Toms Blogg

Essay om boken "Frihet & Fruktan"

2012-01-25T15:06:00.004+01:00

På Minervas hjemmesider kan man lese mine tanker rundt boken Frihet & Fruktan av den svenske forfatteren Isobel Hadley-Kamptz.

Kvotering i styrer

2012-01-07T11:59:00.003+01:00

Det er problematisk at Staten skal legge seg i hvem private selskaper velger å ha i sine styrer. Og at kvinner skal kvoteres inn er i mine øyne totalt uforståelig. Det nærmeste man kommer til rettferdig kvotering er positiv diskriminering av mennesker fra ressurssvake og lavt utdannede familier. Denne gruppen er den som sliter mest med å ta del i samfunnets mobilitet.

"Nå skal styrene bli flerkulturelle" kunne man lese i dagens Aftenposten. Regjeringen vil ha langt flere flerkulturelle inn i norske styrer. Hovedfokus i artikkelen var Silvija Seres (41). Hun ble i avisen presentert slik:

Hun har topputdanning i teknologi og business fra prestisjetunge universiteter som Oxford og INSEAD, og har jobbet i forskningsprosjekter i Kina, Saudi-Arabia og Silicon Valley. Likevel sto ikke jobbene i kø. Men nå har Silvija Seres (41), som har ungarsk/serbisk bakgrunn, ti års styreerfaring.

Og regjeringen vil ha flere slike. Det er vanskelig å være uenig. Silvija Seres har allerede en imponerende CV, men hun har ikke opparbeidet seg CVen gjennom å bli kvotert inn i de institusjonene og styrene hun har tatt del i. Det viktigste for Silvija Seres har sannynligvis vært støtte hjemmefra. I Hegnar Online i 2011 uttalte hun at "Foreldrene mine har satt strenge krav til mine akademiske resultater, men de og min søster har alltid støttet meg." Og støtte hjemmefra er det aller viktigste et ungt menneske kan ta med seg.

Støtten hjemmefra varierer ikke signifikant basert på kjønn, hvorvidt man er gutt eller jente. Samtidig er det helt åpenbart at støtten hjemmefra varierer stort etter hvor ressurssterkt (i vid forstand) hjemmet er. Jeg er i mot kvotering i styrer, men om man først skal kvotere er det tydelig at man bør forholde seg til sosioøkonomiske variabler snarere enn kjønn. Og noen ganger er enkelte innvandrergrupper overrepresentert på statistikken over ressursvake og lavt utdannede familier.

Det bør kanskje iverksettes tiltak for å hjelpe frem de unge menneskene med slik bakgrunn. Men disse tiltakene bør ikke søke å hjelpe frem grupper av flerkulturelle fordi de er flerkulturelle, men at de objektivt kan trenge det på grunn av deres sosio-økonomiske status. Jeg er prinispielt uenig i positiv diskriminering, men tenker pragmatisk rundt dette (kanskje ikke pragmatisk nok ettersom jeg er usikker på hvordan man kunne gjennomføre et slikt system). Og vi skal huske at unge mennesker med minoritetsbakgrunn tar høyere utdanning i større grad enn sine jevnaldrende med majoritetsbakgrunn.

Målet bør altså ikke være å få flere flerkulturelle i styrer simpelthen for å få flere flerkuturelle i styrer. Det kan resultere i noe så absurd som at Aisha fra den iranske legefamilien blir kvotert inn i styrer, men at Aleksander fra hjemmet med den alkoholiserte enslige moren ikke får noen hjelp. Målet bør heller være å hjelpe individer som har reelle behov.

"'Høyresiden' har også følelser"

2011-12-06T09:02:00.004+01:00

Det er noen på venstresiden som setter likhetstegn mellom det å være konservativ og liberalist/libertarianer med å være en del av ”den gale siden”. For mange på venstresiden er det antakelig slik at de ikke kan forstå hvorfor en som tilsynelatende er på den ”gode siden” (han har skjegg, snakker fornuft og virker genuint opptatt av mennesker), Torbjørn Røe Isaksen, er på høyresiden. Uten sammenligning for øvrig så har jeg også fått insinuasjoner fra enkelte venner om at jeg er forvirret, at jeg ikke helt mener det jeg sier.

For det første man tenker på når man sier ”kapitalisme” er ofte aksjemeglere og finansfolk. Det er sikkert mange av disse som er litt tvilsomme rent sjelelig og etisk, men hva vet jeg, jeg er ikke psykiater (mange mener at heller ikke disse har peiling). Og det er ikke fordi folk på høyresiden ønsker at disse skal tjene seg steinrike at man ikke omfavner det offentlig. Samtidig er man ikke mot at finansbransjen skal tjene seg steinrike heller. Poenget mitt er at høyrelente ikke er for tette bånd mellom næringsliv og stat.

En innskrenket stat er en innskrenket stat for alle. Det er ikke dermed sagt at man er for samfunnsmessig laissez faire. Som Adam Smith sier er det noe mer enn grådighet som motiverer oss mennesker, noe som gjør at vi er avhengige av å se folk rundt oss har det ålreit. Det er ikke likhetstegn mellom å være høyrelent på den ene siden, og foretrekke mennesker med flosshatt på den andre. For mange på høyresiden er det mer sympati for ”den lille mann” enn kapitalisten som er kompis med halve regjeringen.

(NB! Fare for generaliseringer i hele innlegget!)

70 år med norsk dobbelmoral innen verdenshandelen

2011-12-05T13:50:00.009+01:00

Landbruksattaché i Paris, Hans Holager, skrev i 1954:

«Mine oppgaver har sant å si artet seg ganske besynderlig: Jeg har måttet støtte alle fornuftige forslag som går ut på å frigjøre handelen med fisk, mens jeg på den annen side i neste øyeblikk har måttet innta det stikk motsatte standpunkt til alle forslag om frigjøring av jordbruksprodukter, fra løk og tomater http://www.blogger.com/img/blank.giftil egg og smør. Det sier seg selv at det ikke alltid har vært lett å redde sakene i land når en skal være talsmann for så antagonistiske synspunkter.»

Høres det kjent ut? Det er på høy tid å endre kurs!

(HT til VG (faktisk) På Sidelinjen (anbefales)).

Filosofering: ønsker jeg å være smartere eller dummere enn i dag?

2011-12-04T11:26:00.002+01:00

Da jeg satt og spiste frokost i dag dukket det opp en tanke i hodet mitt: Skulle du ønske du var smartere eller dummere enn i dag?

Akkurat nå føles det som om man befinner seg i en ubehagelig (spagatlignende?) situasjon der man er smart nok til å lese bøker, tenke litt selvstendig, og ha en idé a priori om hva som ville vært de beste lover i deler av samfunnet. Samtidig er man såpass dum at man ofte ikke husker fra bøkene. Jeg har for eksempel lest hele Anthony Beevors bok om den spanske borgerkrigen, men da jeg fikk spørsmål på quiz, husket ikke hvilken periode den foregikk i (1936-39). Ofte når jeg leser en persons idé om noe så kan jeg umiddelbart føle om jeg er enig eller uenig, men det er ikke enkelt å si hvorfor. Og utover noen enkle prinsippper vet jeg egentlig ikke hva som er de beste lovene for et samfunn. Jeg har et sterkt engasjement for fotballklubbene jeg holder med, Tromsø IL og Sheffield Wednesday, og jeg liker å sette av tid til å se eller høre på kampene. Men jeg kan få dårlig samvittighet fordi jeg for eksempel legger opp en lørdag etter kampene. Wednesday spiller alltid lørdag kl. 1600.

Om jeg var smartere ville jeg huske mer av det jeg hadde lest, bedre vært i stand til å argumentere hvorfor jeg er uenig med noen og dra litt lengre argumenter basert på mine egne tanker om hvordan lover og samfunnet henger sammen. Men om jeg var smartere hadde det fristet mer å bli mer akademiker og kanskje tilbringe tiden i et elfenbenstårn (kan man direkte oversette ”Ivory Tower”?), lese bøker, sjeldent dra på en alkoholholdig vift (og oppleve smerten dagen-derpå), miste kontakt med venner ettersom de ville bli lei av de intellektuelle samtalene jeg ville invitere til, ikke bry meg noe særlig med fotballklubbene i mitt hjerte, om jeg var smartere ville jeg skjønt mer.

Om jeg var dummere ville jeg ikke misbrukt tiden på å lese bøker, ikke kjenne tristheten som følger av dårlig hukommelse, ikke føle trang til å kunne gi presise svar på hvorfor jeg var uenig med en tekst (jeg hadde sikkert aldri lest den), ikke bli frustrert fordi jeg ikke kan servere lange argumenter for hvordan deler av samfunnet være en god kompis som er med på alt, få meg en 9-16-jobb, uten dårlig samvittighet sette av tid til min interesse for fotball, aldri kjede damer på byen med snakk om EU eller lignende forkortelser, ikke være så fordømt opptatt av å skjønne alt.

Skulle jeg ønske jeg var smartere eller dummere enn i dag? Ja takk, begge deler.

Til Mari Rege: nivådeling er ikke svaret (tror jeg)

2011-11-04T20:03:00.005+01:00

I dagens Aftenposten kunne man lese at Professor Mari Rege tror nivådeling i skolen kanskje er svaret. Dette mistenker hun etter å ha lest artikkelen "Peer effects, teacher incentives and the impact of tracking: evidence from a randomized evaluation in Kenya" av blant annet den hypede unge økonomen Esther Duflo.

Professor Mari Rege leser nok artikkelen riktig, men hun tar feil når hun sier vi ikke før har hatt gode studier om effekten av nivådeling på elevprestasjoner. Tror jeg. I alle fall kunne John Hattie allerede i 1999 vise til 3385(!) undersøkelser (side 6) om nivådelings effekt på elevprestasjoner. I gjennomsnitt viste dette tiltaket seg ikke å ha noen større effekt enn standardavviket. Altså null effekt.

Jeg sier ikke at Professor Mari Rege tar feil i sin artikkel. Jeg er heller ikke uenig i hennes konklusjon om at vi må åpne for mer kontrollert eksperimentering i den norske skolen for å finne de gode tiltakene. Men det finnes mye forskning på nivådelings effekt på elevprestasjoner i skolen. Denne forskningen viser i stor grad at nivådeling er et blindspor.

Jeg er stor tilhenger av Professor Mari Reges oppfordring til en kunnskapsbasert skolereform. Likevel bør vi riste oss løs fra tanken om at det finnes en sølvkule for å heve elevprestasjoner i skolen. Jeg tror ikke nivådeling er en av løsningene - og i alle fall ikke Svaret med stor S.

Å forutsi kriser

2011-10-30T10:34:00.004+01:00

Kan man forutsi kriser? Ja og nei. Jeg tror man kan forutsi at det kommer til å skje en krise. Man kan bare ikke forutsi når, hvor eller hvordan. Ingen kriser er helt identiske. Man må altså ha to tanker i hodet samtidig for å svare på det innledende spørsmålet.

Jeg tror at grunnen til at man kan forutsi at det vil skje en krise skyldes fundamentale sider av menneskenaturen. Om jeg husker riktig har blant annet Dan Ariely gjennom eksperimenter vist at mennesker spekulerer i kjøp og salg selv om de vet at de befinner seg i en boble. Det er vanskelig å ikke tenke på Tulipan-boblen i 1600-tallet Nederland. Dette var en boble uteukkende skapt av menneskenaturen.

Grådighet er altså ikke en ny (eller nødvendigvis negativ) side ved menneskeheten. Det er når man bygger opp systemer som gjør at denne iboende siden av menneskeheten kan gå utover fellesskapet at man har et problem. Eksempelvis er den krisen vi er inne i delvis forårsaket av menneskenaturens grådighet på den ene siden og et system med utvannede ansvarsforhold på en annen side.

Vi må akseptere økonomiske kriser. For å unngå bobler, og påfølgende kriser, bør vi vedkjenne oss det faktum at mennesker er sterkt drevet av grådighet. Det er atså ikke så mye vi kan gjøre for å unngå kriser, men vi bør i alle fall ikke legge opp til de. For at krisene skal bli minst mulig skadelige og urettferdige bør vi sørge for at tapene i minst mulig grad går utover uskyldige. Varsellysene bør blinke når man har et system der man legger opp til at individer kun har en økonomisk oppside ved sin opptreden i markedet. En ekstremt dårlig kombinasjon er et system der man privatiserer profitt og sosialiserer tapene. Men nesten ingen forutså krisen. De ytterst få som advarte mot krisen var ingen Nostradamus-figurer, men identifiserte generelle fallgruver med systemet. Det var ikke noe nytt med menneskenaturen. Den har alltid vært som den er.

Eric Voegelin, gnostisme og konservatisme

2011-10-27T22:23:00.006+02:00

Av og til tar jeg en titt i den utsøkte konservatisme-antologien til Røe Isaksen og Syse. I går var turen kommet til en, for meg, ny skikkelse ved navn Eric Voegelin (1901-1985). Han er mest kjent for det noe mystiske begrepet "gnostisisme". Denne ismen fornekter på en side at det eksisterer en guddommelig verden løskoplet fra mennesket. På den annen side fornekter man også at det eksisterer noe overnaturlig i den eksisterende verden. Gnostisisme er troen på at den rette viten kan frelse mennesker fra den onde verden. Frelse kan altså oppnås i den eksisterende verden og i dette liv.

Ikke la deg lure av de mange svart/hvitt-bildene av Voegelin. Han var egentlig en skikkelig hurra-gutt som dere ser her.

Voegelin mente at gnostisisme var en slags sekularisering av religion. I Syses behandling av Voegelin har han en megetsigende setning om hvordan Voegelin så på gnostisismen: "I stedet for å innrømme at mennesker alltid lever i en verden det aldri fullt og helt kan begripe, søker de moderne ideologiene å avskaffe Gud og sette sine egne mål som det høyeste i stedet". Voegelin brukte opprinnelig begrepet "politisk religion" for å beskrive moderne ideologier, som i følge ham var en fortsettelse av antikkens gnostisisme. Et veldig illustrativt eksempel er marxisme som fremsetter en slags katarsis (proletariatets revolusjon) og en utopi eller et paradis (det klasseløse samfunn). Et annet illustrerende eksempel er blind tro på positivisme som innebærer at man tror at alt i utgangspunktet er kjennbart.

En åpenbar implikasjon av et gnostisistisk verdensbilde er at en vei til verdslig frelse eksisterer. Dette betyr at de som vet veien er sin fulle rett til å eliminere det som står i deres vei. Målet helliger middelet. Og historien er full av eksempler på at dette kan være en grusom tankemåte. En annen implikasjon er forbundet med politisk styring. Et eksempel er planøkonomien som er et resultat av en absurd tillit til positivismen.

Det er mye dyp visdom i det lille jeg har lest av Eric Voegelin. Og det at jeg ikke helt har klart å slippe taket er et kvalitetstegn. Voegelin nektet selv for at han var konservativ ettersom han ikke ville bli satt i bås (og i alle fall ikke i en ideologi). Men konservatisme er noe så uvanlig som en ikke-ideologisk ideologi, så han får ha meg (eller egentlig Røe Isaksen og Syse) unnskyldt.

Om feil kart og fattigdom

2011-09-20T20:41:00.004+02:00

“Om man har gått seg bort lønner det seg å ha et feil kart fremfor intet kart”. Svært få vil si seg enig i denne påstanden. Likevel aksepterer vi slike situasjoner i mange politiske diskusjoner.

Flesteparten av forskere og politikere vil si at fattigdomsdefinisjonen som blir benyttet i det offentlige ordskiftet og som et parameter for å bedømme suksessen til regjeringen, er feil eller misvisende. Denne definisjonen er EUs fattigdomsdefinisjon. Enkelt sagt sier denne at man er fattig om man tjener 50 prosent, eller mindre, av medianinntekten i landet en kommer fra. Denne definisjonen viser blant annet at Bulgaria og Slovakia har mindre fattigdomsproblemer enn Norge. Til tross for slike håpløse resultater så er denne definisjonen den viktigste premissleverandøren i fattigdomsdiskusjonene i dette landet.

Om det i det hele tatt er vitenskapelig mulig å komme frem til en god definisjon av fattigdom (altså riktig kart) er tvilsomt. Men man benytter åpenbart feil kart til fattigdomslandskapet. Til tross for at man vet kartet er feil, og at det derfor er absurd å benytte seg av det, aksepteres denne tilstanden. I politikken foretrekker man mange ganger å ha feil kart enn intet kart. Dette har kanskje noe med at resultater ikke alltid er så viktig i politikk?

Værmeldinger og sikkerhet pt. 2

2011-09-19T08:51:00.003+02:00

På torsdag forrige uke skrev jeg:

"Det er på Yr meldt 22mm med regn på søndag. Denne varselen er grønn - altså slår den til mer enn 70 prosent av tilfellene. La oss se - det blir spennende! :)"

Jeg skrev at en oppdatering ville komme med tanke på det reelle søndagsværet. Det var altså meldt 22 mm regn i Oslo med grønn farge (stor sannsynlighet). Det falt 1 mm. Dette sier ikke nødvendigvis så mye - og en meterolog ville kanskje vært fornøyd. Jeg vet ikke. Men stole på langtidsvarsler bør en være forsiktig med - grønne varsler eller ei.

Værmeldinger og sikkerhet

2011-09-15T16:31:00.007+02:00

Har du lurt på hvorfor Storm, Pent eller Yr kan ta så grundig feil som de noen ganger gjør? Jeg har opplevd Yr påstå det er sol utenfor vinduet når jeg tydelig kan se at det er striregn. Det er med grunn at jeg akker meg litt når jeg hører folk som belager seg på at værmeldingen har meldt fint vær kommende helg, og på grunnlag av dette planlegger en solfylt ukeslutt på hytta. Er det noe vitenskapelig grunn til å være skeptisk til værmeldingenes nøyaktighet?

Etter å ha sett litt rundt er det helt tydelig at det er på sommeren det er problematisk å melde. Yr, som visstnok var den beste i fjor, hadde under fjorårets sommer en treffprosent på 93 når de meldte opphold. Når nedbør var meldt så hadde man rett i 63 prosent av tilfellene (kilde). Kriteriene er jeg ikke sikker på. I 2004 uttalte regionleder Ole Nielsen i værvarslingsavdelingen ved Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo at

"vi pleier å si at været ikke er noen eksakt vitenskap det er godt med rom for tolkninger og det vil alltid være en grad av usikkerhet forbundet med værmelding"

Han kunne videre fortelle at Meteorologisk Institutt vanligvis har en treffprosent på 80 prosent med tanke på varsler for neste dag. Man fører ikke noe statistikk innen langtidsvarsling, men tallet ligger "noe lavere" (kilde).

Nå er det slik at man har begynt med sannsynlighetsberegning på Yrs langtidsvarsler.
Grønne varsler slår til oftere enn i 70 prosent av tilfellene.
Gule varsler slår til mellom 50 og 70 prosent av tilfellene.
Røde varsler slår til sjeldnere enn 50 prosent av tilfellene (kilde).

Det er på Yr meldt 22mm med regn på søndag. Denne varselen er grønn - altså slår den til mer enn 70 prosent av tilfellene. La oss se - det blir spennende! :)

Kortidsvarslene er egentlig ganske bra - unntatt på sommeren. Men langtidsvarslene fremstår som synsing foretatt ved hjelp av vitenskapelige metoder. Nå har man så smått begynt med sikkerhetsmarginer. Det er godt med tanke på folks tillit til værmeldinger.

En tanke: Været burde kanskje være enklere å forutsi enn økonomien? I alle fall et par dager frem i tid? Med dette i bakhodet er det kanskje noe spesielt å belage seg på presise økonomiske fremskrivinger flere år frem i tid?

Om Darwin og økonomi

2011-09-13T19:14:00.005+02:00

I mandagens episode av Econtalk var Professor Robert Frank gjest. Han har skrevet boken The Darwin Economy. Hovedlinjen i argumentet hans er bygget på at økonomer om 100 år ikke vil si at Adam Smith var viktigst for deres forståelse av økonomi. I stedet vil de trekke frem Charles Darwin.

Robert Frank er en stor beundrer av Adam Smith og hans ideer. Smith mente at det (reelle) frie marked alltid førte med seg det beste for gruppen som gjennom verket til en usynlig hånd. Et slikt syn kan eksemplifiseres gjennom darwinististiske briller ved å se på antiloper. Antilopene som gjennom tiden har overlevd rovdyr var de raskeste. Dette brakte med seg gener blant antilopene som favoriserte hurtighet. Dette var og er til beste for gruppen. Dette er Darwin i tråd med Smith.

Poenget til Frank er at evolusjonen også kan være uheldig for gruppen, men bra for individet. Dette ble i samtalen med Robert Frank eksemplifisert med elefantselen.

Tjukkas aka elefantsel:

Hannene som får parret seg er de feiteste som dermed er best til å slåss om revir. Dermed bringes gener videre som favoriserer, om man sier det pent: størrelse. Alle gutta blant elefantselene hadde tjent på å være halve vekten, men evolusjonen fører med seg et tilsynelatende irrasjonelt våpenkappløp i størrelse.

Robert Frank har altså skrevet om en darwinistisk økonomi som kjennetegnes av at Smiths ide om den usynlige hånd var for optimistisk. Frank viser at man ofte opplever det totalt motsatte av hva Smith beskriver. For Frank er dette en god grunn for staten å intervenere. I hvor stor grad kom ikke frem under samtalen. Men det oppstår konstruktive diskusjoner i episoden.

Robert Franks darwinistiske økonomi er for meg et annerledes perspektiv på begrepet markedsvikt. Darwin og økonomisk tenkning er derimot ikke nytt - tenk feks Schumpeters Creative Destruction. Franks argument fremstår som legitim med tanke på å nyansere markedstroen noe. Likevel skal man ikke glemme at et eventuelt tiltak kan føre med seg såkalt government failure (hva er det norske ordet for dette?). Og som man vet så er det ikke slik at "two wrongs make a right". Jeg synes Franks perspektiv er interessant, men det er ikke revolusjonerende for de av oss som er av den oppfatning at både marked og stat kan ha sine feil. Verden er som regel ikke svart-hvitt.

Last Train Home - en historie om muligheter og kostnader av økonomisk vekst

2011-08-01T09:48:00.004+02:00

Det er umulig å ikke skrive ned noen betraktninger etter å ha sett filmen Last Train Home. Dette er en dokumentar som tar utgangspunkt i en enorm årlig menneskelig migrasjon: når 150 millioner kinesere, som har utvandret for å jobbe, skal hjem for å feire det kinesiske nyåret. Mer spesifikt så følger man skjebnen til én slik familie. Mor og far er utvandrede tekstilarbeidere, mens de to barnene bor sammen med bestemor hjemme i landsbyen. Dette er en historie om de som har sydd klærne du går i. Dokumentaren anbefales på det sterkeste.

Dokumentaren setter i gang en fler tankeprosesser enn jeg orker å skrive om. Hovedbetraktningen er knyttet til økonomiske muligheter og sosiale kostnader. Jeg vet det høres litt ut som ideologisk oppgulp, men det er lett å se at de økonomiske mulighetene som verdenshandelen åpner for er enormt store. 150 millioner kinesere strekker seg veldig langt for å benytte seg av denne muligheten. Det er også lett å se at hovedpersonenes familie har forsaket mye på grunn av nettopp denne muligheten. Foreldrene kommer kun hjem én gang i året. Og dette har foregått i 16 år. Det er sterkt når datteren i familien gir uttrykk for at besteforeldrene fostret opp henne. Enda sterkere er det når hun forteller at hun ikke har lyst til å møte foreldrene sine. Man kan si mye om hennes foreldre, men deres hovedmotivasjon er å jobbe nok til å betale for barnas skolegang slik at de slipper å gjøre manuelt tekstilarbeid som sine foreldre. Foreldrene vil gjerne gi barnene sine en mulighet til å leve et bedre liv enn seg selv. Dette er et grunnleggende ønske blant mange foreldre.

Oppsummert kan en si at man får et objektivt bilde av begge sider av veien mot økonomisk utvikling. Samtidig er det verdt å huske på hva alternativet hadde vært til det vanskelige livet familien lever. Før foreldrene begynte å jobbe i tekstilindustrien var de desperate og fattige bønder. Så deres nåværende liv er tøft, men alternativet er på veldig mange måter mye verre.

Filmen gjør også at man gjerne blir påminnet om at vi i Vest-Europa bør sette pris på alt våre forfedre har gått gjennom for å forbedre livet for neste generasjon.

Mine opplevelser og noen tanker om de siste dager

2011-07-28T12:52:00.003+02:00

Det er vanskelig å sette ord på de siste dager. For meg så startet det hele opp Alp d’Huez i Frankrike som er den mest feststemte etappen i Tour de France. Jeg fikk vite at en bombe hadde gått av i Oslo. Regjeringslokalet sto i brann. Fra det sekundet har jeg ikke klart å glede meg stort. Etter en lavmælt heiing i første bakke opp Alp d’Huez så vendte reisefølget mitt og jeg nesen mot Frankfurt og hjemreise til Norge. Vi fikk ringt kjente og kjære. Dette forsikret oss om at i alle fall våre aller nærmeste var uskadet. Vi fikk rapporter hjemmefra om fler bomber i Oslo. “Hva faen er det som skjer?” var nok den mest fremtredende tanken i hodene til oss gutta. Ingen kunne forestille seg de fryktelige hendelsene som holdt på å utspille seg.

Etter en stund ble det klart fra rapporter hjemme at det foregikk skyting på Utøya. Vi regnet kanskje med at det ikke hadde noen sammenheng med terroren i Oslo. Etterhvert da det ble klart at flere personer var omkommet på Utøya så gikk det opp for oss at det var linket til terroreksplosjonen i Oslo. “Fy faen...fy faen”. Jeg tror alle satt med følelsen av at alt var forandret i Norge. Ettersom i alle fall jeg først trodde det var islamister så jeg for meg et giftig debattklima der fremmedfrykten ville være fremtredende. Jeg fryktet en sterk fremmedgjøring av minoriteter med røtter i Midtøsten og Afrika. Jeg ble helt skjelven av disse tankene om fremtiden.

Det var nok litt overraskende når det kom inn rapporter om at terroristen hadde et nordisk utseende. Bitene begynte likevel å falle på plass. En totalt syk person som skylder på Arbeiderpartiet for å ødelegge en fiktiv homogen norsk drømmeverden. Spørsmålet er om man i det hele tatt kan rasjonalisere så irrasjonale tanker. Det var ikke mye søvn å få fredag natt.

Da vi la oss var de seneste rapportene på ti omkomne på Utøya. “Sinnsyke jævel” tenkte jeg. Da vi sto opp ble det rapportert om 80 omkomne på Utøya. Stillhet. Jeg klarte ikke først å ta innover meg dette tallet – personene, vennene, familiene – alle de berørte skjebnene. Tristhet. Dyp tristhet. Ikke sånn akutt grining, men skikkelig dyp, dyp tristhet. Og tomhet. Bunnløs tomhet. Det var en meningsløshet i det hele som gjorde det hele totalt ufattelig. Så var det tristheten igjen.

Tristheten er nok den følelsen jeg kjenner mest på. Klumpen i halsen når jeg, hvor enn i byen, ser en enkel rose eller et hav av roser. Klumpen i halsen når jeg går gjennom Slottsparken – ned fra Slottet og følger den flotte raden av blomster – inn til arbeidsplassen min på juridisk fakultet. I Karl Johansgate. Spikersuppa. Forbi Stortinget. Utenfor Domkirken. Innenfor Domkirken. Regjeringsbyggene. Utbrudd av tristhet som stort sett er uforutsigbar, men bare dukker opp av og til. Og sorgen. Den vonde sorgen når jeg tenker på de berørte. De som har mistet noen de er glad i. De som var på Utøya når det grusomme skjedde. Det er dette det kanskje er vanskeligst å sette ord på ettersom mine ord ikke strekker til. Rundt på nettet og i taler som er holdt har enkelt klart å sette ord på...ja...det. Jeg klarer ikke. Jeg føler nok at mine ord blir for trivielle akkurat for dette.

Håp. Det er vanskelig å få øye på nå, men om de berørte kan finne noe håp i all denne elendigheten så burde jeg óg. I all min tomhet så har jeg i det minste bestemt meg for å ta mer aktiv del i demokratiet. En realisering etter denne tragedien er at man ikke kan ta et velfungerende demokrati som en selvfølge. Man må dyrke og hegne om demokratiet. Jeg tror at de forsvinnende medlemsmassene i politiske partier, og den store andelen sofavelgere, i stor grad er en konsekvens av at folk tar et stabilt demokratisk styre av landet for gitt. Ikke at en stor del av befolkningen føler maktesløshet i møtet med den kulturmarxistiske politiske elite. Det tror jeg vi alle som er glad i demokrati har et medansvar for å vise. Og det er kanskje et lite bidrag fra en som ikke helt vet hva han kan bidra med?

Betatesting - "Nedenfra og opp"-signaler og ikke-økonomiske insentiver

2011-05-29T09:57:00.008+02:00

Jeg hadde ikke regnet med at jeg skulle skrive det, men betatesting av pc-spill er fascinerende. Forhåpentligvis hadde noen skrevet mye om det fra før. Men nei. Et enkelt søk på google etter ”the economics of beta testing” gav som jeg nok ventet ikke noe resultat. Hva er min enkle forståelse av betatesting og fenomener rundt det?

1) Spilldesignerene konstruerer spillet. Spillutviklerne og kanskje de lønnede spilltesterne har begrenset kapasitet til å teste spillet. Dermed delegerer de dette til andre. Betatesting skaper en umiddelbar feedback som gjør at spillmakerne er i stand til å forbedre spillet nesten umiddelbart. Dette skjer i tiden før spillet offisielt gis ut.

2) I det hele tatt er feedback-loopen så tett at man nesten kan si at produsenten og mange (?) (de som vil) konsumenter samarbeider om det endelige produktet.

2) Etter at spillet er gitt ut gis det likevel ut såkalte ”patcher” som retter opp de ”bugsene” som ikke har blitt oppdaget i betatestingrunden. Dette gjør det mindre kostbart å tabbe seg ut litt innen spilleverden. Man kan ikke bare komme med en patch for en bil eller sofa. For mange patcher skaper likevel frustrasjon blant spillere. I det lange løp kan dette være svært skadelig for spillprodusenten.

Naturligvis har man produkttesting innen andre markeder, men neppe så sofistikerte? I betatesting handler det ikke om hvorvidt man dikotomt liker produktet eller ikke. Snarere handler det om det kapasistetskrevende stadiet som innebærer å teste ut programmeringen i massevis av spillsituasjoner.

Man kan undre seg over hvorfor denne jobben tas opp av frivillige betatestere, men det er i hvert fall ikke et spørsmål om penger.

Alain de Botton - Status Anxiety

2011-04-20T11:45:00.006+02:00

Etter å ha lest "Pleasures and Sorrows of Work", "Consolations of Philosophy" og halve "Art of Travel" så er jeg allerede begeistret for Alain de Botton. Denne begeistringen ble ikke akkurat mindre ved å lese "Status Anxiety".

Dette er en bok som handler om status. Dette ordet virker umiddelbart litt kjølig og fjernt - litt jappete liksom. Egentlig går det til kjernen av det å være et menneske. De Botton skriver at status kan forstås som søken etter kjærlighet, men en annen type en den man søker i en partner. Det er en viktig grunn til at følelser knyttet til status er så sterke. Status gir kjærlighet - fra omgivelsene. Boken handler blant annet om implikasjonene av dette. Jeg kan vel røpe så mye som at De Botton beskriver status som noe ofte avsondret fra personlige egenskaper. Han beskriver og det relativistiske ved status. Forskjellige samfunn og forskjellige tider gir status til ulike karakteristikker og posisjoner. Det er mange sider av ens personlige egenskaper som ikke verdsettes av meritokratiet. Det er klokt å huske på dette om man er trist på grunn av følelsen av egen utilstrekkelighet. Man trenger ikke å være god for å være høyt ansett - lav status betyr ikke nødvendigvis at man er en dårlig person.

Det føles som om De Botton skriver på "mitt språk". Jeg setter stor pris på hans refleksjoner og paralleller til andre tenkeres arbeider - selv om jeg ikke nødvendigvis har lest mye av de. De Botton trekker ofte inn Adam Smith. Men han trekker gjerne inn mer obskure tenkere - jeg liker dette. De Botton har en god dose malerier og illustrasjoner i sin bok. Disse kommenterer og bruker han for å understreke poenger eller bare for å vise til hvordan i all verden det han snakker om ser ut. Jeg er også glad i dette. Til sist må det nevnes at De Botton skriver magisk bra. Det er ikke ofte jeg føler for å lese setninger igjen og igjen. Da jeg leste denne boken så gjorde jeg det.

Utdrag fra et avsnitt på side 13-14:

"Every adult life could be said to be defined by two great love stories- The first - the story of our quest for sexual love - is well known and well charted[...]it is socially accepted and celebrated. The second - the story of our quest for love from the world - is a more secret and shameful tale. If mentioned, it tends to be in caustic, mocking terms, as something of interest chiefly to envious or deficient souls, or else the drive for status is interpreted in an economic sense alone. And yet this second love story is no less intense than the first, it is no less complicated, important or universal, and its setbacks are no less painful. There is heartbreak here too, suggested by the distant, resigned eyes of many whom the world has elected to dismiss as nobodies".

Vakkert og rørende.

Jeg anbefaler naturligvis boken på det sterkeste. "Status Anxiety" har fått meg til å le, bli trist, stoisk rolig og glad. Det er en viktig bok som er litt tung. Den berører store tema på en relativt konsentrert måte. Den er rett og slett fantastisk bra. Samtidig kan jeg forstå om forfatteren og boken kanskje ikke tiltaler alle. Likevel er jeg vel av den oppfatning at man er litt grunn om man ikke setter pris på boken - men det er min subjektive mening. Favorittkapitellet mitt var, ettersom jeg er ateist, helt uventet det som het "Christianity".

Det er ingen skam å legge fra seg en god bok

2011-04-19T08:37:00.004+02:00

Forfatteren Umberto Eco har et personlig bibliotek med over 30.000 bøker. Han blir oppgitt når han blir spurt om han har lest alle bøkene. Det er ikke det som er meningen, er argumentet hans, men at bøkene viser hva som har falt en inn en gang. Det viser hvilke tanker, ideer og interesser man har hatt.

Denne historien kom jeg over i en bok som har vært viktig for meg på utrolig mange måter. Boken heter "The Black Swan" og forfatteren heter Nassim Taleb. Det jeg fortalte om kalles i boken for Umberto Ecos "anti-library". Et lite sitat fra Taleb er på sin plass:

"the more you know, the larger the rows of unread books".

Historien om Eco gjør at jeg ikke lenger blir stresset av å legge fra meg halvleste bøker. Og om jeg aldri skulle bli ferdig med boken står den fortsatt for noe. Det er ikke slik at den ikke "teller" eller at den nødvendigvis er dårlig. Samtidig bør en heller ikke bruke det som en beleilig unnskyldning for aldri å lese ferdig en bok.

Om "Loven" og lovverket

2011-04-14T17:48:00.005+02:00

Det er forskjell mellom "Loven" og lovverket. Dette høres kanskje umiddelbart noe rart ut, men to eksempler er klargjørende.

Om man kjører i 35 kilometer i timen i en 30-sone så føler man ikke nødvendig seg som en lovbryter. Om man skulle bli stoppet av politiet og bøtelagt så ville mange følt seg urettferdig behandlet. Samtidig er det slik at man bare ikke setter seg på en stol i kantinen som helt tydelig er reservert. Om man gjorde dette og ble konfrontert ville en følt skam. Det første eksempelet er brudd på norsk lovverk. Det står svart på hvitt (med en rød ring rundt) at man ikke skal kjøre fortere enn 30 kilometer i timen. Det andre eksemplet innebærer ikke at man bryter noen skrevne lover - hvor ofte har du vært i kaffeer eller kantiner der det står at man ikke skal sette seg på tydelig opptatte plasser? Likevel er det å overse dette et brudd på "Loven".

Det første er altså et brudd på lovverket, men ikke på "Loven". Det andre er et brudd på "Loven", men (antakelig) ikke på lovverket. Om ikke lovverket er i overenstemmelse med "Loven" så skades dets legitimitet. Derfor bør man bestrebe seg etter at lovverket er mest mulig lik som "Loven". Samtidig kommer man nok ikke unna at noe lovverk kan endre, eller bli til, "Loven" etter en stund. Likevel vil jeg tro at troen på dette er langt større enn den reele effekten.

En annen implikasjon er at politikere lager lovverk, men ikke "Lov".

For en fascinerende samtale som var grunnlag for dette blogginnlegg sjekk ut Econtalk-episoden "Bourdreax on Law and Legislation".

Ressursknapphet

2011-04-01T07:32:00.003+02:00

Det er en merkelig greie i grunn at det egentlig opererer to logikker innenfor ressursknapphet. Den ene rett frem og sier at dess mer vi bruker av en ikke-fornybar ressurs, dess mindre har vi igjen av den ressursen. Dette er litt det malthusianske synet. Samtidig er det en annen logikk som sier at dess mer vi bruker av et produkt dess mer effektivt klarer vi å utnytte den. Jeg vet at dette ikke er lineært - det er ingen automatikk i dette heller. Det blir selvfølgelig mindre av den ikke-fornybare ressursen ved forbruk. Likevel stemmer ikke dette ikke helt. Fiffig igrunn. Jeg sliter litt med å gi eksempel på ressurser vi har brukt opp? Det hele minner meg om "Simon-Erlich-veddemålet" som indikerer at forholdet mellom forbruk og forekomst heller ikke er lineært og automatisk den andre veien. Et annet eksempel er at reservene av olje (i følge BP) var nok til å forsyne oss i 25 år i 1980. 30 år senere, altså 2010, var dette tallet 45 år.

Jeg skrev litt rundt dette i et blogginnlegg i 2009. Jeg har kanskje forandret noen meninger siden da, men ikke mye.

Oppdatering - "Troen på markedet"

2011-03-29T10:28:00.004+02:00

Jeg var på Litteraturhuset i forbindelse med lanseringen av boken "Troen på markedet". "Dette gav meg ikke så mye som jeg kanskje hadde håpet på", tenkte jeg umiddelbar. Nå som det har sunket litt inn er jeg ikke så sikker. Jeg sitter igjen med noen bemerkninger/inntrykk etter dette møtet.

For det første så manglet en god definisjon, eller definisjon i det hele tatt, på "nyliberalisme". Dette er sikkert i boken, men var ikke oppe i møtet.

For det andre var argumentene i innledningen, og grunnlaget for boken, litt for konspiratoriske for å bli tatt helt seriøst av meg. Det at Trygve Hoff møtte Mises og Hayek var visst et tegn på at det nyliberalistiske prosjektet også tok plass i Norge. Nå er jeg nok veldig lite informert - jeg vet ikke engang hvem denne Hoff var. Dette er kanskje et motstykke til empirien rundt hvem som sluttet seg til marxisme og kommunisme i Norge før i tiden. Dette er folk som sitter i ulike maktposisjoner i dag. Dette burde være grunnlag for konspirasjonsteorier, men den slutningen drar ikke jeg. Nok om det.

Merkelig nok utviklet møte seg til etterhvert å bli en diskusjon rundt hvordan "vi" kan få boligpolitikken på rett kjøl og starte en sosialistis motrevolusjon.

Det var interessant ideer i sving, men de sto Kalle Moene for. Noen av de var selvfølgelig basert på boken. Han var av formening at boken var god og velskrevet, om enn litt for dannet. Blant annet snakket han om at folk på venstresiden har godt av å lese liberalistisk litteratur. For det første er det faktisk mye å lære der - bla Hayek og informasjon i markedet. For det andre får man ofte mer klarhet i sine egne ideer ved å "utsettes" for andres (veldig JS Mill der). For det tredje gjør det deg mine énsporet. Det Moene snakket om der var mye av grunnen til at jeg var der, og få Civita-møter har inspirert meg til å skrive et lang blogginnlegg. Noe slikt skal jeg gjøre igjen.

Avslutningsvis vil jeg oppfordre til droppe svartmalingen av samfunnsutviklingen etter andre verdenskrig eller 80-tallet. Det har skjedd VELDIG mye positivt. Det er viktig å huske i retorikken om "økt ufrihet og økte forskjeller".

Troen på markedet? Har ikke alle tro på det frie marked?

2011-03-28T22:08:00.005+02:00

I morgen tidlig på Litteraturhuset skal jeg på et boklanseringsmøte for boken "Troen på markedet" i regi av den venstrelente tenketanken Res Publica. Samtidig leser jeg boken "The Bourgeois Virtues" av Deidre McCloskey om dagen. Den sistnevnte boken innleder med "apology" i religiøs forstand, altså mer et forsvar enn en beklagelse, av kapitalisme og middelklassen (forhåpentligvis kommer det mer om denne her). Jeg forventer, kanskje litt fordomsfullt, det motsatte i morgendagens seanse.

Noe som fascinerer meg er at folk kan tenke så forskjellig. Selv om jeg helt klart vil kalle meg liberalkonservativ så drar jeg i morgen med det, for meg i alle fall, klare formål at jeg skal ha en åpen innstilling. En viktig ting for meg er å se om jeg klarer å forstå hvordan de som ikke mener det det samme som meg kommer opp med forklaringene sine. Jeg har altså et håp om å være såpass smart at jeg klarer å skjønne hvorfor folk tenker som de gjør. Mest sannsynlig drar jeg fra møtet i morgen like dum som før, men jeg håper å være lur nok til å oppfatte poeng på tvers av mine syn samt disse poengenes logikk. Jeg får se. Det er i alle fall et forsøk på å utvide horisonten. Dette er mer inspirert av genuin nysgjerrighet enn av en zoologisk opplevelsestrang.

Alain de Botton - The Consolations of Philosophy

2011-02-24T18:04:00.005+01:00

Denne boken hadde ligget i hyllen min en stund. For rundt halvannen uke tok jeg den opp, og den ble egentlig bedre og bedre etterhvert. Den siste halvparten leste jeg på to dager.

Boken handler om seks filosofer fra antikkens Hellas til 1800-tallets Tyskland. Disse er Sokrates, Seneca, Epikur, Montaigne, Schopenhauer og Nietzsche. Sokrates står for trøsten når det gjelder å være upopulær, Epikur- ikke ha nok penger, Seneca - frustrasjon, Montaigne - å komme til kort, Schopenhauer - et knust hjerte, og Nietzsche - vanskeligheter.Av disse var nok Montaignes filosofi og historie det som traff meg aller mest. Jeg tror Nietzsche er de Bottons favoritt.

Unntatt Sokrates var dette filosofer jeg hadde veldig begrenset kunnskap om. Derfor var denne boken lærerik rent kunnskapsmessig for meg. Samtidig er det en del trøst å hente fra denne boken. Det er filosofier om hvordan man skal møte livet. Et sitat fra Epikur i de Botton er på sin plass:

"There is nothing dreadful in life for the man who has truly comprehended that there is nothing terrible in not living".

Dette er fantastisk i seg selv. De Bottons kontekstualisering av filosofenes tenkning, og hans samtidige aktualisering av deres ideer, er det som gjør denne boken. Den kan leses som en presentasjon av filosofenes tenkning og applikasjon av deres ideer. Det kan også være en introduksjon til å lære mer. Jeg skal lese Montaigne. Samtidig føler jeg ingen umiddelbar trang til å lese noen av de - og det er kanskje en styrke ved boken at man ikke blir stående igjen med noen store spørsmål?

På grunn av denne, og den glimrende boken av Alain de Botton som heter "The Pleasures and Sorrows of Work", har jeg bestilt fem(!) bøker av ham. Jeg trenger vel ikke å avsløre at jeg har sansen for forfatteren.

Sitat fra filmen Raising Arizona

2010-10-08T17:11:00.001+02:00

Parole Board chairman: You're not just telling us what we want to hear?
H.I.: No, sir, no way.
Parole Board member: 'Cause we just want to hear the truth.
H.I.: Well, then I guess I am telling you what you want to hear.
Parole Board chairman: Boy, didn't we just tell you not to do that?
H.I.: Yes, sir.
Parole Board chairman: Okay, then.

Genialt!

Who will guard the guardians?

2010-08-27T17:47:00.002+02:00

Dette spørsmålet lurte Platon på for lenge siden. Det kan synes som om Homer Simpson har svaret

Lisa: Dad, don't you see you're abusing your power like all vigilantes? I mean, if you're the police, who will police the police?

Homer: I dunno. Coast Guard?

The Simpsons 1994: episode 92

India og Kina - Demokrati og Diktatur

2010-08-27T11:05:00.005+02:00

Man berømmer Kina for landets effektive system for å få store prosjekter gjennomført. Samtidig kritiserer man Kina for at det er så lite demokratisk samt alvorlige brudd på menneskerettighetene. Man berømmer India for å være verdens største demokrati til tross for stor etnisk og religiøs heterogenitet. Samtidig er man skuffet over at det ikke er like lett å få gjennomført prosjekter der som i Kina. Jeg vet hvilket land jeg hadde foretrukket å leve i.

Taleb-sitat (for langt for Twitter)

2010-08-19T14:05:00.003+02:00

Taleb (2010: xxv):

“I disagree with the followers of Marx and those of Adam Smith: the reason free markets work is because they allow people to be lucky, thanks to aggressive trial and error, not by giving rewards or “incentives” for skill.”

Jeg tror (dessverre?) jeg er ganske enig. Man må likevel ikke misoppfatte "hell". Det krever (som oftest) innsats og teft for å oppnå dette hellet. Som Pasteur en gang sa: "Luck favours the prepared".

Noen tanker om statistikk, minoriteter og utdanning

2010-05-29T11:56:00.008+02:00

Det jeg har observert ved å se meg rundt på skolen har blitt statistisk bekreftet. Nordmenn med foreldre født i et annet land tar i større grad høyere utdanning en den "majoritetsnordmenn". Det hele er for aldersgruppen 19-24 år og gjelder folk med minoritetbakgrunn som er født i Norge. Det er ikke overraskende at tallene viser en stor deltakelse i høyere utdanning blant nordmenn med foreldre som er født i utlandet.

Likevel, blir ikke bildet litt annerledes hvis en går tallene nærmere i sømmene? Jeg har ikke sjekket, og jeg vet ikke om det finnes data på dette, men jeg skulle veldig godt ha likt å se statistikken over hvilke nasjonaliteter som er over- og underrepresentert her. Jeg tror nemlig at noen nasjonaliteter er langt mer aktive innenfor høyere utdanning enn andre. Jeg tror for eksempel at nordmenn med pakistansk bakgrunn (en gruppe som har vært i landet lenge)er mer representert enn somaliere. Jeg tror og at kinesere er mer aktive innenfor høyere utdanning enn marokkanere (på bakgrunn av det jeg ser på BI). Samtidig tror jeg tallene ser annerledes ut om man tar for seg nordmenn med foreldre født i Norge. Jeg skulle likt å se fylkessamensetningen for norske studenter. Jeg tror at folk fra Oslo i større gard begir seg utpå høyere utdanning enn hva som er tilfellet for ungdom fra Nordland. Det samme gjelder innad i Nordland. Jeg tror at ungdom fra Bodø statistisk sett tar høyere utdanning enn folk fra Røst. "Nordmenn" er en heterogen sammensetning av mennesker. Akkurat som "nordmenn med foreldre født i utlandet".

Det er mulig jeg tar feil i mine antakelser om at tallene hadde sett annerledes ut om vi hadde dykket dypere i de. "Fordommene" mine er noen gang gale. Hvis du hadde spurt meg før i dag om "hispanics" i større gard var del av arbeidsmarketdet i USA enn hvite eller asiater ville jeg sagt nei. Jeg ville tatt feil. Lærdommen er vel at man skal være åpen for å forandre syn på ting, men når rapportene handler om noe så bredt som nordmenn vs. nordmenn med utenlandske foreldre må man forsøke å tenke seg litt om. Det samme gjelder statistikker som går på forskjeller mellom kvinner og menn.

Tanker om tro og sånt

2010-05-27T20:01:00.002+02:00

Jeg har bevegd meg ut på boken The God Delusion av Richard Dawkins. Jeg tror ikke at jeg kommer til å lese hele, men den fikk meg til å tenke litt på tro.

For det første er det helt sykt å tenke på hvor religiøst USA er som land (ja jeg vet at det er mange andre land som er veldig religiøse óg). Bare ett eksempel viser at rundt 40% av amerikanere går i kirken eller synagogen hver eller nesten hver uke. Tanken på en ikke-religiøs amerikansk president er ikke engang verdt å underholde. I følge Dawkins bok så er det en ateistisk president det siste amerikanere ville stemt på.

Det fikk meg til å tenke på hvor lite jeg ser til religion i min hverdag. Jeg kan ikke huske sist jeg ble spurt om jeg var religiøs. Jeg var i Farsund i påsken. Der lever tydeligvis religion i bedre velgående enn der hvor jeg vanligvis holder til. Og det var nesten rart å oppleve religiøse mennesker. Jeg er glad for at jeg slipper å ta "tror du på gud"-diskusjonen for ofte.

For å svare på "tror du på gud"-spørsmålet så er svaret nei. Jeg kan ikke motbevise at han/hun finnes og det er heller ikke mitt ansvar. Simpelthen fordi jeg ikke kan motbevise guds eksistens betyr ikke at det er en 50/50 mulighet for at gud eksisterer. Laaaaaaaangt derifra.

Samtidig respekterer jeg andres tro. Så lenge den ikke går utover andre så kan folk drive med hva de vil. Og dette var noen små tanker om tro og sånt.

Larry Lessig - Free Culture

2010-05-23T12:19:00.005+02:00

Jeg har ikke fått med meg hele denne boken. Den er nok bedre enn jeg har fått med meg, men jeg husker noen ideer. Og temaet er veldig interessant. Det er en bok om eiendomsrettigheter på ideer. Kanskje enda viktigere er det en bok om hvordan alle er inspirert av kulturen som er bygget av mennesker som kom før en. For eksempel, det er rart at en bluesartist kan ha full copyright på musikken sin ettersom blues ble lagd av x-antall mennesker som ikke har krevd noe kompensasjon for å inspirere an andres musikk. Hvor går grensen?

Jeg lærte også at gårsdagens pirater er dagens establissement. Noe jeg ikke hadde tenkt på er at Hollywood er på Vestkysten nettopp fordi filmselskapene ønsket å komme seg bort fra myndighetene (Østkysten var mye mer institusjonalisert på den tiden).

Det er lenge siden jeg var borti denne boken, men den er til forsvar for allemannseie av kulturelle verdier. Jeg ble veldig overbevist. Dette var på samme tid som jeg så RiP: A Remix Manifesto (HT: Kristian). Se den eller/og les denne boken om temaet virker interessant!

Cormac McCarthy - the Road

2010-05-20T10:10:00.003+02:00

Dette er en bok som tar for seg en reise gjennom et livløst landsskap og et forhold mellom far og sønn. Når jeg skrev livløst, så mente jeg det bokstavelig talt. På jordkloden eksisterer det ikke liv, uten at grunnen for dette er særlig klar. I denne verden blir far og sønn stilt overfor en del utfordringer av moralsk art og simpelthen for å overleve. Det er viktig for far og sønn å hele tiden minne seg selv på hvorfor de er de "gode" og hvorfor andre ikke er det.

Det er en veldig lettlest bok som tar ca. 2 dager å lese om man er litt ivrig. Jeg kjenner noen som er litt mer begeistret enn meg når det gjelder denne boken. Og jeg må innrømme at det litt anti-fremskritt budskapet som jeg oppfatter av de fleste post-apokalyptiske historier er en smule plagsomt. Det er ikke alle som synes at det er noe "turn-off". Tvert i mot.

Dette er en ganske bra bok. Det på ingen måte den beste jeg har lest, men jeg skjønner at den er bra. Terningkast 4 fra meg.

Globaliserings-Tom

2010-05-15T15:42:00.003+02:00

Akkurat nå sitter jeg på en PC satt sammen av indere og drikker kaffe fra Colombia i en kopp lagd i Thailand. I dag har jeg fått post fra Storbritannia og Hong Kong. Boken fra Storbritannia er skrevet av en amerikaner. Den nye tannbørsten jeg kjøpte i dag er lagd i Malaysia. Mobilen min er lagd av et finsk selskap - ølen av et dansk. PC-musen er lagd i Kina (sikkert sammen med nesten alle klærne mine). Skal vi se, linsene mine er lagd i Storbritannia. Appelsinen jeg nettopp spiste var fra Spania. Rekene jeg har kjøpt i butikken er fra Grønland - sitronene fra Mexico. Hadde det ikke vært for verdenshandel så hadde jeg ikke hatt så mye (fra så mange steder). Dette er bare ting jeg kan se når jeg ser 180 grader, og jeg er en fattig student!

Made in Norway er kanskje de kjedeligst tingene jeg ser - leverpostei, brød og Farris.

Henrik Syse - Måtehold i Grådighetens Tid

2010-05-15T11:09:00.004+02:00

Dette er, tror jeg , den første "konservative" boken jeg har lest. Jeg har en del sympatier mange av ideene i denne boken. I første kapittel nikket jeg gjenkjennende til poengene. For det var vanskelig å være uenig. Den gyldne middelvei er en god leveregel som alle sikkert har godt av å høre om. Og dyden "måtehold" er dyden som også regulerer de andre. For eksempel skal en ikke ha for mye mot før det dreier seg om dumdristighet, eller for lite før det dreier seg om feighet. Jeg kjøper den! Også liker jeg veldig godt referansen til tenkere før i tiden som fokuserte på den konservative idé. Jeg er svak for filosofihistorie (selv om jeg ikke kan så mye).

Syse går videre med å ta for seg tema som alkohol og sex. Det følte jeg kanskje ble litt som at faren min fortalte meg om disse tingene I DAG. I tillegg følte jeg at jeg forsto grunnideen og var enig med den. Med andre ord ble det litt smør på flesk. Jeg følte meg ferdig med boken allerede halvveis. Det er ikke fordi boken er dårlig! Tvert i mot. Men for meg ble de resterende kapitlene litt kjedelige og forutsigbare. Som konservatismen selv (som jeg synes er en ganske god idé). Jeg anbefaler på det sterkeste å lese deler av denne boken (måtehold anyone?) - for eksempel starten og slutten!

Kjetil Østli - Politi og Røver

2010-05-12T21:16:00.002+02:00

I denne boken følger vi Petter Hansen (han som ble Munch-tiltalt), Johnny Brenna og forfatteren selv. En del av det jeg tok med meg fra boken var beskrivelsen fra Hansen og Brenna handler om hvordan de ser litt ned på A4-livet. Jeg har litt forståelse for det, men er også uenig. Uansett, det eksisterer en annen verden i undergrunnen. Samtidig prøver de ordentlige kriminelle å ha litt ære blant tyver ved å kontrastere egen oppførsel med simple kriminelles handlinger. Det er ok å rane en bank - det er ikke ok å rane en vanlig person. Og Brenna føler ofte at han er mer lik Røverne enn de han "forsvarer".

Et annet tema er at kriminaliteten har blitt mye hardere med tiden. Før så var det nesten litt mer lek ergo Politi og Røver. Brenna gav seg da også ettersom sentrale elementer i politiet ikke tok ransmiljøet på Østlandet alvorlig. Mao så er det ikke til å stikke under en stol at Brenna mener at NOKAS-saken lett kunne vært unngått.

Det jeg kan kjenne meg mest igjen i er å se på krim og sånn fra et akademisk ståsted. Noen ganger så er det en ganske virkelighetsfjern tilværelse i akademiske miljøer. Noen ganger savner man litt den opplevelsen av å leve i nuet eventuelt å gi litt mer faen. "Fascinasjonen" går også den andre vei. Kriminelle skulle ønske at de taklet hverdagslivet litt bedre.

Uansett, denne boken anbefales på det varmeste. Det gir et innblikk i mange tema man ikke leser om alt for mye. Også er den norsk - det er litt artig!

Landbruksstøtte til rare ting

2010-05-11T12:34:00.005+02:00

"Hvilke kriterier som ble lagt til grunn da datteren til den tidligere viselandbruksministeren i Bulgaria mottok 700 000 euro i landbruksstøtte, vites ikke. Kvinnen skal eie et par selskaper, men landbruksstøtten mottok hun som enkeltperson, noe som gjør henne til den største individuelle mottakeren av landbruksstøtte i Bulgaria[...]Andre som mottok store beløp over landbruksbudsjettet i fjor inkluderer en svensk trekkspillklubb, en dansk biljardklubb, en nederlandsk kunstløpklubb og Nederlands hovedflyplass Schiphol."

WTF? Hvordan i all verden gikk dette til? Morsomme historier i hvert fall! Ikke tro at det er noe bedre i Norge.

Sitater om fattigdom

2010-05-11T11:39:00.004+02:00

Sowell (2002: 28f)

"Who should be surprised that 60-year-olds have higher incomes and more wealth than 30-year-olds? Moreover, that was also true 30 years ago, when today’s 60-year-olds were just 30. But these are not different classes of people. They are the same people at different stages of their lives."

Sowell (2002: 225)

"There was a time when the poor stole bread to feed their children. You could understand that. But today, when riots and looting sweep through some slum, food is left unmolested while the looters—supposedly “enraged” by some injustice— can be seen happily carrying off TV sets, fancy clothes and the like."

Galloway og Mongstad (2006: 25)

"Som understreket i denne så vel som tidligere studier av fattigdom fra Statistisk sentralbyrå finnes det ikke klart etablerte og allment aksepterte definisjoner av hva som menes med fattigdom og hvordan den best kan måles."

Den Sowell-kilden heter riktignok "Controversial Essays".

Karl Pilkingtons rockbusters

2010-05-10T15:41:00.006+02:00

Et par med jamaicanere som hint:

The Jamaican fella would love to love there, but you know, it’s a bit pricey and that - DS

The Jamaican fella wrote a review for Phoenix Nights - DC

The Jamaican fella needs an aspirin for his headache - FP

A Jamaican fella spots a boat - D

If there was a Jamaican fella on the Titanic, he might have screamed this - CD

That Jamaican fella doesn't want anything - ND

Why are them Jamaican men swinging fish around their head? - DS

Svar:

Dire Straits

Divine Comedy

Freda Pain

Dibarge

Chris DeBurgh

Neil Diamond

Detroit Spinners

Et par observasjoner og spørsmål

2010-05-10T15:29:00.003+02:00

Det burde ikke overraske noen at NrK vil ha mer penger.

Jeg ble overrasket av at en jente i korridoren ikke hadde hørt om Adam Smith. Jeg vet ikke enda om det er henne eller meg det er noe galt med.

Johannesen hevder at Politiet tenker på statistikk i sitt virke, og da er spørsmålet - er det overraskende for folk som har sett "the Wire" og lest "Freakonomics"? Insentiver noen?

Jeg har lest halve "Ut å stjæle hester" - den virker lovende.

Det er bekymringsverdig at 1 av 4 ikke fullfører VGS på 5 år. Skal vi ikke leve mer og mer i et kunnskapssamfunn?

Hvorfor henger narkissene akkurat rundt Jernbanetorget?

Malcolm Gladwell

2010-05-08T17:32:00.005+02:00

Her skal jeg kommentere alle tre bøkene.

The Tipping Point - Dette er en ganske interessant bok om ting som blir veldig store veldig pluselig og uventet f.eks Airwalk, kunstgjødsel og en bok som heter "Sisterhood et eller annet". Likevel, det er nok et eksempel på "ex post" historiefortelling. Det er veldig lett å skape en plausibel historie om hvorfor ting "blows up". Det var kanskje den svakeste utgivelsen hans, men det var bra underholdning.

Outliers - Dette er en bok som forsøker å undergrave en slags deterministisk tankegang der hvor IQ sees på som hovedforklaring på suksees. Gladwell prøver å vise at det er mye mer tilfeldigheter i gjære. Ingen genier har bare slappet av til suksess. Blant annet får vi vite om Bill Gates sin ungdomstid og den utrolige tilgangen han og hans gjeng hadde til programmeringsutstyr. Vi får også vite om Beatles og hvordan de hadde spilt konserter i ekstreeeeemt mange timer før de hadde gitt ut en eneste cd. Også får vi vite at forskjellige tider gir forskjellige muligheter. Det er mange gode historier i denne boken. Altså, dette holder nok ikke akademisk mål - problemet oppstår med "confirmation bias" og "ex-post" historiefortelling. Likevel, denne boken anbefales varmt. Skal du lese noe av Gladwell vil jeg råde deg til denne.

What the dog saw - Dette er en samling av essays fra Gladwell. Igjen, veldig underholdende. Jeg liker godt å lese korte og gode historier. Blant annet har jeg kommentert litt på historien om Million Dollar Murray og om Ketchup. Gladwell fortsetter i kjent stil - altså underholdende. Tittelen er hentet fra historien om Hundehviskeren (ja han på TVN). Hvis du liker Gladwells stil så vil jeg gjerne anbefale denne, men det er jo ikke nødvendig lesing.

Fareed Zakaria - The Post-American World

2010-05-06T23:10:00.007+02:00

Det begynner å bli en stund siden jeg leste denne. Beskjeden er vel at Vesten og USA er bra, men nå har resten tatt igjen litt. For å forklare Vesten sin fremvekst tar forfatteren oss med til Kina (var den siste reisen på 1400-tallet?) da de sluttet å se utover. Man hører historiene, som ikke kan fortelles for ofte, om de enoooorme skutene som dro til Afrika lenge før Colombus dro ut med jolla si. Og man hører om hvordan elitene i Østen så på mange innovasjoner, som de hadde satt pris på før, som leketøy. Det innovative Vesten vokste frem. Men nå er vi altså i en post-amerikansk tidsalder. Tiden er kommet for hegemoniets "fall", akkurat som det gjorde det for Storbritannia med Boer-krigen ca. 1900. USA var suverene i 100 år. Nå er det "the Rise of the Rest".

Zakaria har mye flotte fortellinger om Kina, India og USA. Jeg ble litt svimmel da jeg ble påminnet om hvor mange det bor i Kina og India og hvor mange som utdanner seg der. Og så fortelles det om verdens oppmerksomhet når det gjelder disse landene. Interessant for en som har ganske begrenset kunnskap om Asia.

MEN det er ikke en USA-falitterklæring. Boken handler ikke om at USA på noen som helst måte har blitt "dårligere". Den er veldig positiv på vegne av USA. Jeg tror det er i denne at det står noe sånt at det fortsatt finnes i hodet til mange i verden en "American Dream", men ingen "Chinese Dream". Sant, så sant. USA og "vestlige" ideer ruler fortsatt, men vi må nok fort bli vant med tilværelsen i en mer multipolær verden!

Og uten å lukke øynene for sult og økologiske katastrofer så vil jeg, sammen med Zakaria, oppfordre alle til å huske at vi lever i den rikeste og mest fredelige verden som noensinne har eksistert!

Haruki Murakami - Hard-Boiled Wonderland and the End of the World

2010-05-06T22:52:00.004+02:00

Dette er forfatteren bak bla Kafka på Stranden og Norwegian Wood. Jeg hadde ikke lest noe av ham før nå.

Historien i boken "Hard-Boiled Wonderland and the End of the World" tar for seg to merkelige univers. De er ganske like våre, men det er en del vesentlige forskjeller. Annet hvert kapittel foregår i hvert av disse universene. I det ene universet tar vi del i livet til en som er utdannet noe lignende programmerer. I det andre universet er han en en drømmeleser. Jeg liker ikke egentlig tanken på å lese sci-fi, men så er den egentlig ikke det heller. Det her er mer som en slags veldig utspekulerte krimroman der man forstår mer og mer etterhvert som historien går. Aner ikke hva den "egentlig" handlet om, men jeg likte boken veldig godt! Så godt at jeg leste den på en helg faktisk. Blant annet likte jeg hvor eksepsjonell og samtidig ensom hovedpersonen var. Og jeg likte selvfølgelig de forskjellige universene forfatteren beskrev for meg. Jeg likte følelsen av å gradvis forstå at det var en sammenheng mellom de to universene. Jeg likte veldig godt diskusjonen rundt et liv konstant fjernet for følelser, men heller ingen opp- og nedturer.

Anbefales på det varmeste!

Rasjonell liten jente

2010-05-06T21:03:00.002+02:00

Jeg synes denne var litt søt: 10 år gammel jente skjønner at hun var utsatt for noe veldig usannsynlig. Jeg skulle ønske jeg var så smart. Det er jo ganske irrasjonelt å ha litt flyskrekk.

"No Legal Plunder"

2010-05-06T18:43:00.005+02:00

No legal plunder: This is the principle of justice, peace, order, stability, harmony, and logic. Until the day of my death, I shall proclaim this principle with all the force of my lungs (which alas! is all too inadequate).

Frédéric Bastiat, The Law,1850.

Hvorfor i alle dager kan jeg i ytterste konsekvens måtte gå i fengsel hvis jeg nekter å betale toll på alt som koster mer enn 200 kroner fra utlandet? For meg er proteksjonisme noe som kan kalles lovlig plyndring.

Kåre Willoch-sitat fra i dag

2010-05-05T15:16:00.003+02:00

Det er stadig viktig å motvirke venstresidens trang til politisk styring også der hvor individer, uavhengige institusjoner eller kontrollerte markeder løser oppgavene best. Samtidig må man stanse populistiske krav som betyr større offentlige utgifter kombinert med mindre offentlige inntekter. Og man må hindre at populister skaper stemninger som hindrer den miljøpolitikk som verden trenger for å avverge miljøkatastrofe.

Det er det siste Willoch skriver i innlegget sitt. Det oppsummerer en god del av mine overbevisninger. Legg merke til at ordet "også" blir brukt finurlig. Altså ikke bare der de ikke-statlige aktørene løser oppgavene best, men også oppgaver som best blir løst av staten. Det er ikke automatisk sånn at staten skal gjøre de tingene den kan gjøre bedre enn andre. Heller tror jeg tror aldri at man kan bli enige i samfunnet om hva som er "best". Så kan man være konservativ, liberalist, eller hva som helst annet.

Bøker

2010-05-05T09:19:00.003+02:00

Jeg merker at det blir litt mye om Navarsete om dagen. La meg heller ramse opp bøkene jeg har lest i det siste, samt bøker jeg skal lese:

Har lest/hørt:

Pamuk- Museum of Innocence
Murakami - Hard Boiled Wonderland and the End of the World
Zakaria - Post-American World
Gladwell - Outliers, The Tipping Point og What the dog saw...
Østli - Politi og Røver
Syse - Måtehold...
McCarthy - the Road
Lessig - Free Culture
Taleb - Fooled by Randomness
Mill - On Liberty
Levitt og Dubner - Superfreakonomics
Ariely - Predictably Irrational
Taylor - Stroke of Insight
Diamond - Collapse
En del av Bastiat

(Takk Kristian L for en del av de).

Skal lese:

Petterson - ut å stjæle hester
Taleb - Black Swan med et tillegg (forhåndsbestilt)

Liv Signe Navarsete del XXVIMXII

2010-05-05T09:07:00.002+02:00

Jeg hørte denne kvinnen på politisk kvarter på P1 i går. Hun viste til at mange EU-land sliter. Hun viste til Spanias høyre arbeidsledighet for unge. Hun ble spurt om hun antydet at det var EUs feil. Hun svarte med å si at EU i alle fall ikke hadde hjulpet Spania ut av føre de er i. Si meg, kan ikke Liv Signe noe historie? Ringer Franco en bjelle? Samtidig er det verdt å minne om at EU, hvem nå det er, ikke er ansvarlig for hvordan det går økonomisk i et land.

Når det kom til Hellas var Navarsete glad at Norge ikke er EU-medlem. Da hadde vi måttet bidra med lån og krisepakker til landet. Helt fair det, men jeg synes det er litt usmakelig for en norsk politiker å kose seg over et annet lands politikeres udugelighet. I alle fall når man er tidligere Samferdelsminister.

Forresten så har Navarsete bachelor, eller cand.mag som det het, "innan økonomi, IKT og administrasjon".

Observasjon

2010-05-01T13:15:00.002+02:00

Jeg så en tjukk mann på skolen for et par dager siden. Han hadde en Pepsi Max i hånden og tok heisen opp én etasje. Det var nok for mye sukkerholdig drikke som gjorde denne mannen tjukk.

PS: Herved frasier jeg meg retten for å bli stilt til ansvar om jeg har gjort noe lignende f.eks kjøpt en potetgullpose og en Pepsi Max.

Liv Signe Navarsete del XXVIMX

2010-05-01T13:10:00.002+02:00

Jeg er fortsatt ganske aktuell med den siste bloggposten min. Nå er hun rundt om i Norge og sprer det glade budskap om distriktenes fortreffelighet.

Liv Signe Navarsete

2010-04-21T16:22:00.005+02:00

+

= SANT

"Byggje brua og tunnela *latter*"! Sitatet hentet fritt fra hukommelsen fra Liv Signe Navarsete da hun var Samferdelsesminister i Norge under forrige regjeringsperiode.

Sitat fra The K-man

2010-04-21T14:37:00.004+02:00

"Does the brain control you or are you controlling the brain? I don't know if I'm in charge of mine."

Karl Pilkington

Faktisk så var det en kar som innledet sin filosofiske masteroppgave med dette sitatet. Grunnen til at jeg fant dette ut var at jeg søkte på Karl Pilkington i Google Scholar. La oss bare si at det var et passende sitat.

Marsboere og T-banen

2010-04-21T08:39:00.003+02:00

Jeg leste Talebs "Fooled by Randomness" i påsken. Et av tipsene jeg plukket opp av boken var at hvis du lett blir provosert - tenk på andre mennesker som marsboere. Man kan ikke forvente at de kjenner til de sosiale normene vi har på jorden. En sak dukket nylig opp på Aftenpostens sider om mangelen på dannelse blant reisende på T-banen (eller var det Metroen?). Jeg legger merke til at T-banens personale ikke har prøvd seg på Talebs tips.

Gårsdagens oppturer og nedturer

2010-04-06T09:58:00.003+02:00

Opptur: Stabæk - Tromsø IL 0-1
Nedtur: Sheffield Wed - Bristol City 0-1
Opptur: 25% av norske 40 år gamle menn er barnløse
Nedtur: Grunnen til dette er at ingen kvinner vil ha dem

Velkommen tilbake til hverdagen etter påsken!

Adam Smith + Bøker + Påske

2010-03-30T13:21:00.003+02:00

Ikke har jeg lest en hel bok av denne mannen enda, men han har mange flotte sitater. Blant annet:

"Uansett hvor selvisk mennesket synes å være, så finnes det utvilsomt i dets natur noen grunnleggende prinsipp som får det til å interessere seg for andres skjebne. Noe som får andres lykke til å fremstå som viktig for oss, selv om vår personlige vinning kun ligger i gleden over å være vitne til slik tilstand."

Ikke blir det plass til Smith denne påsken heller. I påsken skal jeg (endelig) lese John Stuart Mill sin bok "On Liberty" (du finner den gratis her), Nassem Taleb sin bok "Fooled by randomness" og Haruki Murakamis bok "Hard-boiled Wonderland and the End of the World". Kanskje får jeg ikke tid til det? Uansett blir det i den rekkefølgen.

God påske alle sammen!

Atlee og Churchill

2010-03-18T09:46:00.002+01:00

Visstnok var dette en sitatveksling.

Clement Atlee was standing at a urinal. Winston Churchill came in, goes to the opposite end of a long row of urinals.

Atlee: "Feeling a bit standoffish, Winnie?"

Churchill: "Why, no, Atlee. Its just when you see something large and in private hands, you try to nationalise it".

Morsomt. Dette er hentet fra Kids Prefer Cheese-bloggen.

Visste du at...

2010-03-18T00:24:00.005+01:00

I Sverige så har det vært tryggere enn vanlig å være i trafikken i januar og februar. Faktisk så har man ikke siden 1920 sett dødsfall i trafikken synke til under 10 i løpet av en måned! I følge Freakonomics og The Local har grunnene til dette vært at

“large piles of snow at the sides of the roads, and lower speeds on roads with wintry condition[...]the winter has also meant that fewer two-wheeled vehicles, and their unprotected riders, have been on the roads.”

Rekordmåneden var på langt nær februar som "bare" krevde 7 liv. Til sammenligning krevde januar og februar til sammen 57 liv i gjennomsnitt de siste fem årene. Det er jo interessant å spørre seg om vi ser det samme i Norge?

Førskole for ungdom?

2010-03-17T23:28:00.005+01:00

I følge denne artikkelen står regjerningspartiene samlet rundt et forslag om å lage en slags førskole for ungdom. På spørsmål om hvor mye det koster så er svaret "ikke nødvendigvis så mye". Obskurt så viser man til Finlands 1300 elever som, jeg vet ikke hva de går på, men noe slikt som det foreslås. Akkurat hvordan man vil løse floken som skal gå opp for at denne foreslåtte førskolen for ungdom skal la seg gjennomføre det vet man ikke. Enten på sommeren eller i løpet av et halvår.

Svaret på problemer i den norske skolen er ikke nødvendigvis mer ressurser. Dessuten, er ikke disse ressursene brukt bedre på å belønne god innsats blant lærere? Eventuelt kan man benytte ekstraressurser for å motivere flinke lærere til å bli i yrket? Og hva er effekten av at disse elevene som ikke kan nok eventuelt blir holdt igjen et halvt år? I følge forskning så vil det påvirke negativt. Og om de elevene her er skoleleie fra før av - gjett hva en hel sommmerferie med skole vil gjøre for deres lærelyst. Dette lukter veldig lite gjennomtenkt, men kanskje julen kommer tidlig for Utdanningsforbundet?

Den "tredje" sektor

2010-03-15T12:46:00.004+01:00

Russ Roberts (han fra Econtalk) tar oss med på et tankeeksperiment. Han avslutter med å spørre hva vi tror vil skje med en organisasjon som nå har mye mer penger enn før. De får nå en milliard dollar årlig fra det føderale istedetfor 10 millioner dollar i private overføringer. Kriteriet er at de har offentlige valg hvert år.

Jeg har noen potensielle svar:

1) Organisasjonen kommer til å bruke ganske mye på PR.
2) Ingen leder har insentiv for å bruke penger som har en tidsramme lenger enn 1 år. Lederen vil ha resultater fort (det er valg hvert år)! Les forresten Vox Populi sin post om korte tidshorisonter hos det offentlige.
3) Jeg tror de rike filantropene som årlig gav 10 millioner dollar slutter å gi penger til den tredje sektor. Jeg tror rett og slett at de blir crowded out.
4) Grunnen til at organisasjonen fikk masse offentlige penger var at en i styret hadde politiske kontakter.Pengene var altså ikke en gang fordelt på grunn av at man holdt på med noe nyttig - det er moralsk forkastelig.

Er det noen andre som har orket å lese posten som har noen innspill?

Heckser/Norberg om statsstøtte

2010-03-13T12:21:00.004+01:00

Interessant artikkel av Johan Norberg:

Varje gång någon börjar tala om "rättvis konkurrens" ska du hålla koll på din plånbok, för den är på väg att länsas. Det rådet från en amerikansk ekonom tycker jag är tillämpligt på diskussionen om statsstöd till industrin.

Som ekonomhistorikern Eli Heckscher en gång konstaterade: Antingen lönar sig ett företag och då behöver det inte något statsstöd, eller också lönar det sig inte, och då förtjänar det inte statsstöd.

Gode quotes som ikke egentlig er fra Johan Norberg...

Nasjonal Sjølråderett

2010-03-13T11:57:00.003+01:00

I "On the Political Economy of Global Environmental Regulation" skriver John Baert Wiener at viktige land som Kina og Russland kanskje ser seg tjent med global oppvarming. Og i denne review (som avsluttes "Empathy won't save us") av en bok som handler om at mennesker har store evner for empati slås det fast at klimakrisen har geopolitiske følger. Istedenfor at alle mennesker på jord står samlet deler klimakrisen land opp i tapere og vinnere. Nasjonalstater spiller nok fortsatt en stor rolle. Det samme gjør store nasjonale bedrifter, såkalte "national champions".

Ingen kommentar

2010-03-13T11:42:00.001+01:00

Overraskende tømmertall

2010-03-12T18:28:00.004+01:00

Denne infoen kommer fra fotnote 164 i "On the Political Economy of Global Environmental Regulation" av John Baert Wiener skrevet i 1999:

"logging contributes only modestly to [tropical] deforestation[...]9 out of 10 tropical trees are felled for agriculture or cattle ranching. Most trees cut for their wood are used locally for timber; only 4 per cent are taken for timber, and less than a third of that material ever enters international market"

Overraskende lave tall. 1/3 av 4 prosent. Litt over 1,3 prosent altså. Det hadde vært interessant å se tall for "truede" tresorter.

TIPPELIGAEN 2010

2010-03-12T16:16:00.007+01:00

1. Rosenborg - de vant ifjor og har forsterket laget sitt med Örlund(?) og Moldskred (Judas). Umulig å ikke tippe disse på topp.

2. Stabæk - kan ikke si noe annet enn at disse er veldig gode. Nå har de fått inn en Diogo som virker veldig god. De er altså bra i alle ledd. Rogne dro til Celtic, det var overraskende og kult. Spent på når Nannskog skal begynne å bli gammel

3. Viking - nå har de endelig stablet sammen et godt lag. Myhre ut og Jarstein (som jeg synes er god) inn. Nevland tilbake i sommer. Han tror jeg blir en hit. Mange gode spillere. Tror det løsner.

4. Molde - desverre. Thioune er alt for god for TL og blir derfor solgt til sommeren. Har fått inn mange nye afrikanere. Veldig bra halvveis uti igså selger de unna de beste spillerne. Igjen står bare gamlinger (de tre H'ene - Holm, Hoseth, Hestad).

5. Brann - får det ikke til i år heller. Steinar Nilsen drar i år (Judas).

6. Tromsø - hvem skal score målene? Vet ikke, men TIL kommer til å slippe inn få. Inn: Mourad, Björck, Kara, V Bråthen, Drage, North. Ut: Moldskred, Huusko, Knudsen, Lindpere, T Reginiussen.

7. VIF - det blir ikke suksess i år heller. M Andresen får vel ikke sparken i år heller (pga penger har det blitt påstått). Syk mann (påstår noen). Moa burde de solgt når de hadde muligheten.

8. LSK - kommer til å skuffe litt. Tarik Elyonnussi (vet ikke hvordan det skrives) blir en skuffelse.

9. Odd - Gratulerer med TLs mest irit trener i Fagermo. De blir jo absolutt å regne med, men blir nok ikke undervurdert som i fjor.

10. Start - lykke til Årst. Jeg tror Bolanos bare var et blaff. Jeg tror og håper Hulsker får flere røde kort i år. Ikke minst synes jeg Stokkelien er spennende. De blir middelhavsfarere.

11. Strømsgodset - Hjemmesterke, men de må begynne å vinne bortekamper om de skal ha noen sjans. Marcus Pedersen er en veldig spennende spiller. De kommer nok til å merke at Winsnes er borte.

12. Aalesund - har ett ess i erme med Aarøy. Roberts er ganske god når han vil. Dette er kanskje laget som positivt overrasket meg mest når jeg så de hjemme mot TIL. For en stå-på-vilje! Men det holder ikke lenger enn til en tolvteplass. Mye underholdningsverdi med Rekdal også. "Du e en alkis. Ta også drikk litt mer da."

13. Haugesund - jeg kan lite om disse. Sørum er jo god.

14. Hønefoss - Se over. Lafton 4 life.

15. Kongsvinger - se over. De går ned igjen. De har fått inn Myhre. Det er ikke bra. Skogheim, Frigård, Tran, Francis 4 life.

16. Sandefjord- vanskelig å tenke seg et mindre sjarmerende lag (unntatt Odd og Ham Kam). Nå er Eirik Mjelde borte. Det blir klart Adecco på Komplett.no Arena neste år.

Tippeliga-tips

2010-03-12T09:16:00.001+01:00

WATCH THIS SPACE!!!

Her kommer det i løpet av dagen et lite gjennomtenkt og kunnskapsfattig tips til hvordan Tippeligaen kommer til å se ut når den er ferdig!

Fleibete Abekatt

2010-03-11T17:17:00.001+01:00

Tobin Tax?

2010-03-11T09:47:00.004+01:00

Europaparlamentet stemte for her om dagen, men land i Rådet kan legge ned veto tror jeg. Det er en ganske stor sak ettersom man ønsker at Tobin-skatten skal gå direkte til EU. Altså skatter banker til EU. Det er kontroversielt.

Sjekk denne videoen for:

Et av argumentene mot er at et unilateralt trekk fra EU sin side kan jage bort business. Jeg har på følelsen at det ikke går i gjennom, men spennende er det!

Interessekonflikt

2010-03-11T08:22:00.003+01:00

Denne dama,Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen, er jo en vandrende interessekonlikt. Jeg vet ikke hvordan det funker, men hastesaker på oppdrett? Det høres ikke riktig ut. Lenge side vi har hørt noe om lakselusa forresten.

"Også i verdens rikeste land" aka "Gi Carl og Siv en sjanse!" 10.03.10

2010-03-10T23:27:00.003+01:00

Apropos infrastruktur. Æææsj. Rart at drikkevannet er like rent som vannet man får kjøpt på flaske, men men. Det er bare å stemme FrP ved neste valg + bruke litt av oljefondet for å fikse det.

Veier og Kleppa

2010-03-10T14:37:00.004+01:00

Rapporter kan melde om en alt for liten satsing på infrastruktur i dette landet. Det er litt søkt om man skal tro Leif Helland og Rune Sørensens forskning som viser at mye av det offentlige veibudsjettet er politisk bestemt. Det provoserer meg litt at det er en Senterparti-representant er Samferdselsesminister mens rapporten sier at vi har satset for lite på "samfunnets hovedpulsårer" i årevis. Akkurat som om hun bryr seg om det - sånn egentlig. Jeg vet at alle partier er like ille, men jeg klarer ikke å glemme Navarsete fra samme parti når hun var Samferdselsesminister - "byggje bruar og tunnele - hahaha" (alt tatt fritt etter hukommelsen). Mens ulykker og manglende kvalitet på hovedstrekninger ble ledd bort og møtt med noe uforståelig mumling.

Så, nå har jeg roet meg. Jeg er offer for populisme av og til.

En økonom som skriver om ting jeg skulle ønske jeg skrev om

2010-03-09T12:10:00.004+01:00

Peter Leeson. Han har blant annet skrevet en dekl om pirater, braveheartfolk, utviklingsspørsmål og Somalia. I tillegg er han bare tre år eldre enn meg. Jeg sitter bare med den usle bloggen min og kalde masterføtter.

"Også i verdens rikeste land" aka "Gi Carl og Siv en sjanse!" 09.03.10

2010-03-09T12:05:00.001+01:00

Mange norske elever ønkser å studere i et annet land. Er ikke det rart all den tid vi er det beste stedet i verden å leve?!

Flere menn ønsker å bli lærere

2010-03-09T11:45:00.004+01:00

Det er veldig hyggelig at læreryrket har økt litt i status. Samtidig tar det litt av når Dagbladet melder at "Menn stormer klasserommene". Læreryrket er fortsatt preget av å være et tilsynelatende lavstatusyrke. I samme Dagbladet-artikkel trekkes det nemlig frem at en undersøkelse viser at:

[...]av alternativene i spørreundersøkelsen er det bare saksbehandler i offentlig sektor og butikkmedarbeider som kommer dårligere ut på statusoppfatning.

«Slitsomt», «dårlig lønn», «kjedelig», «stress og bråk» er de mest framtredende, negative nøkkelordene nevnt.

Jeg ble litt overrasket av at saksbehandler i offentlig sektor kom så lavt.

Somalia

2010-03-06T13:39:00.004+01:00

I sitt studie av Somalia finn Leeson ut at om en regjering er ille nok så kan den ha negativ effekt for landets innbyggere. Somaliere er, som artikkelen heter, Better Off Stateless.

Abstract:
Could anarchy be good for Somalia’s development? If state predation goes unchecked government may not only fail to add to social welfare, but can actually reduce welfare below its level under statelessness. Such was the case with Somalia’s government, which did more harm to its citizens than good. The government’s collapse and subsequent emergence of statelessness opened the opportunity for Somali progress. This paper uses an “event study” to investigate the impact of anarchy on Somali development. The data suggest that while the state of this development remains low, on nearly all of 18 key indicators that allow pre- and post-stateless welfare comparisons, Somalis are better off under anarchy than they were under government. Renewed vibrancy in critical sectors of Somalia’s economy and public goods in the absence of a predatory state are responsible for this improvement.

Bilder fra krig

2010-03-06T13:16:00.001+01:00

Fascinerende. Så fjernt fra min virkelighet.

Hvordan morgendagen ser ut vet ingen...

2010-03-06T11:48:00.004+01:00

Ok, unntatt Karl Pilkington. Her er noen bilder og forklaringer av gårsdagens jobber.

Japan

2010-03-06T11:06:00.003+01:00

Vi, som i noen fra klassen og meg, diskuterte Japan her om dagen. Hva er det som er så galt med Japan? Det er helt sikkert ganske mye feil med det landet der, men ut i fra økonomiske analyser og uttalelser skulle man tro at Godzilla virkelig eksisterer (er det ikke i Japan den er?). Teorien om at japanske turister egentlig er statsansatte som reiser rundt for å opprettholde statusen til Japan ble også diskutert. Hovedspørsmålet er der fortsatt: Hva er det som er så forferdelig med Japan?

Økonomi in play

2010-03-06T11:05:00.003+01:00

Litt kul oppsummering av interesser

2010-03-06T01:22:00.005+01:00

Det er snakk om et angivelig forslag om å stoppe alkohol- og tobakksalg ved hjelp av taxfree. I følge artikkelen vil AP ha mer skattepenger, SP vil at flyplassene i dette vidstrakte land skal holdes åpne, og SV ønsker ikke at folk skal fly egentlig. Og jeg som trodde det var helsemessige årsaker bak alkohol- og tobakksavgiftene.

Mobilbruk på verdensbasis

2010-03-06T00:01:00.003+01:00

Her er bare noen land, men det er likevel interessant. Jeg kan avsløre at Puerto Rico er på topp. Tatt i betraktning landets mobilbruk så er det nesten rart at det får tid til noe annet. Verden har søren meg forandret seg mye de siste 10 årene.

Hva påvirker elevens læringsmiljø?

2010-03-05T14:15:00.005+01:00

I følge Elevundersøkelsen som Oxford Research har satt sammen ser det sånn ut:

Det burde jo være grei skuring det her!

Les om rapporten her.

Hjernevask

2010-03-05T10:38:00.005+01:00

Det virker som om hun kjønnsforskeren fra Hjernevask på mandag forsøker å ro seg unna her. Hun fikk mulighet til å uttrykke seg klart om kjønnsforskjeller synes jeg. Det er bra at det blir avdekket når forskere kler seg i keiserens nye klær.

Forresten så ble jeg positivt overrasket av Hjernevask på mandag. Hvor dypt kan man forvente at vanlige folk setter seg inn i komplekse spørsmål? Jeg synes formatet er bra jeg.

"Også i verdens rikeste land" aka "Gi Carl og Siv en sjanse!" 04.03.10

2010-03-04T16:27:00.001+01:00

Syfilisen herjer! Her er det virkelig nødvendig å bruke litt av oljefondet synes jeg!

"Også i verdens rikeste land" aka "Gi Carl og Siv en sjanse!" 02.03.10

2010-03-02T19:01:00.002+01:00

Hells Angels i Norge blir diskriminert mot. Hele 3 av 4 medlemmer er straffedømte. Og jammen blir ikke fisken plaget av forskere.

"Også i verdens rikeste land" aka "Gi Carl og Siv en sjanse!" 01.03.09

2010-03-01T17:19:00.000+01:00

Sauetyver?!

Foredrag av mannen bak boken Free Culture

2010-03-01T17:15:00.001+01:00

Viktig Larry Lessig-foredrag. Vet ikke helt hva han snakker om etter Part 2, men frem til det er det veldig bra!

Overskrift: "Hva kan vi bruke OECD til?"

2010-03-01T15:09:00.005+01:00

Thor Egil Braadland om OECD (den samme personen som ønsker at REMA1000 skal bli statseid):

"Spørsmålet blir hvordan vi kan endre OECD fra å komme med høyrepolitiske anbefalinger som ikke virker - til å komme med venstrepolitiske anbefalinger som faktisk virker? Her er det et meget spennede lerret å bleke framover."

Det minner meg litt om den personen som var så sint Klassekampen fordi de i mindre grad enn før bekreftet hans verdensbilde i sine reportasjer.

Madagaskars tekstilbransje

2010-02-28T11:56:00.003+01:00

Jeg visste ikke at USA hadde trukket tilbake denne avtalen! Trist for dets innbyggere.

Statseid matvarehandel?

2010-02-28T10:58:00.005+01:00

For å få litt større horisont på saker og ting har jeg bestemt meg for å følge med litt på norske venstresideblogger. Noe av det aller første som møtte meg var et kall for å la det offentlige ta over matvarehandelen. Grøss. Her er hva sekretariatslederen i SVs stortingsgruppe skriver:

Det eneste som virkelig kunne gjort vei i vellinga, hadde vært en ny, non-profitt matkjede.

Det kunne betydd mer utvalg og bedre kvalitet, men først og fremst at prisdifferansen mellom produksjonskostnader for produsentene og salgspris ut til kundene hadde vært mye mindre enn de er i dag.

Sannsynligvis burde den vært offentlig eid, av hensyn til målet, og av hensyn til å gi kjeden en finansiell sikkerhet i ryggen.

Så; ved å gjøre matvarehandelen statseid så hadde man fått bedre utvalg, bedre kvalitet og billigere priser. Det er så mye feil der, men det holder vel med et "så rart at det ikke fungerte veldig bra i østblokklandene da".

"Også i verdens rikeste land" aka "Gi Carl og Siv en sjanse!" 25.02.09

2010-02-25T14:59:00.002+01:00

NSB ønsker å kutte antall avganger og la folk ta den presise bussen i stedet. For mange innstillinger? Det er jo enkelt å løse! Reduser antall avganger!

Veldig bra om utviklingsland og privatskoler

2010-02-24T09:33:00.002+01:00

Artikkelen finner du her. Det minner meg litt om Bastiats "What Is Seen and What Is Not Seen". For veldig mange så er ikke gratis offentlig skole "gratis". Private skoler kan altså fylle et behov i mmindre utviklede land selv om de tar betalt fra fattige. De menneskene som velger å sende barna sine på privatskoler blir ikke tvunget til det, men gjør det i hovedsak fordi det er "billigere" enn det grati alternativet.

"Også i verdens rikeste land" aka "Gi Carl og Siv en sjanse!" 24.02.09

2010-02-24T09:05:00.003+01:00

Innlagt med vondt kne - døde! Denne korte historien er faktisk verdt å lese. Det minner meg om at det før i tiden lønnet seg å være religiøs - det holdt deg unna leger.

Snakker Roar Flåthen om samer?

2010-02-23T19:08:00.003+01:00

"Reinholdere" ble inkludert i gruppen som ikke tjener like godt som bakgrunnen skulle tilsi. Kilde: NrK Dagsrevyen.

"Også i verdens rikeste land" aka "Gi Carl og Siv en sjanse!"

2010-02-23T11:33:00.002+01:00

Det er godt mulig at dette blir en gjenganger. Her postes ting som ikke burde skje i verdens rikeste land eller med andre ord ting som ikke hadde skjedd om Carl og/eller Siv styrte landet.

I dag:

50 togpassasjerer innesperret to timer i Oslo-tunnelen i morges.

Om økologisk melk

2010-02-21T23:19:00.004+01:00

Tydeligvis så kjøper ikke nordmenn nok av det. Kilde: Kveldsrevyen på NrK. Tine og noen norske bønder mener dette. De tror ikke det har noe med pris å gjøre selv om økologisk er tre kroner dyrere literen. Det er en prisforskjell på 20 prosent, men det er veldig forståelig at den koster mer. Faktisk var jeg overrasket at forskjellen er såpass liten. Det mer oppsiktsvekkende er at det er Tine som bestemmer prisen. Det var i alle fall det jeg fikk inntrykk av. Om de bestemmer prisen og tjener mer på vanlige melkeprodukter - hvorfor skal de pushe økologisk? Er det politisk bestemt at vi skal kjøpe mer økologisk? Norsk landbrukspolitikk generelt er syk, men verden av norsk økologisk meieriproduksjon tror jeg er enda rarere.

Om "Foreign Aid"

2010-02-21T15:15:00.002+01:00

"The consensus that aid has failed is nearly universal among those who look at the data. Perhaps the most important recent statement of this conclusion is William Easterly’s account of both the history and the evidence on foreign aid (Easterly 2003, 2006, 2009)."

Dette er skrevet av Andrei Shleifer (mao en såpass kjent kar at han er i POLECON-pensumet) i 2009. Det eneste gledelige med dette er at tankegangen min ikke er helt feil.

Morsomme quotes

2010-02-21T10:43:00.003+01:00

"A dog is not intelligent. Never trust an animal that's surprised by its own farts."

Frank Skinner (han ene som synger "Three Lions on the Shirt...")

"True terror is to wake up one morning and discover that your high school class is running the country."

Kurt Vonnegut. Det får en til å tenke litt.

Kvotering på Politihøyskolen

2010-02-18T22:55:00.007+01:00

Denne artikkelen i Aftenposten peker på at det har oppstått et "moralpoliti" innad på Politihøyskolen. Enkelte elever blir mobbet ettersom de kommer inn på grunn av kvotering og ikke tilfredstiller de opprinnelige kravene. Det hele synes å undergrave respekten for yrket. At man kan lempe på norsk- og fysiske krav er betenkelig spør du meg.

Det er en enda en historie å fortelle. I følge tre politistudenter så er det visstnok tre grupper man ønsker å se i politiuniform. Den sistnevnte kom overraskende på meg.

"Hverken Kolstad, Mikael Rahmanian, Simon Haveland eller Magnus Kock fikk dispensasjon fra kravene da de kom inn på skolen. De går i tredje klasse, mens det var i fjor at skolen begynte å gi mange dispensasjoner. Totalt ble 67 av 552 studenter tatt opp på særskilt grunnlag i fjor. Kock peker på at det ikke bare er personer med minoritetsbakgrunn blant disse, men også kvinner og personer fra distriktene".

Med andre ord er det tre grupper som kvoteres inn i polities: Folk med minoritetsbakgrunn, kvinner og folk fra distriktene. Som jeg skrev overfor, det siste overrasker meg. Hvis det er sant så er det mildt sagt overraskende. Samtidig er det utrolig kjipt for de mennesker som er kvinner, har minoritetsbakgrunn eller kommer fra distriktene som faktisk har oppfylt det som kreves for å komme inn på Politihøyskolen.

Kjønnsdiskrimering mot menn?

2010-02-18T07:47:00.004+01:00

I Australia har to forskere i alle fall funnet ut at damer får flere "callbacks" fra arbeidsgivere enn menn med prikk lik CV. Det burde "vi" tåle.

Smart om å lære av andre land

2010-02-17T14:44:00.004+01:00

Hentet fra side 4-5 av Dani Rodriks bok "One Economics, Many Recipes: Globalization, Institutions, and Economic Growth" fra 2007.

"Learning from other countries is always useful[...]But straightforward borrowing[...]of policies without a full understanding of the context that enabled them to be successful[...]is a recipe for disaster."

Hvorfor er "brain drain" bra for Afrika?

2010-02-17T09:32:00.006+01:00

I denne korte bloggartikkelen vises det til fire årsaker til hvorfor brain drain er bra for Afrika:

1) Det er bra for de som drar som får en høyere livskvalitet.
2) Remittances, eller overføringer fra den personen som har dratt, til denne personens familie.
3) Brain circulation - folk kommer altså hjem igjen. Det de tar med seg er nye kunnskaper og ferdigheter.
4) Brain gain - eller Kofi Annan-effekten som det visstnok blir kalt. At folk lykkes motiverer unge mennesker til å tilegne seg ferdigheter.

Veldig interessant denne. Jeg synes den nye spilleren til Tromsø IL symboliserer de to første i alle fall. Han tilfredstiller kanskje ikke Kofi Annan-effekten før han eventuelt kommer til en større liga.

Tore Sanner

2010-02-16T19:12:00.004+01:00

Fy søren så gammel han er! Og fy søren så svak argumentasjon han har. (Kilde: Jeg så ham på NrK 1).

Forresten! Hva sier organisasjonen Tobakksfritt (som Tore Sanner er leder av) til rulletobakk? "Rullings. Kommer senere...". Kryptisk og mystisk.

Fint sitat om planning PART II:

2010-02-15T16:18:00.003+01:00

Fra samme artikkel:

"Market socialism requires a shift in the discipline of economics from understanding the workings of the economy to attempting to plan the economy[...]Economists are no longer students of economy but become active players—engineers who plan economic activity."