Alain de Botton - Status Anxiety

Etter å ha lest "Pleasures and Sorrows of Work", "Consolations of Philosophy" og halve "Art of Travel" så er jeg allerede begeistret for Alain de Botton. Denne begeistringen ble ikke akkurat mindre ved å lese "Status Anxiety".

Dette er en bok som handler om status. Dette ordet virker umiddelbart litt kjølig og fjernt - litt jappete liksom. Egentlig går det til kjernen av det å være et menneske. De Botton skriver at status kan forstås som søken etter kjærlighet, men en annen type en den man søker i en partner. Det er en viktig grunn til at følelser knyttet til status er så sterke. Status gir kjærlighet - fra omgivelsene. Boken handler blant annet om implikasjonene av dette. Jeg kan vel røpe så mye som at De Botton beskriver status som noe ofte avsondret fra personlige egenskaper. Han beskriver og det relativistiske ved status. Forskjellige samfunn og forskjellige tider gir status til ulike karakteristikker og posisjoner. Det er mange sider av ens personlige egenskaper som ikke verdsettes av meritokratiet. Det er klokt å huske på dette om man er trist på grunn av følelsen av egen utilstrekkelighet. Man trenger ikke å være god for å være høyt ansett - lav status betyr ikke nødvendigvis at man er en dårlig person.

Det føles som om De Botton skriver på "mitt språk". Jeg setter stor pris på hans refleksjoner og paralleller til andre tenkeres arbeider - selv om jeg ikke nødvendigvis har lest mye av de. De Botton trekker ofte inn Adam Smith. Men han trekker gjerne inn mer obskure tenkere - jeg liker dette. De Botton har en god dose malerier og illustrasjoner i sin bok. Disse kommenterer og bruker han for å understreke poenger eller bare for å vise til hvordan i all verden det han snakker om ser ut. Jeg er også glad i dette. Til sist må det nevnes at De Botton skriver magisk bra. Det er ikke ofte jeg føler for å lese setninger igjen og igjen. Da jeg leste denne boken så gjorde jeg det.

Utdrag fra et avsnitt på side 13-14:

"Every adult life could be said to be defined by two great love stories- The first - the story of our quest for sexual love - is well known and well charted[...]it is socially accepted and celebrated. The second - the story of our quest for love from the world - is a more secret and shameful tale. If mentioned, it tends to be in caustic, mocking terms, as something of interest chiefly to envious or deficient souls, or else the drive for status is interpreted in an economic sense alone. And yet this second love story is no less intense than the first, it is no less complicated, important or universal, and its setbacks are no less painful. There is heartbreak here too, suggested by the distant, resigned eyes of many whom the world has elected to dismiss as nobodies".

Vakkert og rørende.

Jeg anbefaler naturligvis boken på det sterkeste. "Status Anxiety" har fått meg til å le, bli trist, stoisk rolig og glad. Det er en viktig bok som er litt tung. Den berører store tema på en relativt konsentrert måte. Den er rett og slett fantastisk bra. Samtidig kan jeg forstå om forfatteren og boken kanskje ikke tiltaler alle. Likevel er jeg vel av den oppfatning at man er litt grunn om man ikke setter pris på boken - men det er min subjektive mening. Favorittkapitellet mitt var, ettersom jeg er ateist, helt uventet det som het "Christianity".

Alain de Botton - The Consolations of Philosophy

Denne boken hadde ligget i hyllen min en stund. For rundt halvannen uke tok jeg den opp, og den ble egentlig bedre og bedre etterhvert. Den siste halvparten leste jeg på to dager.

Boken handler om seks filosofer fra antikkens Hellas til 1800-tallets Tyskland. Disse er Sokrates, Seneca, Epikur, Montaigne, Schopenhauer og Nietzsche. Sokrates står for trøsten når det gjelder å være upopulær, Epikur- ikke ha nok penger, Seneca - frustrasjon, Montaigne - å komme til kort, Schopenhauer - et knust hjerte, og Nietzsche - vanskeligheter.Av disse var nok Montaignes filosofi og historie det som traff meg aller mest. Jeg tror Nietzsche er de Bottons favoritt.

Unntatt Sokrates var dette filosofer jeg hadde veldig begrenset kunnskap om. Derfor var denne boken lærerik rent kunnskapsmessig for meg. Samtidig er det en del trøst å hente fra denne boken. Det er filosofier om hvordan man skal møte livet. Et sitat fra Epikur i de Botton er på sin plass:

"There is nothing dreadful in life for the man who has truly comprehended that there is nothing terrible in not living".

Dette er fantastisk i seg selv. De Bottons kontekstualisering av filosofenes tenkning, og hans samtidige aktualisering av deres ideer, er det som gjør denne boken. Den kan leses som en presentasjon av filosofenes tenkning og applikasjon av deres ideer. Det kan også være en introduksjon til å lære mer. Jeg skal lese Montaigne. Samtidig føler jeg ingen umiddelbar trang til å lese noen av de - og det er kanskje en styrke ved boken at man ikke blir stående igjen med noen store spørsmål?

På grunn av denne, og den glimrende boken av Alain de Botton som heter "The Pleasures and Sorrows of Work", har jeg bestilt fem(!) bøker av ham. Jeg trenger vel ikke å avsløre at jeg har sansen for forfatteren.