Alain de Botton - Status Anxiety

Etter å ha lest "Pleasures and Sorrows of Work", "Consolations of Philosophy" og halve "Art of Travel" så er jeg allerede begeistret for Alain de Botton. Denne begeistringen ble ikke akkurat mindre ved å lese "Status Anxiety".

Dette er en bok som handler om status. Dette ordet virker umiddelbart litt kjølig og fjernt - litt jappete liksom. Egentlig går det til kjernen av det å være et menneske. De Botton skriver at status kan forstås som søken etter kjærlighet, men en annen type en den man søker i en partner. Det er en viktig grunn til at følelser knyttet til status er så sterke. Status gir kjærlighet - fra omgivelsene. Boken handler blant annet om implikasjonene av dette. Jeg kan vel røpe så mye som at De Botton beskriver status som noe ofte avsondret fra personlige egenskaper. Han beskriver og det relativistiske ved status. Forskjellige samfunn og forskjellige tider gir status til ulike karakteristikker og posisjoner. Det er mange sider av ens personlige egenskaper som ikke verdsettes av meritokratiet. Det er klokt å huske på dette om man er trist på grunn av følelsen av egen utilstrekkelighet. Man trenger ikke å være god for å være høyt ansett - lav status betyr ikke nødvendigvis at man er en dårlig person.

Det føles som om De Botton skriver på "mitt språk". Jeg setter stor pris på hans refleksjoner og paralleller til andre tenkeres arbeider - selv om jeg ikke nødvendigvis har lest mye av de. De Botton trekker ofte inn Adam Smith. Men han trekker gjerne inn mer obskure tenkere - jeg liker dette. De Botton har en god dose malerier og illustrasjoner i sin bok. Disse kommenterer og bruker han for å understreke poenger eller bare for å vise til hvordan i all verden det han snakker om ser ut. Jeg er også glad i dette. Til sist må det nevnes at De Botton skriver magisk bra. Det er ikke ofte jeg føler for å lese setninger igjen og igjen. Da jeg leste denne boken så gjorde jeg det.

Utdrag fra et avsnitt på side 13-14:

"Every adult life could be said to be defined by two great love stories- The first - the story of our quest for sexual love - is well known and well charted[...]it is socially accepted and celebrated. The second - the story of our quest for love from the world - is a more secret and shameful tale. If mentioned, it tends to be in caustic, mocking terms, as something of interest chiefly to envious or deficient souls, or else the drive for status is interpreted in an economic sense alone. And yet this second love story is no less intense than the first, it is no less complicated, important or universal, and its setbacks are no less painful. There is heartbreak here too, suggested by the distant, resigned eyes of many whom the world has elected to dismiss as nobodies".

Vakkert og rørende.

Jeg anbefaler naturligvis boken på det sterkeste. "Status Anxiety" har fått meg til å le, bli trist, stoisk rolig og glad. Det er en viktig bok som er litt tung. Den berører store tema på en relativt konsentrert måte. Den er rett og slett fantastisk bra. Samtidig kan jeg forstå om forfatteren og boken kanskje ikke tiltaler alle. Likevel er jeg vel av den oppfatning at man er litt grunn om man ikke setter pris på boken - men det er min subjektive mening. Favorittkapitellet mitt var, ettersom jeg er ateist, helt uventet det som het "Christianity".

Det er ingen skam å legge fra seg en god bok

Forfatteren Umberto Eco har et personlig bibliotek med over 30.000 bøker. Han blir oppgitt når han blir spurt om han har lest alle bøkene. Det er ikke det som er meningen, er argumentet hans, men at bøkene viser hva som har falt en inn en gang. Det viser hvilke tanker, ideer og interesser man har hatt.

Denne historien kom jeg over i en bok som har vært viktig for meg på utrolig mange måter. Boken heter "The Black Swan" og forfatteren heter Nassim Taleb. Det jeg fortalte om kalles i boken for Umberto Ecos "anti-library". Et lite sitat fra Taleb er på sin plass:

"the more you know, the larger the rows of unread books".

Historien om Eco gjør at jeg ikke lenger blir stresset av å legge fra meg halvleste bøker. Og om jeg aldri skulle bli ferdig med boken står den fortsatt for noe. Det er ikke slik at den ikke "teller" eller at den nødvendigvis er dårlig. Samtidig bør en heller ikke bruke det som en beleilig unnskyldning for aldri å lese ferdig en bok.

Larry Lessig - Free Culture

Jeg har ikke fått med meg hele denne boken. Den er nok bedre enn jeg har fått med meg, men jeg husker noen ideer. Og temaet er veldig interessant. Det er en bok om eiendomsrettigheter på ideer. Kanskje enda viktigere er det en bok om hvordan alle er inspirert av kulturen som er bygget av mennesker som kom før en. For eksempel, det er rart at en bluesartist kan ha full copyright på musikken sin ettersom blues ble lagd av x-antall mennesker som ikke har krevd noe kompensasjon for å inspirere an andres musikk. Hvor går grensen?

Jeg lærte også at gårsdagens pirater er dagens establissement. Noe jeg ikke hadde tenkt på er at Hollywood er på Vestkysten nettopp fordi filmselskapene ønsket å komme seg bort fra myndighetene (Østkysten var mye mer institusjonalisert på den tiden).

Det er lenge siden jeg var borti denne boken, men den er til forsvar for allemannseie av kulturelle verdier. Jeg ble veldig overbevist. Dette var på samme tid som jeg så RiP: A Remix Manifesto (HT: Kristian). Se den eller/og les denne boken om temaet virker interessant!

Cormac McCarthy - the Road

Dette er en bok som tar for seg en reise gjennom et livløst landsskap og et forhold mellom far og sønn. Når jeg skrev livløst, så mente jeg det bokstavelig talt. På jordkloden eksisterer det ikke liv, uten at grunnen for dette er særlig klar. I denne verden blir far og sønn stilt overfor en del utfordringer av moralsk art og simpelthen for å overleve. Det er viktig for far og sønn å hele tiden minne seg selv på hvorfor de er de "gode" og hvorfor andre ikke er det.

Det er en veldig lettlest bok som tar ca. 2 dager å lese om man er litt ivrig. Jeg kjenner noen som er litt mer begeistret enn meg når det gjelder denne boken. Og jeg må innrømme at det litt anti-fremskritt budskapet som jeg oppfatter av de fleste post-apokalyptiske historier er en smule plagsomt. Det er ikke alle som synes at det er noe "turn-off". Tvert i mot.

Dette er en ganske bra bok. Det på ingen måte den beste jeg har lest, men jeg skjønner at den er bra. Terningkast 4 fra meg.

Henrik Syse - Måtehold i Grådighetens Tid

Dette er, tror jeg , den første "konservative" boken jeg har lest. Jeg har en del sympatier mange av ideene i denne boken. I første kapittel nikket jeg gjenkjennende til poengene. For det var vanskelig å være uenig. Den gyldne middelvei er en god leveregel som alle sikkert har godt av å høre om. Og dyden "måtehold" er dyden som også regulerer de andre. For eksempel skal en ikke ha for mye mot før det dreier seg om dumdristighet, eller for lite før det dreier seg om feighet. Jeg kjøper den! Også liker jeg veldig godt referansen til tenkere før i tiden som fokuserte på den konservative idé. Jeg er svak for filosofihistorie (selv om jeg ikke kan så mye).

Syse går videre med å ta for seg tema som alkohol og sex. Det følte jeg kanskje ble litt som at faren min fortalte meg om disse tingene I DAG. I tillegg følte jeg at jeg forsto grunnideen og var enig med den. Med andre ord ble det litt smør på flesk. Jeg følte meg ferdig med boken allerede halvveis. Det er ikke fordi boken er dårlig! Tvert i mot. Men for meg ble de resterende kapitlene litt kjedelige og forutsigbare. Som konservatismen selv (som jeg synes er en ganske god idé). Jeg anbefaler på det sterkeste å lese deler av denne boken (måtehold anyone?) - for eksempel starten og slutten!

Kjetil Østli - Politi og Røver

I denne boken følger vi Petter Hansen (han som ble Munch-tiltalt), Johnny Brenna og forfatteren selv. En del av det jeg tok med meg fra boken var beskrivelsen fra Hansen og Brenna handler om hvordan de ser litt ned på A4-livet. Jeg har litt forståelse for det, men er også uenig. Uansett, det eksisterer en annen verden i undergrunnen. Samtidig prøver de ordentlige kriminelle å ha litt ære blant tyver ved å kontrastere egen oppførsel med simple kriminelles handlinger. Det er ok å rane en bank - det er ikke ok å rane en vanlig person. Og Brenna føler ofte at han er mer lik Røverne enn de han "forsvarer".

Et annet tema er at kriminaliteten har blitt mye hardere med tiden. Før så var det nesten litt mer lek ergo Politi og Røver. Brenna gav seg da også ettersom sentrale elementer i politiet ikke tok ransmiljøet på Østlandet alvorlig. Mao så er det ikke til å stikke under en stol at Brenna mener at NOKAS-saken lett kunne vært unngått.

Det jeg kan kjenne meg mest igjen i er å se på krim og sånn fra et akademisk ståsted. Noen ganger så er det en ganske virkelighetsfjern tilværelse i akademiske miljøer. Noen ganger savner man litt den opplevelsen av å leve i nuet eventuelt å gi litt mer faen. "Fascinasjonen" går også den andre vei. Kriminelle skulle ønske at de taklet hverdagslivet litt bedre.

Uansett, denne boken anbefales på det varmeste. Det gir et innblikk i mange tema man ikke leser om alt for mye. Også er den norsk - det er litt artig!

Malcolm Gladwell

Her skal jeg kommentere alle tre bøkene.

The Tipping Point - Dette er en ganske interessant bok om ting som blir veldig store veldig pluselig og uventet f.eks Airwalk, kunstgjødsel og en bok som heter "Sisterhood et eller annet". Likevel, det er nok et eksempel på "ex post" historiefortelling. Det er veldig lett å skape en plausibel historie om hvorfor ting "blows up". Det var kanskje den svakeste utgivelsen hans, men det var bra underholdning.

Outliers - Dette er en bok som forsøker å undergrave en slags deterministisk tankegang der hvor IQ sees på som hovedforklaring på suksees. Gladwell prøver å vise at det er mye mer tilfeldigheter i gjære. Ingen genier har bare slappet av til suksess. Blant annet får vi vite om Bill Gates sin ungdomstid og den utrolige tilgangen han og hans gjeng hadde til programmeringsutstyr. Vi får også vite om Beatles og hvordan de hadde spilt konserter i ekstreeeeemt mange timer før de hadde gitt ut en eneste cd. Også får vi vite at forskjellige tider gir forskjellige muligheter. Det er mange gode historier i denne boken. Altså, dette holder nok ikke akademisk mål - problemet oppstår med "confirmation bias" og "ex-post" historiefortelling. Likevel, denne boken anbefales varmt. Skal du lese noe av Gladwell vil jeg råde deg til denne.

What the dog saw - Dette er en samling av essays fra Gladwell. Igjen, veldig underholdende. Jeg liker godt å lese korte og gode historier. Blant annet har jeg kommentert litt på historien om Million Dollar Murray og om Ketchup. Gladwell fortsetter i kjent stil - altså underholdende. Tittelen er hentet fra historien om Hundehviskeren (ja han på TVN). Hvis du liker Gladwells stil så vil jeg gjerne anbefale denne, men det er jo ikke nødvendig lesing.

Fareed Zakaria - The Post-American World

Det begynner å bli en stund siden jeg leste denne. Beskjeden er vel at Vesten og USA er bra, men nå har resten tatt igjen litt. For å forklare Vesten sin fremvekst tar forfatteren oss med til Kina (var den siste reisen på 1400-tallet?) da de sluttet å se utover. Man hører historiene, som ikke kan fortelles for ofte, om de enoooorme skutene som dro til Afrika lenge før Colombus dro ut med jolla si. Og man hører om hvordan elitene i Østen så på mange innovasjoner, som de hadde satt pris på før, som leketøy. Det innovative Vesten vokste frem. Men nå er vi altså i en post-amerikansk tidsalder. Tiden er kommet for hegemoniets "fall", akkurat som det gjorde det for Storbritannia med Boer-krigen ca. 1900. USA var suverene i 100 år. Nå er det "the Rise of the Rest".

Zakaria har mye flotte fortellinger om Kina, India og USA. Jeg ble litt svimmel da jeg ble påminnet om hvor mange det bor i Kina og India og hvor mange som utdanner seg der. Og så fortelles det om verdens oppmerksomhet når det gjelder disse landene. Interessant for en som har ganske begrenset kunnskap om Asia.

MEN det er ikke en USA-falitterklæring. Boken handler ikke om at USA på noen som helst måte har blitt "dårligere". Den er veldig positiv på vegne av USA. Jeg tror det er i denne at det står noe sånt at det fortsatt finnes i hodet til mange i verden en "American Dream", men ingen "Chinese Dream". Sant, så sant. USA og "vestlige" ideer ruler fortsatt, men vi må nok fort bli vant med tilværelsen i en mer multipolær verden!

Og uten å lukke øynene for sult og økologiske katastrofer så vil jeg, sammen med Zakaria, oppfordre alle til å huske at vi lever i den rikeste og mest fredelige verden som noensinne har eksistert!

Haruki Murakami - Hard-Boiled Wonderland and the End of the World

Dette er forfatteren bak bla Kafka på Stranden og Norwegian Wood. Jeg hadde ikke lest noe av ham før nå.

Historien i boken "Hard-Boiled Wonderland and the End of the World" tar for seg to merkelige univers. De er ganske like våre, men det er en del vesentlige forskjeller. Annet hvert kapittel foregår i hvert av disse universene. I det ene universet tar vi del i livet til en som er utdannet noe lignende programmerer. I det andre universet er han en en drømmeleser. Jeg liker ikke egentlig tanken på å lese sci-fi, men så er den egentlig ikke det heller. Det her er mer som en slags veldig utspekulerte krimroman der man forstår mer og mer etterhvert som historien går. Aner ikke hva den "egentlig" handlet om, men jeg likte boken veldig godt! Så godt at jeg leste den på en helg faktisk. Blant annet likte jeg hvor eksepsjonell og samtidig ensom hovedpersonen var. Og jeg likte selvfølgelig de forskjellige universene forfatteren beskrev for meg. Jeg likte følelsen av å gradvis forstå at det var en sammenheng mellom de to universene. Jeg likte veldig godt diskusjonen rundt et liv konstant fjernet for følelser, men heller ingen opp- og nedturer.

Anbefales på det varmeste!

Museum of Innocence av Orhan Pamuk

Jeg har akkurat blitt ferdig med boken Museum of Innocence skrevet av Orhan Pamuk. Her følger ikke en lang vurdering av boken, men noen tanker. For det første er det litt fint å lese om kjærlighet. Vanligvis blir det mye krig og fred og sånn. For det andre er det en utrolig trist historie egentlig. For det tredje er den kanskje litt for lang, men lengden hadde en slags effekt på meg. For det fjerde så skriver Orhan Pamuk mye bedre enn de forfatterene jeg er vant til. Alt Pamuk beskriver blir levende. For det femte er denne boken kanskje et minne om at ting forandrer seg hele tiden og til slutt er det i alle fall noen det ikke er noen spor igjen av...Jeg kjenner ingen som har lest boken og dermed er det nok ingen som forstår hva jeg mener. Uansett, denne boken var veldig fin.