Den Rette Pris

Mandag 2. mars overvar jeg et debattmøte på Litteraturhuset i regi av Skaperkraft om hvorvidt markedet er moralsk eller ikke. I den forbindelse hadde den tsjekkiske økonomen Tomas Sedlacek tatt turen til Litteraturhuset. I sitt innlegg, som var underholdende (blant annet med sammenligning av gjeld og alkohol), var det en seanse der følgende scenario ble fremstilt:

I et fattig land er det en lutfattig bonde. Han er villig til å selge en vare for 1 dollar. 

I et rikt land er det et multinasjonalt selskap. Det er villig til å kjøpe bondens vare for 50 dollar. 

"Hva blir utfallet?" spurte den tsjekkiske økonomen. "Jo, varen går for 1 dollar, på grunn av det multinasjonale selskapets overlegne forhandlingssituasjon". 

Sedlacek mente, til bifall fra flere i forsamlingen (no pun intended), at det rettferdige resultatet ville være at varen gikk for 50 dollar - eller et sted midt i mellom 1 og 50. 

Så gikk han videre i sitt (interessante) innlegg.

Men hvorfor ville det vært rettferdig om varen gikk for, si, 25 dollar? Det fikk vi ingen forklaring på, men det vitner om en idé om Den Rette Pris. 

Vel...

Jeg fikk noen tanker rundt dette resultatet:

1) Om bonden var villig til å selge for 1 dollar, var det en kalkulert pris basert på produksjonskostnadene og markedsvurderinger. Dette er gitt at bonden var rasjonell, noe som vi bør anta at lutfattige bønder er. Noe annet ville være svært arrogant.

2) Når prisen går opp, går etterspørselen ned. Det vil si at markedet ikke ville etterspurt i nærheten av like mange varer til en pris på 25 dollar sammenlignet med en pris på 1 dollar. Det vil altså si at langt færre fattige bønder ville hatt et marked å selge til.

3) Bonden som får 25 ganger mer for varen enn det han hadde regnet med er nå langt bedre stilt, men hva med de andre bøndene som ikke lenger har et marked? Hva skal de nå leve av? 

4) Og hvorfor skal man møtes på halvveien? Eksempelvis er jeg villig til å betale 10 000 for en iPhone, men betyr det at Den Rette Pris er 5000? Bare så det er sagt mener jeg ikke at Apple og en bonde er sidestilt, men den overfladiske logikken er den samme.

---

Jeg tror ikke på Den Rette Pris, akkurat som Sedlacek advarer oss mot å tro på et reellt ekvilibrium, men markedsprisene gir oss en langt bedre pekepinn enn vår individuelle subjektive rettferdighetssans.

Om "sponatneous order"

Dette er hentet fra James Buchanan som skrev dette et par måneder før jeg ble født:

"Individuals do not act so as to maximize utilities described in independently existing functions. They confront genuine choices, and the sequence of decisions taken may be conceptualized, ex post (after the choices), in terms of "as if" functions that are maximized. But these "as if" functions are, themselves, generated in the choosing process, not separately from such process. If viewed in this perspective, there is no means by which even the most idealized omniscient designer could duplicate the results of voluntary interchange. The potential participants do not know until they enter the process what their own choices will be. From this it follows that it is logically impossible for an omniscient designer to know, unless, of course, we are to preclude individual freedom of will."

Dette er ikke bare bare å forstå seg på, men det er jo lov å prøve. "Markedet" med stor M oppstår og fungerer på et dynamisk sett. Det er totalt umulig å konstruere et marked basert på et sett antatte behov. Vi liker å rasjonalisere alt når vi ser tilbake, men behovet oppstår spontant - eller i prosessen. Dermed blir det feil å snakke om at "Markedet" fungerer som om et allvitende vesen hadde lagd det. Informasjonen er nemlig spontan og fundamentalt utilgjengelig. Fasinerende stoff synes jeg. Mer Hayek må leses.

Podcast om Law and Legislation anbefales!