrir på resultater fra forskningsrapporter om utdanning.
Jeg kom til å tenke på dette i det jeg jobbet med den nye rapporten fra OECD som heter "Education at a glance 2009". Det er ikke bare jeg som har fått øye på denne rapporten. OECD er en viktig aktør i norsk skolepolitikk. For tre uker siden gikk Kunnskapsdepartementet (KD) ut og skrøt av rapportens bevis på at "utdanning lønner seg" i Norge.
Statsråd i KD, Tora Aaasland, uttalte:
- Resultatene fra Education at a Glance 2009 viser at utdanning ikke bare er viktig for økonomi og arbeidsliv, men også gir positive effekter på helse og politisk interesse, sier statsråd for forskning og høyere utdanning
Herr Solhjell som vi alle kjenner stemte i:
- Tallene fra ”Education at a Glance 2009” viser at utdanning ut over grunnskolen gir stor gevinst både for den enkelte og for fellesskapet. Det viser hvor viktig det er å sørge for at flere fullfører videregående opplæring. Dette vil være et hovedmål framover.
Dette er jo godt nytt, men jeg håper ikke Solhjell trenger OECD for å forstå at det lønner seg å fullføre videregående opplæring (noe veldig mange ikke gjør i Norge). Også Tora Aasland tegner et bilde av utdanning er meget viktig både for individet og resten av samfunnet.
Men hold ann. Er dette virkelig hele historien? Uken etter KD så kom Norsk Lektorlag med sin kommentar på rapporten. Hovedbudskapet er som følger:
OECDS rapport ”Education at a glance” viser at høyere utdanning gir lite ekstra i lommeboka, men er positivt for helsa og for politisk interesse.
Høyere utdanning er altså komparativt sett lite lønnsomt i Norge. Norsk Lektorlag fortsetter med å vise til at dette med avkastningen på høyere utdanning også er noe KDs rapport om OECD-rapporten tok opp.
Hvorfor nevnte ikke Solhjell og Aasland noe om dette på KDs hjemmesider? Tja, hvorfor slå seg på kassen med at høyere utdanning lønner seg lite all den tid man kan slå seg på kassen for at fullført videregående opplæring lønner seg? Og hvorfor kommentere at tallene for nordmenn som tar høyere utdanning har stagnert og ligger under OECD-gjennomsnittet? Hvorfor er dette informasjon man bare finner om går inn på rapporten det er snakk om og ikke om man kun leser KDs notis om saken?
Dette er et godt eksempel på hvordan politikere vrir på resultater fra forskningsrapporter om utdanning.
fredag 20. februar 2009
Skolen og meg
Siden midten av januar har jeg hatt min første akademiske jobb. Jeg er nemlig forskerassisten for en professor ved skolen (BI Nydalen). Jobben min er knyttet opp mot det vide temaet skoleledelse/norsk skole. Dette er et tema jeg har/hadde meget begrenset kunnskap om. Dette gjorde jeg ettertrykkelig klart til min arbeidsgiver, men jobben fikk jeg likevel. Uansett, et par ting har jeg lært til nå.
1) Norske elever gjør det jevnt over veldig dårlig sammenlignet med land som det er naturlig for oss å sammenligne oss med.
2) Smarte folk sliter med å finne ut av hvordan i all verden man skal øke læringsutbyttet på skolen.
3) Til tross for at de fleste land har økt bevilgningen til skoler de siste 15 år så har kvaliteten ikke steget. Ergo nytter det ikke å kjøpe seg gode elever.
4) Finland kicker ass - men det virker ikke som om norske akademikere er veldig imponert over modellen deres (som jeg enda ikke aner hva innebærer).
Utdanning blir bare mer og mer viktig ettersom samfunnet utvikler seg gjennom spesialisering og teknologiske fremskritt. Med tanke på dette så er det av høyeste betydning at vi i Norge klarer å forme et godt utdanningssystem. Jmfr pkt 3 så nytter det dessverre ikke for Olje-Norge å olje utdanningssektoren med penger. Jeg vet ikke helt hva jeg mener er gode skritt å ta, men det kommer nok tanker rundt dette etterhvert her på Toms Blogg(HERLIG MARKEDSFØRING).
1) Norske elever gjør det jevnt over veldig dårlig sammenlignet med land som det er naturlig for oss å sammenligne oss med.
2) Smarte folk sliter med å finne ut av hvordan i all verden man skal øke læringsutbyttet på skolen.
3) Til tross for at de fleste land har økt bevilgningen til skoler de siste 15 år så har kvaliteten ikke steget. Ergo nytter det ikke å kjøpe seg gode elever.
4) Finland kicker ass - men det virker ikke som om norske akademikere er veldig imponert over modellen deres (som jeg enda ikke aner hva innebærer).
Utdanning blir bare mer og mer viktig ettersom samfunnet utvikler seg gjennom spesialisering og teknologiske fremskritt. Med tanke på dette så er det av høyeste betydning at vi i Norge klarer å forme et godt utdanningssystem. Jmfr pkt 3 så nytter det dessverre ikke for Olje-Norge å olje utdanningssektoren med penger. Jeg vet ikke helt hva jeg mener er gode skritt å ta, men det kommer nok tanker rundt dette etterhvert her på Toms Blogg(HERLIG MARKEDSFØRING).
onsdag 21. januar 2009
Litt satire på en onsdag?
Henry Ford skal ha sagt at kundene hans kunne kjøpe Ford i akkurat den fargen de ønsket - så lenge den var svart. Statssekretæren, Lisbet Rugtvedt, i Kunnskapsdepartementet jobber for tiden med å stoppe fremtidige presseoppslag om enkeltskoler som har gjort det dårlig på nasjonale prøver. Regjeringen ønsker oppmerksomhet på kommuneresultat, ikke enkeltskoler. Pressen kan publisere hva de vil de - bare de ikke publiserer noe om enkeltskoler.
Den satt tenker jeg!!!
Den satt tenker jeg!!!
Etiketter:
nasjonale prøver,
pressefrihet,
skole,
Sosialistisk Venstreparti
Abonner på:
Innlegg (Atom)