Er det slik at verden står overfor stupet med tanke på oljeproduksjon? Mange mener dette og baserer meningen på teorien om "peak-oil". Det er noe veldig menneskelig ved å uroe seg over at noe etterhvert vil ta slutt. Likevel, de siste 15 årene har ikke vist tegn til nedgang i oljeproduksjonen. Med unntak av OECD og EU så har oljeproduksjonen økt fra 1995 til idag. Det samme er tilfelle for påviste oljereserver. Altså, oljeproduksjonen stiger, og det samme gjør oljereservene. Mange land kan også ha store oljeforekomster uten enda å ha satt igang borring og produksjon. Et land som Brasil mener for eksempel å ha funnet store oljeforekomster utenfor sin kyst.
I en av forelesningsrekkene i et strategifag på BI hadde vi nylig besøk av Harald Norvik (tidl. direktør Statoil) og Johan Vold (tidl. direktør Shell). De presenterte en oppfatning om at det ikke skal stå på oljeforekomster - de er det nok av. Det er snarere den politiske og økonomiske bærekraften ved å fortsatt øke oljeproduksjon og forbruk som kommer til å sette kjepper i hjulene på oljens fremtid.
Jeg skulle personlig ønske at teorien om peak oil var sann. Som Nordvik og Vold tror jeg at det er nok av olje. Vi kan nok holde på å forbruke olje til den dagen Nederland slutter å eksistere før vi går tom. Et av de sterkeste bevisene burde være oljeprisene de siste månedene. Om det hadde vært en nærtstående krise så ville oljeprisene vært høyere - og pulsen på politiske aktører og meningmann likeså. Under slike forhold kan den menneskelig evne til innovasjon blomstre og utrette de mest utrolige ting. Uten at jeg vet hva utfallet av det kommende møtet i København kommer til å føre med seg så tror jeg at peak oil kunne hjulpet mye. Jeg er nemlig ikke overbevist om at den politiske viljen er til stede. Nylig kunne man for eksempel observere at en Regjering med SV var på glid med tanke på oljeborring i nord. Om det er slik at Norge er den flinkeste eleven i klimaklassen så er dette dårlig nytt. Heldigvis er ikke Norge klimaklassens lys - det er fortsatt håp.
