I dagens Aftenposten kunne man lese at Professor Mari Rege tror nivådeling i skolen kanskje er svaret. Dette mistenker hun etter å ha lest artikkelen "Peer effects, teacher incentives and the impact of tracking: evidence from a randomized evaluation in Kenya" av blant annet den hypede unge økonomen Esther Duflo.
Professor Mari Rege leser nok artikkelen riktig, men hun tar feil når hun sier vi ikke før har hatt gode studier om effekten av nivådeling på elevprestasjoner. Tror jeg. I alle fall kunne John Hattie allerede i 1999 vise til 3385(!) undersøkelser (side 6) om nivådelings effekt på elevprestasjoner. I gjennomsnitt viste dette tiltaket seg ikke å ha noen større effekt enn standardavviket. Altså null effekt.
Jeg sier ikke at Professor Mari Rege tar feil i sin artikkel. Jeg er heller ikke uenig i hennes konklusjon om at vi må åpne for mer kontrollert eksperimentering i den norske skolen for å finne de gode tiltakene. Men det finnes mye forskning på nivådelings effekt på elevprestasjoner i skolen. Denne forskningen viser i stor grad at nivådeling er et blindspor.
Jeg er stor tilhenger av Professor Mari Reges oppfordring til en kunnskapsbasert skolereform. Likevel bør vi riste oss løs fra tanken om at det finnes en sølvkule for å heve elevprestasjoner i skolen. Jeg tror ikke nivådeling er en av løsningene - og i alle fall ikke Svaret med stor S.
