Jeg var på Litteraturhuset i forbindelse med lanseringen av boken "Troen på markedet". "Dette gav meg ikke så mye som jeg kanskje hadde håpet på", tenkte jeg umiddelbar. Nå som det har sunket litt inn er jeg ikke så sikker. Jeg sitter igjen med noen bemerkninger/inntrykk etter dette møtet.
For det første så manglet en god definisjon, eller definisjon i det hele tatt, på "nyliberalisme". Dette er sikkert i boken, men var ikke oppe i møtet.
For det andre var argumentene i innledningen, og grunnlaget for boken, litt for konspiratoriske for å bli tatt helt seriøst av meg. Det at Trygve Hoff møtte Mises og Hayek var visst et tegn på at det nyliberalistiske prosjektet også tok plass i Norge. Nå er jeg nok veldig lite informert - jeg vet ikke engang hvem denne Hoff var. Dette er kanskje et motstykke til empirien rundt hvem som sluttet seg til marxisme og kommunisme i Norge før i tiden. Dette er folk som sitter i ulike maktposisjoner i dag. Dette burde være grunnlag for konspirasjonsteorier, men den slutningen drar ikke jeg. Nok om det.
Merkelig nok utviklet møte seg til etterhvert å bli en diskusjon rundt hvordan "vi" kan få boligpolitikken på rett kjøl og starte en sosialistis motrevolusjon.
Det var interessant ideer i sving, men de sto Kalle Moene for. Noen av de var selvfølgelig basert på boken. Han var av formening at boken var god og velskrevet, om enn litt for dannet. Blant annet snakket han om at folk på venstresiden har godt av å lese liberalistisk litteratur. For det første er det faktisk mye å lære der - bla Hayek og informasjon i markedet. For det andre får man ofte mer klarhet i sine egne ideer ved å "utsettes" for andres (veldig JS Mill der). For det tredje gjør det deg mine énsporet. Det Moene snakket om der var mye av grunnen til at jeg var der, og få Civita-møter har inspirert meg til å skrive et lang blogginnlegg. Noe slikt skal jeg gjøre igjen.
Avslutningsvis vil jeg oppfordre til droppe svartmalingen av samfunnsutviklingen etter andre verdenskrig eller 80-tallet. Det har skjedd VELDIG mye positivt. Det er viktig å huske i retorikken om "økt ufrihet og økte forskjeller".
tirsdag 29. mars 2011
mandag 28. mars 2011
Troen på markedet? Har ikke alle tro på det frie marked?
I morgen tidlig på Litteraturhuset skal jeg på et boklanseringsmøte for boken "Troen på markedet" i regi av den venstrelente tenketanken Res Publica. Samtidig leser jeg boken "The Bourgeois Virtues" av Deidre McCloskey om dagen. Den sistnevnte boken innleder med "apology" i religiøs forstand, altså mer et forsvar enn en beklagelse, av kapitalisme og middelklassen (forhåpentligvis kommer det mer om denne her). Jeg forventer, kanskje litt fordomsfullt, det motsatte i morgendagens seanse.
Noe som fascinerer meg er at folk kan tenke så forskjellig. Selv om jeg helt klart vil kalle meg liberalkonservativ så drar jeg i morgen med det, for meg i alle fall, klare formål at jeg skal ha en åpen innstilling. En viktig ting for meg er å se om jeg klarer å forstå hvordan de som ikke mener det det samme som meg kommer opp med forklaringene sine. Jeg har altså et håp om å være såpass smart at jeg klarer å skjønne hvorfor folk tenker som de gjør. Mest sannsynlig drar jeg fra møtet i morgen like dum som før, men jeg håper å være lur nok til å oppfatte poeng på tvers av mine syn samt disse poengenes logikk. Jeg får se. Det er i alle fall et forsøk på å utvide horisonten. Dette er mer inspirert av genuin nysgjerrighet enn av en zoologisk opplevelsestrang.
Noe som fascinerer meg er at folk kan tenke så forskjellig. Selv om jeg helt klart vil kalle meg liberalkonservativ så drar jeg i morgen med det, for meg i alle fall, klare formål at jeg skal ha en åpen innstilling. En viktig ting for meg er å se om jeg klarer å forstå hvordan de som ikke mener det det samme som meg kommer opp med forklaringene sine. Jeg har altså et håp om å være såpass smart at jeg klarer å skjønne hvorfor folk tenker som de gjør. Mest sannsynlig drar jeg fra møtet i morgen like dum som før, men jeg håper å være lur nok til å oppfatte poeng på tvers av mine syn samt disse poengenes logikk. Jeg får se. Det er i alle fall et forsøk på å utvide horisonten. Dette er mer inspirert av genuin nysgjerrighet enn av en zoologisk opplevelsestrang.
Abonner på:
Innlegg (Atom)