Tips til dere som driver med europapolitikk (og helse, energi og teknologi)

Meld dere på Politico Europe sine daglige nyhetsbrev.

Jeg skumleser samtlige av Politicos nyhetsbrev til morgenkaffen, men så kan vel jeg kalles spesielt interessert. Jeg er likevel overbevist om at flere der ute kan dra nytte av nyhetsbrevene. De er unike kilder til informasjon.

Det generelle nyhetsbrevet heter Brussels Playbook. Dette nyhetsbrevet er gratis og vil fortsette slik.

I tillegg kommer det daglig ut nyhetsbrev om hva som foregår i Europa innen henholdsvis helse, energi og teknologi. De sistnevnte nyhetsbrevene er foreløpig gratis, men vil koste etterhvert.

Det sendes også ut et ukentlig nyhetsbrev som heter Brussels Influence om EU-lobbying. Også dette nyhetsbrevet planlegger Politico å ta betalt for etterhvert.

Foreløpig er alt gratis - så sjekk det ut! Påmelding kan gjøres her.

"Aktiv Europapolitikk" - denne gangen er det (kanskje) annerledes

Kynikeren i meg spør alltid hva en aktør har å tjene på sin handling. Dette gjelder særlig i politikken. Slik sett var det en overraskelse at regjeringen valgte å utnevne en statsråd for EU/EØS-saker og samtidig legge til en «pro» foran «aktiv europapolitikk», for det er ikke åpenbart hva Høyre vil tjene på det.

På den ene siden ser det ikke ut til at man tjener stemmer på europapolitikk. Meningsmålinger viser stabil stor motstand i folket mot norsk EU-deltakelse. Rundt 75 prosent sier at de er mot norsk EU-medlemskap. Denne stabile motstanden i folket burde ha vært godt nytt for de to norske partiene som liker å profilere seg som nei-partier. Likevel sliter Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti med historisk lav oppslutning om dagen.

På den andre siden ser man heller ikke ut til å tape stemmer på europapolitikk. For om de tradisjonelle nei-partiene gjør det historisk dårlig, til tross for meningsmålingene om EU-medlemskap, så gjør de tradisjonelle ja-partiene det godt. Et av de sitter til og med i regjeringskontorene.

Alt i alt tyder dette på at man i Norge verken tjener eller taper stemmer på europapolitikk. Velgeroppslutning kan derfor ikke være Høyres motiv for den uttalte ambisjonen om en proaktiv europapolitikk. Kanskje syntes det å være relativt risikofritt for Høyre å gjøre deler av sitt eget parti lykkelig ved å utnevne en symbolsk «europaminister» og døpe europapolitikken proaktiv? Muligens finner man etter hvert ut at en god europapolitikk er dårlig ressursbruk når målet er å vinne nasjonale valg. Tiden vil vise.

Det er mer enn nok av gode grunner til at norske politikere bør sørge for at Norge er aktive i Europa og bidra til at europeiske debatter blir ført i sanntid her hjemme. Det mest åpenbare er at Norge er et demokrati, og det forutsetter at folket skal være med på å utforme de regler de selv er underlagt. Et av de mest tungtveiende argumentene for en aktiv norsk europapolitikk er derfor, for å bruke europaminister Helgesens egne ord, at «mer og mer av norsk innenrikspolitikk begynner i Europa». Og kanskje vi er inne på noe her? Kanskje Høyre i regjering vil prioritere europapolitikken fordi den er sentral for politikken som føres i Norge? En forklaring på prioritering av europapolitikken kan derfor rett og slett være at Høyre mener det de sier.

Hvor ble det av kroneksemplet på "aktiv europapolitikk"?

Norsk utrettelige innsats for retten til å gi norske banker unntak fra EUs innskuddsgarantidirektiv har lenge vært regjeringens poster-boy for aktiv europapolitikk. Men i Meld. St. 5 (2012-13) om Europautredningen var plutselig dette direktivet nesten umulig å få øye på.  Hva skjedde? 

Innskuddsgarantisaken - hvor er du? 

I mars i fjor var Norges daværende EU-ambassadør Oda Sletnes på Litteraturhuset i Oslo i forbindelse med Europautredningens møteserie. Der fortalte hun om regjeringens aktive europapolitikk (som forøvrig er et uttrykk som stammer fra Trygve Bratteli i 1973).  Som et eksempel på aktiv europapolitikk, trakk Oda Sletnes frem Norges påvirkningsarbeid for unntak fra EUs innskuddsgarantidirektiv.  Dette direktivet vil medføre en svekkelse av den norske garantiordningen fra 2 millioner kroner per innskyter per bank til 100.000 Euro per innskyter per bank. Et av de viktigste utslagene av den rødgrønne regjeringens europapolitikk handlet altså om å beskytte de med mer enn 100.000 Euro på bok (i en og samme konto).

Det har over lang tid blitt lagt mye prestisje i arbeidet med å få en unntaksbestemmelse for Norge. Daværende Finansminister Kristin Halvorsen (SV) begynte å involvere seg i november 2008. Siden da har regjeringsmedlemmer og embetsverket forsøkt å påvirke de ulike institusjonene i EU og aktører i EU-medlemstatene. Kristin Halvorsen (SV) og nåværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) har til sammen hatt omkring 25 politiske samtaler om saken i forskjellige sammenhenger. Videre hadde de to ministrene sendt tilsammen 30 brev til finansministre i EUs medlemsland, Europakommisjonen og medlemmer av Europaparlamentet. Norge hadde mottatt 18 brev (se oversikt). Selve oversikten er helt uvanlig og tyder på den prestisje den rødgrønne regjeringen har lagt i å få unntak fra EUs innskuddsgarantidirektiv.

Arbeidet med å få unntak fra EUs innskuddsgarantidirektiv er ikke nevnt i Meld. St. 5.  Stortingmeldingen handler om at Norge må bli flinkere til å benytte seg av handlingsrommet og føre en aktiv europapolitikk. Det er merkelig at man ikke benytter seg av plass for å profilere det norske påvirkningsarbeidet i en så profilert sak som kravet om unntak fra EUs innskuddsgarantidirektiv. I det minste kunne man vente seg refleksjoner rundt viktigheten av unntak fra EUs innskuddsgarantiordning. Er ikke dette påvirkningsarbeidet lenger noe man ønsker å forbindes med?  Har regjeringen gitt opp påvirkningsarbeidet? Norge har tilsynelatende fått med seg Europaparlamentet, men Europakommisjonen er avvisende til norske ønsker. Saken er nå oppe til behandling i Rådet. Lite tyder på at saken er avgjort. 

Forøvrig er det håpløst at Norge velger ut innskuddsgarantisaken som en viktig sak man vil kjempe for. Men så la regjeringen ned veto mot EUs tredje postdirektiv som uansett blir vedtatt med en gang en ny regjering er på plass. Interessant nok så synes det som om det eksisterer bred politisk enighet på Stortinget om at man ønsker et unntak for EUs innskuddsgarantidirektiv. Men det er en annen sak.