EU er fremdeles et fredsprosjekt

Tenk deg at du leser verdenshistorie i 2112. Det er ikke helt utenkelig at du da leser om EU og hvordan organisasjonen var med på å sikre en av de mest fredfulle periodene i Europas historie de 100 årene den eksisterte. Så gikk samarbeidet i oppløsning. Stormaktene i Europa klarte ikke å gjenskape en arena der man tillitsfullt kunne kommunisere. Flere misforståelser og mistro gjorde at en lokal konflikt i Spania eller Ungarn blusset opp og ble til en konflikt som involverte Frankrike, Italia, Tyskland, Storbritannia og Polen. Kina, USA, Tyrkia og Russland ble også dratt med i stridighetene.

Om man leser historien så er scenarioet ikke usannsynlig. Naturligvis er ikke eksistensen av EU den eneste variabelen som sikrer verdensfreden. Samtidig forstår man at den arenaen som EU har blitt er veldig nyttig for freden. EU er en organisasjon som tilbyr mange møteplasser der landene kan løse interne konflikter på et så lavt nivå som mulig og med tillit skapt gjennom tiår med konsultasajoner.

EU er fremdeles et fredsprosjekt. Den som betviler dette er historieløs - og den som ikke lærer av historien må leve den om igjen. Små land er avhengig av eksistensen av forpliktende internasjonalt samarbeid for fred og handel. At Norge ikke helhjertet er med på å støtte EU-samarbeidet synes derfor ufattelig. Uten å drive for mye skremselspropagande: i historisk perspektiv kan det vise seg skjebnesvangert.

Værmeldinger og sikkerhet pt. 2

På torsdag forrige uke skrev jeg:

"Det er på Yr meldt 22mm med regn på søndag. Denne varselen er grønn - altså slår den til mer enn 70 prosent av tilfellene. La oss se - det blir spennende! :)"

Jeg skrev at en oppdatering ville komme med tanke på det reelle søndagsværet. Det var altså meldt 22 mm regn i Oslo med grønn farge (stor sannsynlighet). Det falt 1 mm. Dette sier ikke nødvendigvis så mye - og en meterolog ville kanskje vært fornøyd. Jeg vet ikke. Men stole på langtidsvarsler bør en være forsiktig med - grønne varsler eller ei.

Værmeldinger og sikkerhet

Har du lurt på hvorfor Storm, Pent eller Yr kan ta så grundig feil som de noen ganger gjør? Jeg har opplevd Yr påstå det er sol utenfor vinduet når jeg tydelig kan se at det er striregn. Det er med grunn at jeg akker meg litt når jeg hører folk som belager seg på at værmeldingen har meldt fint vær kommende helg, og på grunnlag av dette planlegger en solfylt ukeslutt på hytta. Er det noe vitenskapelig grunn til å være skeptisk til værmeldingenes nøyaktighet?

Etter å ha sett litt rundt er det helt tydelig at det er på sommeren det er problematisk å melde. Yr, som visstnok var den beste i fjor, hadde under fjorårets sommer en treffprosent på 93 når de meldte opphold. Når nedbør var meldt så hadde man rett i 63 prosent av tilfellene (kilde). Kriteriene er jeg ikke sikker på. I 2004 uttalte regionleder Ole Nielsen i værvarslingsavdelingen ved Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo at

"vi pleier å si at været ikke er noen eksakt vitenskap det er godt med rom for tolkninger og det vil alltid være en grad av usikkerhet forbundet med værmelding"

Han kunne videre fortelle at Meteorologisk Institutt vanligvis har en treffprosent på 80 prosent med tanke på varsler for neste dag. Man fører ikke noe statistikk innen langtidsvarsling, men tallet ligger "noe lavere" (kilde).

Nå er det slik at man har begynt med sannsynlighetsberegning på Yrs langtidsvarsler.
Grønne varsler slår til oftere enn i 70 prosent av tilfellene.
Gule varsler slår til mellom 50 og 70 prosent av tilfellene.
Røde varsler slår til sjeldnere enn 50 prosent av tilfellene (kilde).

Det er på Yr meldt 22mm med regn på søndag. Denne varselen er grønn - altså slår den til mer enn 70 prosent av tilfellene. La oss se - det blir spennende! :)

Kortidsvarslene er egentlig ganske bra - unntatt på sommeren. Men langtidsvarslene fremstår som synsing foretatt ved hjelp av vitenskapelige metoder. Nå har man så smått begynt med sikkerhetsmarginer. Det er godt med tanke på folks tillit til værmeldinger.

En tanke: Været burde kanskje være enklere å forutsi enn økonomien? I alle fall et par dager frem i tid? Med dette i bakhodet er det kanskje noe spesielt å belage seg på presise økonomiske fremskrivinger flere år frem i tid?